Nina på krigsstien!

Nina sitter å prøver å roe seg ned, men det koker innvendig.

Egentlig er det utrolig mange ting å være fornøyd over i dag, for ENDELIG har den første rosen og de første storblomstrede klematisene begynt å blomstre. Det har vært mitt livs kaldeste sommer hittil, og jeg er forferdelig lei av møkkavær og ullsokker.

En annen positiv ting er at det ser ut som jeg klarer å berge det gamle epletreet mitt, som her flyttes til fordel for garasjetomt og parkeringsplass.
Etter mye om og men, fikk vi omsider parkert det på ett passende sted, og jeg gleder meg til å få skikk på denne delen av eiendommen også. Det har nemlig stått 7-8 paller med skifer her, som skal samles i garasjetomta når denne er ferdig oppgruset.

Andreas gruer seg til jobben med å legge steinen opp på taket igjen, og ser seg ikke syn med å begynne med det i år, derfor er det greit å få en skikkelig lagerplass til de, så pallene ikke råtner eller samler sneger....

I Paradiset kryr det nemlig av de, dvs hovedsaklig på ferie-eiendommer og i utmark, men noen vil også inn....

(møkkede trapp pga mye grisearbeid ute)

Sneglene er også en av grunnene til at jeg er så forbannet i kveld.

Nesten hele nabolaget er aktiv i sneglemyrding her, og for få kvelder siden hadde vi felles Nemaslug-aksjon. Dette skal vi gjenta om noen uker, noe jeg ser på som svært positivt både for fellesskapet og for kampen.

To dager etter aksjonen fikk jeg en gravemaskin-eier til å jevne området nedenfor huset vårt med maskin.

Dette området er yngleplass nr 1 for sneglene, da området i mange år er brukt som dumpingplass for hageavfall for flere. Tidligere eier solgte eiendommen til Statens Vegvesen, fordi hun var så lei av at utmarken hennes ble brukt som fylling. Hun hadde ikke lyst til å klage siden hun ikke er fastboende her, og ønsket ikke å bli stemplet som ei sytskreppe når hun var her på ferie.
Området er nå regulert som friområde, men det egnet seg dårlig for det økende antallet av barn her til å leke der pga dumpingen. Siden vi (Andreas og jeg) har lov til å felle alt som vokser opp og skjermer for sjøutsikten vår der (tinglyst skøte fra 1932), tok jeg i fjor kontakt med Statens Vegvesen og sa fra at vi ville felle krattskogen, og ba om tillatelse til å fylle området med masse, for så å jevne det utover og så i plen.

Dette var selvsagt helt i orden, for de ønsket at det skulle se skikkelig ut der. (Da vi flyttet hit lå det til og med slengt ett gammelt hundehus der nede, samt en del annet søppel i tillegg til hageavfallet)

Dessverre rakk vi ikke å få dette til i fjor, fordi det var så stor etterspørsel etter gravemaskinene i familien min, derfor leide jeg en til å gjøre jobben nå. Og dette betaler JEG.

I går gikk jeg fornøyd for å skue jobben, og kontanterte at det ble ikke så værst, men jeg må selvsagt gå over for hånd å krafse bort stein og jevne til etterpå. Frydet meg stort over alle de hundrevis av brunsnegler som lå der begravet under flere tonn med masse, for han hadde tatt bort komposthaugene og begravd de dypt under jorden.

Jeg gledet meg til å få jevnet til, og fjernet resten av gress og bregner, samt lettere knerte resten av sneglene. Så i kveld ruslet jeg ned med saksen min igjen for å klippe de litt.

Men hvilket syn var det som møtte meg?

Joda, der lå det plutselig en diger haug med plenklipp, rett ved siden av området jeg hadde fått nesten ferdig!!!

Er det mulig, tenkte jeg!?

Er det virklig mulig?!!?

Først gikk jeg en runde ned til huset som hadde nyklippet plen, men huset har ikke fastboende, og det var tomt som vanlig. Så gikk jeg litt rundt og var nesten på gråten, så skuffet var jeg. Denne gravejobben koster meg nok flere tusen, og enda må jeg jobbe i timesvis for å få bort kratt og stein, og så kommer utgifter til plenfrø ++ for ikke å nevne all Ferramol og Nemaslug jeg har brukt her tidligere! (noe jeg nok ikke er ferdig med enda)

Jeg gikk ett stykke opp, men så snudde jeg, gikk ned og hentet bio-avfallsdunken til nabohuset og stappet alt gressklippet opp i denne. (det var ikke plass til riktig alt, men nesten)

Jeg hadde tenkt å legge det i en haug midt på plena, men da ville det jo fremdeles mate sneglene....

Etterpå skalv jeg av redsel for hva jeg hadde gjort, men staheten i meg, og troen på at jeg gjør en god ting med å forvandle dette området til en park, (det er jo det som er intensjonen) gjør at jeg enda ikke har gått ned å hentet gresset (for jeg kan jo bruke det til å dekke beddene mine med i min egen hage) Og jeg tenkte at vedkommende har jo ALDRI spurt om å få lov til å dumpe avfall der, ikke i dag heller etter at det tydeligvis hadde skjedd store forandringer der.

Kan forresten legge til at det siste jeg ba Andreas om før jeg dro på jobb i dag, var å ringe vegvesenet og be om at de satte opp ett DUMPING FORBUDT skilt der!

Hva syns dere jeg burde gjøre? (PS jeg vet ikke hvem som eier huset, og det er tydeligvis svært sjeldent folk der)

De som skjønner hvor viktig hagen er for meg, forstår også hvor mye det betyr å redusere ankomsten av flere brunsnegler hit. Jeg tror jeg kan sammenligne det med om de fotball-intresserte gjentatte ganger gjennom en kamp opplevde at en diger fugl kom og snappet ballen, for så å stikke av med den i en rasende fart. Eller utallige hakk i DVD platen for de film-intresserte.

I tillegg bruker jeg utrolig mange tusen på hagen min hvert år, og jeg har mange sjeldne godbiter som enten er dyrket frem fra importerte frø, eller tatt inn via dyre importer.

I bakgrunnen på bildet under, skimtes området jeg har fortalt om. Dette er også det jeg ser fra vinduene mine.... (bildet er tatt nede ved dammen.

Dammen, ja ble den første irritasjonen denne uka. Jeg hadde konstantert at vannet plutselig hadde blitt ekstremt grumsete, men trodde det skyltes mitt gjemopplivningsforsøk av villvinen min, som hadde solt seg på plena i noen dager (anbefales ikke....) Uten jord, vel og merke....

Men etter nærmere ettersyn så jeg plutselig at det lå diverse bladverk der også, som ikke hadde kommet dit av seg selv, og en brostein. Og der var enda en brostein, -og enda en.....

Hmmmm.....

Så på tirsdagskvelden måtte jeg bare brette opp ermene og vaske dam. Derfor er det litt lite vann på bildet over. Skal lage mer beplantning på kantene før jeg fyller opp mer.
Stakkars fisken!

Trenger ikke nødvendigvis å ha blomster for å få en fin hage! :)

Denne riddersporen sådde jeg i fjor. Se så spesiell farge, ser like skitten ut som fingrene mine, jo!

Ikke så mye som blomstrer for øyeblikket, men mye som står med store knopper etter de siste to dagenes varme.

Jeg har en liten følelse at jeg snart vil feige ut og hente opp gressklipp fra naboens biodunk, -for jeg skvatt som bare det nå, når en annen nabo trillet søppeldunken sin på plass etter morgenes tømming.....

Eller kanskje jeg skal ringe avisa.....

(da må jeg i allefall ta dunken først!)

Her er forresten den ferdig utgravde oppstillingsplassen (ikke pukket/gruset) som vi forhåpentligvis en gang kan bygge garasje på -om vi vinnre i lotto!

Det var uansett godt å tømme hodet, selv om man publiserer det for hele verden. Så gjenstår det å se om jeg får sove i natt.....

Skal prøve å drømme om min herlige doble syrin. Den lukter like deilig som den ser ut til å gjøre!

Hva syns du jeg bør gjøre?