Loftsgangen

Fikk en gledelig nyhet fra familien i dag, og irriterer meg grønt over at jeg ikke er i Fræna og feirer så smått sammen med de nå. Det blir for personlig til å publisere det her, men som jeg pleier å si: Alt ordner seg for snille piker! ;)
Så nå håper jeg at den neste saken går like glatt! :) (langt opp og fremme...)
Nå trenger jeg bare å bli bra i skulderen min og få opp motivasjonen til å være litt effektiv og produktiv igjen. Skulder og nakke har en tendens til å låse seg når det blir for mye motbakke, men jeg lever i troen på at alt vil gå bra til slutt. Det har gjort det hittil i livet mitt, og så lenge jeg ER snill pike! ;)

Disse jentene ser også ut som snille piker, der de står og ser utover sjøen. Den minste jenta er mammaen min, og den andre er tante Lillian. Bildet tegnet jeg etter ett gammelt foto for noen år tilbake, og jeg syns det passer så godt oppe i loftsgangen min som har gammelt orginalt panel.
(for lokale kjente er øyen mindt på bildet Svansholmen, det største fjellet i bakgrunnen Kvannfjellet i Fræna)

Fargen på veggene er faktisk utrolig lik den opprinnelige, enda jeg kjøpte den før jeg fikk nøkkelen til huset. Den heter forresten Filippa (Jotun) om noen lurer på det, og er ganske dus grågrønn.

I mangel på passende gardin, sydde jeg i all hast en av rester og ett blondeverk jeg laget med tanke på ett barnesengesett. Litt barnslig da, men pytt!

Utenfor vinduet skimtes huset til min eneste nabo. Bor ganske skjermet her oppe, ellers og kan faktisk gå naken i store deler av hagen. (foretrekker å ha truse på da, men det er ikke alle som kan valse rundt i hagen i string el.)