Angst....

Halleluja!
Over halve dagen har gått med til noe jeg overhode ikke hadde lyst til, eller noe igjen for, men hva gjør man ikke for å prøve å gjøre de rette tingene for de man er glad i.
Uansett gav dagen meg noe positivt, nemlig dette fatet.
Passerte Indremisjonens bruktutsalg der dette sto utstilt i vinduet og ropte på meg.

Jeg har lenge ønsket meg ett stettfat med bølgede kanter, og dette var jo ikke så værst. Fikk det også utrolig nok helt med meg hjem også, tross for å drasse det med meg rundt halve byen.
Om ikke samboeren kan finne seg en arbeidsbil snart, så tørner jeg, for jeg har hatt egen bil i 20 år til høsten, og ikke uten bil i mer enn en dag.  Skulle egentlig ta bussen til byen, og kjente at jeg fikk hjertebank bare med tanken.

Buss er forferdelig farlig, for den kan jo gå fra deg, eller la være å slippe deg av.

Først må du være sikker på at du rekker den, så jeg møter alltid opp 20 min før den skal komme. Når jeg syns jeg har stått altfor lenge, får jeg lettere panikk, for jeg tror jeg har mistet den. Om man da omsider er så heldig at en klarer å komme seg på, sitter man og nistirrer ut vinduet for å være helt sikker på at man klarer å komme seg av på riktig sted. Hjertet slår i 120 helt fra man drar hjemmefra, -om man i det heletatt klarer å komme seg ut. Man kan jo liksom utsette det meste til neste uke også, -kanskje man kan bruke bilen sin igjen da? (Som mannen bruker på jobb)

I dag skjedde det også ett av guds under, for under en time før bussen min skulle gå, ringte Idun og lurte på om jeg var hjemme (I nød for noe livsnødvendig fra butikken min!)
-Ja, jeg er hjemme, -men du skal ikke tilfeldigvis til byen i dag? (*haha*)
-Jo, jeg skal til frisøren med datteren min om en halv time.....
!!!
-Får jeg haike??
;)
-Jeg løper gladelig strekningen Roseby-sentrum, bare for å slippe å ta buss!!!
Så egenlig tror jeg at Idun reddet livet mitt i dag, -og bonusen ble ett flott stettfat.
Møtet gikk som forventet, -helt ræva, men jeg velger å tenke positivt. 

En eller annen sa til meg en gang at om jeg klarte å "se" ønsker og drømmer som visjoner i hodet mitt, ville de engang bli virkelige.
Stort sett har dette gått bra, men jeg kuttet ut ønske om privatfly for endel år tilbake, for det hadde blitt så ekstremt trangt i hagen min. ;)
Mann, barn, hus, bil, båt, butikk og leilighet i Tyrkia++ har blitt virkelige, men ikke alt er like strøkent enda, -som huset og butikklokale, -men de aller viktigste er det jeg ikke blogger om.

Det er noen som lurer på hvor mye vaskerommet vårt kostet, etter forrige innlegg.
Vi gjør som så når vi pusser opp: Sparer på kvitteringen, og glemmer de etterpå. Vil IKKE rekne over alt.....!
PS veggene er lektet ut og etter-isolert fra yttersiden. Gulvet er nok det dyreste, for der var det kun dragerne som sto igjen etter rivning, så alt er nytt. Selvsagt varmekabler.
Spottene i taket er montert fra oversiden, oppe på kryploftet. Vi har også gjort alt selv, med litt hjelp fra min murer-stefar og rørlegger-kompis + el-mann.

Jeg har derfor overhode ikke snøring på hvor mye vi har brukt, men vet bare at alt blir dobbelt så dyrt som det jeg tror, selv med rabatter på mye av materialet.