Fulle søppebøtter og trange postkasser....

Først vil jeg gjerne takke Line Cathrin for å lage ny header til meg, -siden Antibloggeren i går nevnte at hun var så lei av den! ;)
Hun har forresten i dagens innlegg laget en nydelig krans som Antibloggeren dessverre ikke får til jul. Disse rosene er kjempeskjønne, og det er SÅ kjekt å se noe nytt her i interiør-bloggeverdenen, for det er faktisk ikke hver dag en finner noe nytt.

Etter min mening så mener jeg at litt konstruktiv kritikk er sunt, men å valse over navngitte personer med vernesko og isbrodder kan vel være litt i det meste laget for enkelte å svelge. Selv har jeg nok mange meninger som jeg ikke blogger om, men det er fordi jeg ønsker smilende lesere, ikke sure. Det er etter min mening nok av bedritenhet rundt omkring i verden, så derfor fortsetter jeg rosa bloggen min, jeg. Jeg har tross alt drømmemannen, og verdens søteste barn, ekte sukker i sukkerboksen og en blomstrende hage året rundt.
Akkurat nå er det isrosene som dominerer, men hos den lykkelige Nina er disse også vakre.
For å si det sånn, så opplever jeg såpass mye kjedelig eller negativt i hverdagen at jeg må få lov til å være positiv i bloggen min. Ikke alt egner seg i en blogg, men single, barnløse Magnhild er hjertlig velkommen til å ta klesvasken for meg en uke, støvsuge mitt grusomme bad, eller rydde på rommet til tvillingene som bruker gulvet sitt som skittentøysdunk.
Klokken ni (på kvelden, selvsagt) på lørdag vasket jeg gulvet i stua, kjøkkenet og i gangen. Nå ser kjøkkenet ikke ut som det har vært vasket på en måned....(og jeg tørrmoppet senest i dag!)
I går ble det knust to glass her i huset, i dag bare ett. Dunken med glass og metallemballasje må tømmes to gnager pr uke, og vi fyller minst 5 bæreboser med plastavfall. Fremdeles må samboeren sette murstein på lokket til restavfallsdunken den siste uka før den blir tømt.
I tillegg kan jeg nevne skotøy, jakker, dresser, votter og luer som hver dag går ut av skapet og ikke finner veien tilbake selv. Så vi går der og maser, maser og maser:
"-Plukk opp etter deg!"
"-Det va itj æ, det va Maria!"
"-Nei, det va det itj, -det va Nathalie!"
"Næhæi! Det va det ikke, slutt å lyg!"
Og sånn går dagene....

Forøvrig VELDIG spennende å lese om, og like tamt å blogge om.
Nei, bloggen må være min lille pause fra det kjedelige, og da må jeg ha GLEDE!

På fredag sørget den positive delen av bloggen min for at jeg fikk en pakke i posten.
Den stammet helt fra Spania, og inneholdt armatur til det nye badet mitt.

Det er koselige Kirsten som har sendt meg det, og hovedgrunnen skyldes at hun har blitt fast leser av bloggen min, og fant ut at jeg lette etter ett fint armatur som ikke var i krom.
Kirsten liker å lese Ninas glade budskap, og hadde nok ikke sendt så mange armatur til Magnhild, om hun hadde behøvd noen da. Mulig hun kunne ha fått en brannhydrant med kun kaldt vann, så ren skulle hun nok ha blitt, uansett.
Spania hadde ett litt bredere utvalg enn IKEA der jeg vanligvis handler (Hva, finnes det andre steder også?? Hvor??? ) og denne serien har flere deler som jeg sikler etter.

I tillegg til krane, fikk jeg også en vakker smykkegave, denne boken som er basert på TV-serien med datteren hennes, Monica Øien, og en haug med spanske interiørblader.
Så når jeg kan senke skuldrene og hører kirkeklokkene ringe julen inn, så vet jeg hva jeg skal gjøre.

LESE, og nyte alt det hvite i rundt meg....
;)
Tusen takk, Kirsten og Line Cathrin!