Slenger med leppa igjen!

Jeg tror jeg er fra en annen planet.
Iallefall en annen planet enn utgivene av bladet Rom123.
Det har aldri vært mitt favorittblad, og jeg kjøpte vel kun det første og mulig det var det andre, eller det tredje nummeret de gav ut, før jeg fant ut at dopapir var mer spennende.

De har nå laget en artikkel om hva de hater ved interiør, og hatlisten som er utarbeidet av interiør-elskere og eksperter fra bransjen. Disse har sammen funnet ut at  barokktapet, Liverpool-sengetøy, veggord og brunlaminerte reoler fra 70-tallet..... (Her finner du artikkelen!)

Selv om jeg ikke kaller det jeg trykker nærmest hjertet Shabby Chic, syns jeg at det er litt ille å si at denne stilarten er helt ut.  Mange vil nok trykke den til sitt hjerte i årevis enda, -kanskje også livet ut.
For noen er dette ikke en trend, men en livsstil.
Å omgi seg med ting som trykker på enkelte nerver fra barndommen er da ikke moderne, men har noe med personlige verdier å gjøre, ikke mote.

Når jeg kjøper meg ett hus bygget i 1920 talls-stil, akter ikke jeg å innrede den med tunge barokk-møbler eller moderne retro. Nei, grunnen til jeg velger tidsepoken 1920-40 inne i  huset mitt, er fordi jeg valgte nettopp dette huset.Jeg liker stilarten, og vil ha alt så gjennomført som mulig. Hadde jeg ønsket meg ett retro-hjem, hadde jeg kjøpt noe fra 1960-tallet, eller litt senere, og om jeg insistert på moderne minimalisme, hadde jeg nok bygget nytt.
Jeg kommer aldri til å gå på Bohus eller IKEA for å kjøpe noe annet enn sofa og madrasser av møbler. Når jeg velger interiøret mitt, etter hvert som jeg har råd, velger jeg ting jeg syns passer inn, eller inventar jeg drømte om å eie for 20-30 år siden. Klart pynt og stæsj vil variere noe, for litt forandringer må en vel ha, men selve hovedinventaret ligger der oppi hjernen min, som bilder fra barndom og tidlig ungdom.

Det er derfor jeg kjenner jeg blir så provosert når jeg leser sånne dommer over hva som er in og ut. Jeg ser på meg selv som ingen av delene, men det er vel kanskje begrepet Shabby Chic som kommer nærmest som uttrykk....

Når Rom123 legger ut bilder av puter med strømledninger, og lamper som ser ut som kaniner, blir jeg helt latterfylt. Puter med reinsdyr på, eller som ser ut som vedkubber, for ikke å snakke om all den skogen de skal dra inn i stuene våre. Jeg la merke til at den ene designeren, -den av disse ved-putene var tysk, men der har de vel ikke så mye skog at de trenger vel påfyll. Jeg som derimot er samboende med en skogsarbeider og har omtrent sagflis i dusjen, syns at skogen passer best i ovnen og der den kommer fra.
Helt i orden. Kos dere med dyrene og skogen i stua, så snakkes vi om det om noen år. Trender kommer og går, og til slutt havner de på disse hat-listene de også.

Selv har jeg funnet ut at inne i Nina der er det noen elementer som jeg må bygge på for å få en harmoni i livet mitt. Med denne harmonien trenger jeg ikke å titte på nyskapende designere og tenke at dette blir det neste for meg. Klart litt kan vel endre seg, men jeg er sikkert litt kjedeligere enn alle andre....

I nesten 20 år drømte jeg om en svart jernseng, før jeg fant en hos IKEA i 2000. Det er nå 30 år siden jeg fant ut at dette var noe likte jeg, og for 30 år siden var jeg 8. Lurer på hva interiør-ekspertene sier til det??

I 1992 var jeg 18 år og fikk se toalett-kommoden til mora til min daværende kjæreste. Denne fikk jeg nok aldri ut av hodet mitt, og nå eier jeg en selv. Jeg fant den på FINN i Arendal,  og tilbød selgeren 700 kroner ekstra for at hun skulle orke å emballere den og sette den på en palle.  Så fikk jeg ett fraktfirma til å hente den for meg. Det var heller ikke gratis, men jeg måtte ha den!
Denne kom nå på onsdag, og jeg er SÅ fornøyd!

Min nye toalett-kommode som skulle på rommet til jentene, men så var den så fin at jeg tror ikke jeg klarer å  sette den der (Tenkt om de ødelegger den!)

Våren 1990 var jeg på Ylvingen på besøk hos besteforeldrene til en annen kjæreste, og fikk se ett hvitt pidestallskap som sto oppe på loftet der. Dette falt jeg bare sånn for at jeg aldri klarte å glemme det. Den dag i dag, kjenner at jeg må ha ett!  Jeg har lett en stund, og latt flere gå foran nesen på meg av ulike grunner, men snart håper jeg at det vil komme skap som vil flytte til Paradiset, og bo her hos meg.

Bildet er tyvlånt fra bloggen til Mette, Romantikk-takk, og skulle hun bli lei av dette skapet en dag, vet jeg av ett sted det passer...;)

Sånne historier har jeg flere av, men jeg kjenner jeg bare sporer av fra mitt egentlige budskap. Jeg mener at du bør være mer tro mot deg selv, og foreta egne valg, da vil du ikke bli lei så fort. Det er ikke alltid så lett å bytte ut oftere enn pengeboka ønsker det, nemlig.  Hovedgrunnen til de skiftende stiltrendene er handelsstanden og designerne. De skal jo hele tiden fornye vareutvalget sitt, og komme med nye fristelser. Dette innrømmer høna som eier egen butikk. Bissnissnisse??
Øøøæææ.....

Hva tror så jeg om fremtidige trender, jeg som er utdannet aktivitør, og har praksis fra gartneri og må vel da sitte inne med meget høy kompetanse på dette planet (*ler*)  For noen tanker har jeg da ;)

Jeg tror at gråtoner i interiøret og mere bruk av jernvitrol på treverk, vil øke, også bruken av metall.
Innslag av farge på møbler vil også holde det gående, og kanskje noe grovere teksturer på møbelstoff og liknende. Jeg tror ingen kommer til å lete etter telefonbenker og gardinbrett ala 70-tallet, mens etterspørselen av ny-produserte varer som ser gamle ut, vil være der så lenge det er populært med gamle ting. Dette henger naturlig sammen med prisene på gammelt og antikk. Trenden med gjenbruk vil heller ikke forsvinne enda, og nettopp dette med gjenbruk lar oss lettere sette et personlig preg på vårt hjem, noe enkelte er svært opptatt av.
Jeg har inntrykk av at det er mange innenfor denne blogge-verdenen som ønsker å skape seg ett unikt hjem som ingen kan kopiere, nettopp fordi de bruker egen kreativitet og gamle materialer. Dette må være svært provoserende for designere som vil selge sine skaperverk, at helsearbeideren og kassadama på Rema lager seg eget interiør, og ikke legger igjen penger på deres produkter.

Atter en gang vil jeg understreke hvor viktig det er å tenke over hva som passer deg best, og følger egne følelser, ikke bare trender. Til slutt sitter du der med enten en mix av hummer og kanari, eller en  tom konto og kredittkort fult av røde tall........