Bestemorsstil

Trender og stiler går kommer og går, og jeg har tidligere skrevet at en både bør være millionær og storforbruker for å henge med på alt. 

Jeg driver en interiørbutikk, og må nesten henge med på mye av disse trendene, men må nok styre unna noe av det pga plassmangel, og at det ganske enkelt ikke passer inn med resten av varene mine. 

Men selv om moten svinger aldri så mye, er det en stil jeg trykker tett, tett inntil mitt hjerte, -og den vil ikke forsvinne med det første.....

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle stilen, men for meg selv, så er det "Bestemors-stil", -og da sikter jeg ikke til den oransje tapeten som hun tapetserte rommet mitt med da hun prøvde å være moderne en gang på slutten av 70-tallet! ;)
Min bestemor (mormor) var født i 1913, og vokste opp i en nøisom tid, der en ikke kastet og kjøpte nytt, men tok i bruk det en hadde, pusset opp og lagde mye selv. Jeg bodde de 9 første årene mine oppe på loftet hos bestemor og bestefar, og både mamma og bestemor var hjemmeværende, og jeg diltet mest etter stakken til bestemor.

Bestemor hadde vedfyrt komfyr på kjøkkenet som hun tørket ullsokkene mine på, og grønn kjøkkenvekt som en måtte megle med for å få veid riktig. Sukkeret hadde hun i en rødrosa metallboks det hadde vært bringebærsyltetøy i, og i kjøkkenskapene sto koppene som blandet drops, fra alle mulige serviser og kjøkkener. Bestemor fortalte meg at da hun var ung, og tjente rundt omkring på gårdene, fikk hun alltid en kopp i avskjedgave da hun var ferdig med perioden.

Bilde av typisk norsk vedkomfyr, funnet på Goole.

Mine besteforeldre hadde 3 plassbygde overskap på kjøkkenet, og en laaaaang kjøkkenbenk jeg har tilbragt mange, mange timer oppå. Jeg var også inne i skapene, og lagde hus, og fikk dra frem alle kasserollene og spille "slagverk". Jeg fikk vel egentlig lov til det aller meste, -litt fordi bestemor var utrolig snill, men også fordi det var så synd på meg, fordi jeg vokste opp uten far.
Sistnevnte fikk jeg derimot aldri høre da, men mamma har sagt at det var mang en gang hun var oppgitt over akkurat dette. Pappa gikk bort så tidlig, at jeg ikke husket han, så han var vel ikke noe savn da jeg var liten. Jeg hadde jo både mamma, bestemor og bestefar, samt spreke besteforeldre på den andre siden, og en haug med tanter og onkler.

Men det var stilen jeg skulle blogge om, ikke alt det andre.....

Huset til bestemor og bestefar var ikke så innmari gammelt, bygget i 1955, eller noe rundt der, men dette var det andre huset mine besteforeldre bygde, og flere av møblene og inventaret var eldre.
Sengen til Leon, var kjøpt brukt til min mamma i 1952. Nattbord og kommode var noe min onkel kom hjem med. Vet ikke når, men onkel Asbjørn er 15 år eldre enn mamma, så det kan hende det var på 50-tallet? Disse pusset og malte bestemor til meg da jeg var ca 5 år, og en ser de jo på bildet jeg la ut i går.

Budalsstolen er en av to som jeg fikk da bestemor døde. Den ene var da ødelagt, men jeg fikk en til å dreie en ny fot til den, så nå er den god som ny. Bestemor og bestefar giftet seg i 1937, så mye av det de hadde fikk de i bryllupsgave, samt ble anskaffet da.

Stilen er enkel og slettes ikke flott, men for meg er den søt og kjær, og det samme gjelder kopper og kar, sinkbøtter, øser og håndarbeid fra den samme tiden.

Huset til mine besteforeldre hadde malte overflater over alt, + tapet. Trappen vår minner meg litt om den i huset jeg vokste opp, og det var også tregulv der, under belegg eller tepper. Bestemor hadde egenvevde filleryer over alt, og disse brukte hun til det ikke var noe mer igjen av de. Selv har jeg intensjonen med å veve mine egne matter en dag, men jeg må bare
1. Ha plass til en vevstol.
2. Overtale mamma til å "låne" hennes på ubestemt tid....
3. Lære meg på nytt å renne den(!)

Dette bildet fant jeg på en facebook-side som finner fine bilder på nettet, så jeg aner ikke hvor det kommer fra, men stilen er bare SÅÅ "Bestemorsstil"!  Riktignok hadde ikke bestemor sånn fin jernseng, men det hadde Madicken, -mitt store forbilde, på den tiden.

Singer symaskin med håndsveiv, og en kasse full av "fanteblonder" hadde også bestemor. Fanten var omreisende, som solgte ting på dørene før i tiden, men det var ikke mye blonder igjen etter at Nina flyttet.... ;)
Ellers kan jeg nevne tynne blondegardiner, pelargonium i vinduene, vribrytere til lamper, spiskammers og kaffe av ulike kopper. Dette er ting som er varmt, koselig og bare hjemme. Ting jeg ikke ønsker å kvitte meg med, for det blir som å kvitte seg med ett godt barndomsminne.

Det er synd jeg ikke har bilder fra mitt første barndomshjem her, men håper at mine beskrivelser danner noen bilder i ditt indre.

Så når trender og stilarter svinger fortere enn lille Nina henger med, så får jeg trøste meg med at jeg er mest umoderne på hjemmebane ;)