Hagen min 17 mai.....

Det har vært så kjørlig de siste ukene at jeg har ikke brydd meg om å plante så mye i krukker til nasjonaldagen, slik jeg vanligvis pleier, men hagen er overhode ikke fri for blomstring for det.

-Bortsett fra syrinhortensiaen min da. Den ser mest ut som ett dødt tre der den står løvløst foran huset.
Hver høst får jeg mengder av sukk og "Å, så heldig du er" av denne busken, -som hos meg har blitt ett tre pga sin høye alder, med alle sine enorme blosterhoder. Det er ikke noen som syns den er flott nå, -men sånn er det. Bildene i katalogene fra hagesenteret er av trær og stauder når det er på sitt fineste, og flere tenker ikke over at de ikke ser slik ut hele sommeren.....
'Cunninghams White'-rododendronen er vel den som blomster kortest av alle rododendroenen mine.

Pipholurten see like trist ut som syrinhortensiaen enda, men om ikke lenge så har den så store blader at en ikke kan skimte metallet på paviljongen min.....

 Jeg kan ikke beskrive hvor stor glede det å ha en hage å grave i er. En nabo spurte meg tidligere i vår, om det var mye jobb? -en hyggelig konstantering fra hans side, mens han luftet hunden.
-Arbeid? Nei, dette er bare kos!
(Jeg kunne ha svart at det er mer arbeid med en hund, -men jeg mener også at det er sunt å gå tur, så jeg holdt klokelig munn.)

Vi har mange planer for denne sommeren, og noen er påbegynt allerede. Ikke sikkert vi rekker å bli ferdig med alt, men kunsten er å kose seg mens man holder på.

Kommer sterkere tilbake med flere bilder i morgen!
Nina