Den store stygge krigen i interiør-verdenen....

Det er ikke sikkert alle er klar over interiør-bissnissens store skyggeside, men nå skal jeg fortelle de innerste hemmelighetene og mere til!
Det er nemlig en krig der ute!
Krigen handler om konkurransen om leverandørene, varene, prisene og ikke minst kundene. Selv hadde jeg bestemt meg for å ikke rote meg borti noen form for krig eller våpenbruk, men sånn ble det dessverre ikke.
Det har nemlig landet en langdistanserakett midt i nabolaget mitt. Den hadde med seg en hilsen som gjør at jeg lader mitt nærmeste våpen, nemlig PC'n.
Jeg blogger!
Jeg har nemlig en særdeles utålmodig venninne som går og venter på en lampe jeg får inn i butikken min. Den kommer dessverre ikke på ett par uker, så når denne venninnen alikevel var i Molde i nærheten av denne interiørbutikken, stakk hun likegodt innom for å høre om de hadde lampen der, så hun slapp å vente.
Nei, hun hadde nok ikke den lampen, -men var det hun der inne på Nesjestranda som ventet den inn da? Kom det i en svært lite fornøyd tone. Og når min venninne nevnte at jeg også hadde Sagen Vintage-produkter, kom det fra henne: Ja, hun driver og tar inn sånne ting som vi som har vært i bransjen i mange år tar inn! Hun er jo ny, hun og ingen erfaring med å drive butikk, bla, bla, bla "driver og kopierer meg.." bla, bla, bla....
Jeg klarere ikke å huske ordrett hva venninnen min sa, for jeg kjente bare at det begynte å koke fryktelig i meg! Her ble jeg indirekte beskylt for å ikke ha egen smak, eller sansen for interiør, og for å kopiere hennes varer!!!
MAKAN!
Det er heller ikke lenge siden jeg skrev om den samme personen som var SÅ hyggelig mot meg, sist jeg var inne i butikken hennes, -og hun sa da at det beste var å på en måte samarbeide om valget av leverandører slik at vi ikke har like varer alle sammen. Selvsagt sa jeg meg enig i dette, og gav henne samtidig beskjed om at jeg ikke visst at hun hadde bestilt varer fra Sagen Vintage, da jeg hadde gjort det, men at hun kunne få beholde de, og jeg kutte de ut.
Noen uker etterpå får jeg vite at hun har fått tatt inn varer fra en av mine større leverandører, og uttaler høyt så en god bekjent av meg hører det: Nå får jeg virkelig håpe at ingen andre i Molde får disse varene, for da blir jeg rasende!
Lille, dumme Nina, uten egen smak satt akkurat da svært hjelpesløs midt oppi Romsdalen der en trailer (uten kjetting) sperret veien i halvannen time, mens denne furien av en interiør-krigerske står på messa på Lillestrøm og drar meg med i krigen sin.
Alle som kjenner meg vet at jeg er svært ofte inne på alle interiørforretningene rundt omkring. Sånn har jeg vært i over 20 år.
Etter at jeg begynte min egen lille bissniss, har det selvsagt blitt mye mindre av den slags, siden jeg selv bestiller inn det jeg ønsker meg. Men jeg har vært innom denne butikken to ganger i høst & vinter for å se om flere av de samme varene jeg selger har havnet der, og sjekke prisene. For som jeg sier, kan jeg ikke konkurrere med størrelse på butikk eller sentral beliggenhet, men siden jeg har inntekten min fra annet hold, kan jeg konkurrere med prisen! ;)
Jeg skal ikke ha ett stempel på at jeg er kostbar! -Heller det motsatte!
Varer derimot, klarer jeg utmerket nok å velge ut selv, og jeg gidder ikke å kopiere stilen til andre.
Nei, jeg er altfor sikker på meg selv til det! ;)
Og selv om jeg ikke har drevet butikk i 30 år, så har jeg da vel såpass peiling at jeg klarer å plukke ut noen blomsterpotter og lysestaker! Jeg har tross alt gått noen år på skole og plukket opp litt forskjellig!
----------------------------------------------------------------------
De tingene jeg har tatt bilde av i dag, har jeg ikke gjort fordi jeg har laget ett pent stilleben, -for det er det ikke!
Jeg har lagt ut disse bildene for å fortelle at jeg har hatt sansen for denne stilen i mange år.
Dessverre er Bonytt-reportasjen jeg lenge har ønsket å vise, fremdeles i en perm i Trøndelag (bortlåt til en venninne) men en dag skal jeg vise en stor inspirasjon, og min egen begynnelse.
Bildene er fra en bolig i Bergen som tidligere var ett bedehus, med mengder av gamle broderte mellomverk, gamle kofferter, rosa englepute, og masse grønne planter. Mener å huske at beboeren het Reidun, og hadde en butikk som solgte klær sydd av gamler broderier, (duker, laken og lignende.) nede på brygga...(?)
Derfor har jeg plukket frem noen av mine kjære ting som har fulgt meg gjennom 5 kommuner og 3 fylke, nemlig disse:
Flaskene med kork, speilet, fløtesettet og eggeglassene fikk jeg tak i i 1986 som 13-åring. Duken fikk jeg av bestemor omtrent på samme tid. Flaskene kjøpte jeg i Trondheim da jeg gikk på Sund Folkehøgskole i 1989, og sukkerkoppen fant jeg noen få år senere.

Såpekoppen har jeg også hatt siden jeg var 13-14 år, sammen med en haug gamle putetrekk, dynetrekk og duker. I tillegg tørket jeg roser fra hagen, og fikk gamle blonder av bestemor som jeg pyntet med. Samlingen rommer også en gammel koffert i brunt skinn, jeg ikke finner i flyttekaoset (ett rom i kjelleren) og noen gamle rammer.
Interiør (og hage) har altså vært min store lidenskap så lenge jeg kan huske. Derfor blir jeg ganske frustrert over at voksne mennesker kan komme med sånne uttalelser om noen de ikke kjenner. Denne gangen var det heldigvis til noen som visste bedre, men det jeg nå er redd for er hva vedkommende sier til andre kunder, -folk som ikke har møtt meg tidligere!
Nei, det skal ikke være enkelt når det er krig i den verden du elsker mest.
Syns hele greiene er ganske trisk jeg da, siden dette er en ting jeg har drømt om i mange år, og bruk over 3 år på å realisere. Skjønner jo at jeg har blitt en konkurrent, men hvorfor da ikke gjøre som en sier en skal gjøre,-prøve å samarbeide!?!