En hel måned med sol og pent vær, som jeg har skimtet fra vinduet bak all pappen på jobb.
I løpet av denne måneden har jeg jobbet så mye at jeg har spurt meg selv flere ganger om det er slik jeg vil leve livet mitt, -og se barna mine når de står opp, og når de legger seg.
Jeg tror jeg vinner premien i årets mest elendige mamma, og har konstant dårlig samvittighet.
Neste år LOVER jeg å trappe ned på jobbingen. Heller mindre salg og mindre skatt å betale, enn å slite seg ut fordi Staten skal ha større og større del av kaka. Jeg får jo angst bare ved å åpne mailen min, og se alle henvendelsene jeg ikke har rukket å besvare den siste uka, men hva er viktigst da? -Å få en ekstra time med barna, eller at Fru Hermansen får vite om jeg kan skaffe sengegavl formet som hodet på en Yorkshire terrier, akkurat nå??Da jeg startet firmaet mitt ønsket jeg å kose meg med jobben, og ha den mer som en hobby, men det tok visst litt av. Nå savner jeg å ha tid til å pusse opp gamle møbler, sy og lage ting. Det rekker jeg ikke lenger, for mail og regnskap tar resten av fritiden min. En kommer også til en grense hvor mye kroppen faktisk tåler, og jeg kjenner at jeg ikke kan fortsette på samme måten i lang tid fremover.
Ellers har jeg det ganske bra.
-Tror jeg! ;)
Du skriver i alle fall godt og tar nydelige bilder :) Forstår godt at du kan ha behov for litt flere timer sammen med familien. Vanskelig å finne akkurat den riktige fordelingen. Flott at det "har tatt av" på jobben likevel, det tyder jo på at du gjør det bra. Lykke til fremover. Hilsen fra Liv.
ReplyDelete<3
ReplyDeleteFå det ut.. Noen ganger kan det gjøre godt å syte å klage litt.. Jeg beundrer deg som kommer deg avgårde på jobb i det hele tatt, for med den utsikten er jeg usikker på om jeg hadde klart å løsrive meg. Lykke til..
ReplyDelete