Klarer ikke å holde kjeft lenger!

I dag har jeg fått høre noe som omtrent føltes som å få en stekepanne av den gode, gamle støpejernssorten i hodet. 

Jeg hadde besøk av en langveisfarende kunde, -og ivrig bloggleser som kunne fortelle at hun via sin beste venninne hadde fått høre temmelig personlige og private opplysninger om meg.....(!)

 Særdeles kjekt, siden omtrent 50% var bare oppspinn!
-og utrolig rart siden en hel del av dette er kun ting som de som står meg nærmest vet.

Ja, for jeg blogger ikke om skoleanliggende til barna mine, -heller ikke om deres eventuelle legebesøk eller mitt forhold til ekser, og utestående gjeld!
-Det får være måte på hva en skal brette ut her på nettet!!

I tillegg kom det frem ting som var helt nye for meg. Litt merkelig siden det var meg det handlet om!

Det er i grunnen trist, at enkelte kan være så grepet av hat og sjalusi at en må koke ihop en skikkelig suppe for å hevde seg selv. Å tenke på at barna mine kan bli mobbet på skolen for dette, eller bli totalt frosset ut, gjør meg helt matt. Den eldste jenta mi er litt over 13 år, og i en veldig sårbar alder. Heldigvis vet jeg at min kjære ikke tror jeg går bak ryggen hans da, men hva andre tror er en helt annen ting, jeg har tross alt ikke bodd her så veldig lenge!

Jeg er ikke dummere enn at jeg legger sammen 2+2 og skjønner hvor dette kommer fra.

Det er bare en person som de siste månedene har drevet og bestilt varer fra mine leverandører, og solgt de videre til mine kunder med tilleggskommentaren: Det er SÅÅÅ mye billigere å kjøpe de av meg, enn hun derre nedi Paradiset!
Og når vedkommende har fått avslag fra leverandører fordi den oppdiktede butikken ligger for nærme min, oppgis en adresse i nabokommunen der det tilfeldigvis bor en gammel klassekamerat av meg. Og han har ALDELES ikke interiørbutikk!!!
At jeg ikke har sagt Nei, jeg nekter å ta imot noe hjelp av deg! -Er vel det dummeste jeg har gjort noen gang. Men når noen kommer smilende inn gjennom dørene mine og lemper kasser, åpner de og kaller dette JULAFTEN, er det litt vanskelig å si nei, også.
Det triste er å få tilbakemelding på at man ikke er takknemlig, og ikke belønner, -for jeg hadde nok sittet her MYE rikere på kontoen om jeg hadde sagt nei. Jeg har nemlig knapt vært istand til å jobbe den siste tiden. Sittet her og grått mine tårer og spurt megselv: Hvordan kan noen være så jævlig?!?
Innimellom har jeg smilt og latt som ingenting, selv om steinen i magen omtrent gir meg brekninger.

Nå sitter jeg her kun rikere på erfaring, og føler meg brukt, utnyttet og lurt, og håper inderlig at de som kjenner meg godt forstår hva de skal tro.
Er det noe jeg virkelig hater, så er det løgner. Det er også en av grunnene til at jeg har en dønn ærlig blogg, og ikke prøver å la alle tro at jeg lever i en søt rosa verden med mengder av fin pynt, gull og glitter.
At jeg innimellom kan finne på å blogge slik som dette, eller dette, er fordi jeg ønsker å bli sett på som en ærlig, jordnær person med sans for humor og selvironi. Det er sånn jeg ser på megselv, -ikke som en som utnytter andre, er utro, eller mishandler barna sine.
Jeg har aldri sagt at jeg er perfekt, og ikke har gjort noen feiltrinn, men jeg prøver virkelig å være god, og lever i troen om at som man sår, høster man.....

Det får være nok for i kveld, så får dere tro hva dere vil!
-Og dere som har måttet vente lenge på pakker og mailer de siste månedene, har vel fått forklaringen sin nå!

Nina i Helvete