Noen tror vel at jeg har møtt veggen, eller henger med hodet i skrivende stund, da det har til tider vært en rar form for stillhet i bloggen min. Litt syt og klaging er vel stort sett det som har kommet herfra, om en ikke ser entusiasmen av å kunne hoppe i en ny seng en gang i fremtiden.
Det er helt riktig at noe har skjedd.
Flere ting, faktisk men selv om jeg blogger om det aller meste i livet mitt, er det bare noen ting man ikke kan smøre utover frokostbordet til Gud og hvermann.
Det eneste jeg kan si at jeg er en lærdom rikere, og at motgangen gjør meg sterkere som person. Innimellom tenker jeg på hvor mye enklere det hadde vært om jeg bare hadde vært ansatt hos noen, -og kunne hver måned bare heve en lønn etter de timene jeg hadde jobbet. Nå var det slik at jeg valgte denne jobben for å kunne bruke mer tid på barna mine, men ting utarter seg ikke helt som en tror alltid. Når pengene uteblir, må man jobbe mer, og da rekker en ikke alt en ønsker på det private plan.
Kunsten er vel å fokusere på langsiktige mål, og nyte de få timene en har fri, og bruke de riktig. Å ha en jobb man tirives med er bra, men å manøvrere unna alle skjærene i sjøen er en utfordring.
Ofte tenker jeg på hvor flott det hadde vært å ha livserfaringene til en 70-åring, kroppen til en 20-åring og utholdenheten til en 10-åring. Dessverre er dette ikke mulig, så man må nok ta til takke med det en har.
Og som man reder, ligger man......
En annen ting jeg tar meg selv i, er at jeg kan aldri redde verden. Og at de som ikke ber om hjelp, ikke alltid vil ha det. Dessverre klarer jeg ikke alltid å se forskjellen på dette, -og har derfor måtte tåle noen slag tilbake.
I hele mitt liv har jeg foretrukket å finne ut selv hvordan folk er, isteden for å lytte til andre. I ungdommen kunne det stemme det bra, men nå som voksen ser jeg klart tendensene til at folks oppfatninger ikke alltid trenger å være så feil. Om jeg for endel år tilbake hadde hørt mer på råd fra andre, hadde jeg nok hatt ett litt anneledes liv nå. En hel del enklere, for å si det sånn.
Det jeg nå må håpe, er at den innebygde staheten min vil være god å ha når jeg nå skal prøve å videreutvikle bissnissen min. Og at de nedturene jeg har hatt i livet, har gitt meg den styrke som trengs når en skal bevege seg inn i ukjente terretorium.
Om jeg klarer å ha nok tro på meg selv, vil vel vise seg, men den som intet våger, intet vinner. Å trave videre på den måten jeg har gjort de to siste årene vil bare være som ett springbrett til å se tapeten sin på virkelig nært hold.
Til dere som datt av lasset her for lenge siden, legger jeg bare ut ett interiørbilde. Enkelt og greit.
Ti slutt en bønn til han der oppe, som skal ha en viss makt her i verden:
Vær så snill å la jeg få det jeg har krav på, og la den hersens snøen ute forsvinne sånn at jeg kan finne ut hvor mange planter som ikke har avgått med døden her!
Ha en fortreffelig påske!
Det er helt riktig at noe har skjedd.
Flere ting, faktisk men selv om jeg blogger om det aller meste i livet mitt, er det bare noen ting man ikke kan smøre utover frokostbordet til Gud og hvermann.
Det eneste jeg kan si at jeg er en lærdom rikere, og at motgangen gjør meg sterkere som person. Innimellom tenker jeg på hvor mye enklere det hadde vært om jeg bare hadde vært ansatt hos noen, -og kunne hver måned bare heve en lønn etter de timene jeg hadde jobbet. Nå var det slik at jeg valgte denne jobben for å kunne bruke mer tid på barna mine, men ting utarter seg ikke helt som en tror alltid. Når pengene uteblir, må man jobbe mer, og da rekker en ikke alt en ønsker på det private plan.
Kunsten er vel å fokusere på langsiktige mål, og nyte de få timene en har fri, og bruke de riktig. Å ha en jobb man tirives med er bra, men å manøvrere unna alle skjærene i sjøen er en utfordring.
Ofte tenker jeg på hvor flott det hadde vært å ha livserfaringene til en 70-åring, kroppen til en 20-åring og utholdenheten til en 10-åring. Dessverre er dette ikke mulig, så man må nok ta til takke med det en har.
Og som man reder, ligger man......
En annen ting jeg tar meg selv i, er at jeg kan aldri redde verden. Og at de som ikke ber om hjelp, ikke alltid vil ha det. Dessverre klarer jeg ikke alltid å se forskjellen på dette, -og har derfor måtte tåle noen slag tilbake.
I hele mitt liv har jeg foretrukket å finne ut selv hvordan folk er, isteden for å lytte til andre. I ungdommen kunne det stemme det bra, men nå som voksen ser jeg klart tendensene til at folks oppfatninger ikke alltid trenger å være så feil. Om jeg for endel år tilbake hadde hørt mer på råd fra andre, hadde jeg nok hatt ett litt anneledes liv nå. En hel del enklere, for å si det sånn.
Det jeg nå må håpe, er at den innebygde staheten min vil være god å ha når jeg nå skal prøve å videreutvikle bissnissen min. Og at de nedturene jeg har hatt i livet, har gitt meg den styrke som trengs når en skal bevege seg inn i ukjente terretorium.
Om jeg klarer å ha nok tro på meg selv, vil vel vise seg, men den som intet våger, intet vinner. Å trave videre på den måten jeg har gjort de to siste årene vil bare være som ett springbrett til å se tapeten sin på virkelig nært hold.
Til dere som datt av lasset her for lenge siden, legger jeg bare ut ett interiørbilde. Enkelt og greit.
Ti slutt en bønn til han der oppe, som skal ha en viss makt her i verden:
Vær så snill å la jeg få det jeg har krav på, og la den hersens snøen ute forsvinne sånn at jeg kan finne ut hvor mange planter som ikke har avgått med døden her!
Ha en fortreffelig påske!
De sier at motgang gjør en sterkere... og om jeg ville brukt den setningen, så tror jeg faktisk jeg ville sagt den til deg.
ReplyDeleteDu har et mot og en stahet som du selv sier, og kanskje det er noe av det heftigeste med deg.. på en positiv måte selvsagt...det du tror på - er det viktigeste.
Å ikke ha tid til det som egentlig er viktigst, barn og familie - er ikke lett å svelge - og utfordringer ligger gjerne i kø.
Nå starter du de langsiktige målene dine, og oppnår du de - som jeg tror og håper du gjør - så vil det komme positivt tilbake på ALLE måter.
- inkl familien. Og da tenker jeg ikke på penger generelt.. men alt.
Det at du har det godt og er trygg på din buisness, at du liker det du gjør - vil igjen gjenspeile DEG som person ifht til omverden, spesielt da sjølsagt - familien :0)
Stå på Nina - jeg har bedt om unnskyldning for det jeg gjorde mot deg, lyve til deg... og røpe ting jeg IKKE skulle røpe. Men ærlig, det er jeg egentlig 100%. Det er bare ikke alltid en greier å svelge kameler.
Jeg vet du vil følge hjertet ditt, gjøre det DU tror på. Det DU ønsker mest av alt.. og selv om du helt sikkert må kjempe med nebb og klør også i fortsettelsen, så er jeg rimelig sikker på at både nebb og klør er klar til avspark når det trengs.
Du ga meg et råd tidligere idag :0) og jeg sender det likeså til deg også... for du - som jeg, trenger både støtte og inspirasjon til hva vi enn foretar oss.
Heldig er den som får venn.. for du ER snill :) og du må aldri glemme det.
Og selv om du var irritert på meg fordi jeg skrytte av deg, så gjør jeg det igjen. Du er et iniativtrikt menneske, og har masse gode sider... som vil hjelpe deg til å nå det målet du nå har satt deg.
Fortiden, den var igår og den er over - fremtiden er i morgen...
(lenge siden jeg har lest bloggen din nå - men dette innlegget falt øynene rett på...)
Og jeg skal foressten be sammen med deg, han med makten - om at snøen skal forsvinne, og plantene fortsatt er oppegående...
Ha en kjempefin påske du også!!
Stor klem! Håper ting går din vei!
ReplyDeleteJeg heier hvertfall på deg!
Hilsen en Synne som også måtte ha klatret noen skjær. :P
Tusen takk! :)
DeleteKlem!
Hei på deg, Nina! Ja, man skulle hatt alt dette med erfaring og utholdenhet etc, men det man ikke dør av blir man visst sterkere av. Sender deg en påskeklem og håper påskeharen gir deg latter og styrke, lykke til med dine langsiktige mål!
ReplyDelete;) Jepp, puster fortsatt! ;)
DeleteTakk for det!
Påskeklem!!
Hei Nina. Jeg er inne på din blogg for første gang, jeg er ingen blogger selv men liker å sufe på hva som er der ute. Har lurt på mang en gang om verden er slik som de fleste bloggerne legger frem livene sine. Står opp og lager hjemmelaget frukostbrød før ungene går på skolen, vasker, baker, strikke, hekler, maler og ommøblerer før klokka har passert 12 på formiddagen. Er dette den egentlige verden? Syntes det var så flott at du "la kortene på bordet" for jeg vet også at livet ikke alltid blir slik som vi kunne tenke oss. Har også bedt til Han der oppe om hjelp til å komme over ting og tilgi mennesker, og med tiden så blir sårene leget, men du må også hjelpe til selv. Lykke til videre i livet Nina, og gled deg over det nye livet som spirer under snøen.
ReplyDeleteGodt å lufte tankene sine innimellom, datt på ingen måte av lasset..
ReplyDeleteUtholdenhet er noe jeg ønsker meg hver dag, uten å gå inn på hvorfor jeg sier det, vet jeg at jeg selv *har det som jeg tar det*, egencoaching hver eneste dag, det er kun jeg som kan gjøre noe med det osv.....
Vet ikke om du skjønte hva jeg ville si her..
Men du sier du har stahet, det er en god egenskap. De fleste tror lite på seg selv, og det er da en må bygge opp seg selv opp, alle kan mer en de tror, (coaching til deg selv hver eneste dag), sett deg små mål og gjennomfør disse, så nye mål osv....
Uansett dette klarer DU !!
Fortsatt god påske.
Klem klem
Lykke til med alt og du får det sånn som du vil ! Godt å høre at du er et menneske med alt hva det innebærer.
ReplyDeleteSender deg en klem og et håp om en snar vår :)
Bedre sent enn aldri, -svar!
Delete;)
Tusen takk!
Nina
Lykke til uansett hva det måtte være. Motgang gjør en sterkere og man kommer seg opp igjen, dette har jeg erfart gang på gang, selv de gangene det har vært så svart at jeg egentlig ikke har sett noen mulighet for å fortsette videre.
ReplyDeleteHei!
ReplyDeleteLykke ti uansett hva det måtte være. Virker som du er ei jente som har stå-på-vilje og bruk den nå:)
Masse varme klemmer!
Klem Merete
Er det ikke i de tøffe stundene man finner ut hvem som er ens ekte venner og hvem som ikke er? Møtgang er tungt og vanskelig men man lærer gjærne av det og etterhvert stiller man sterkere. Det er bare ikke så lett å se det der og da. Jeg håper at buissnissen din virkelig tar seg opp og at du får mer tid til barna og familien din. Lykke til.
ReplyDeleteVarme tanker til deg.
Happy Easter <3
ReplyDeleteAS (Finland)
Det er viktig å gjøre som deg, vurdere livet. Det blir ikke alltid som planlagt, men vi er de vi er fordi vi har gjort våre valg. Noen lure andre mindre lure. Jeg har fulgt deg og bloggen din i lang tid, og regner med det er futt nok i deg til å greie å videreutvikle business'en din videre. Det kreves mye, men når det lykkes er det flott. Er selv i oppstartsfase med eget møbeltapetsererverksted og nettbutikk og håper å stå på egne bein i løpet av noen måneder. Lykke til.
ReplyDelete<3
ReplyDelete<3 <3
Delete