Når katten er borte blogger musa hele kvelden!

Det går i ett i Paradiset for tiden.
Jeg har fått god hjelp fra superorganisator og alltid-like-blide Idun til å rydde i lageret mitt i kjelleren, og kundene uteblir heller ikke i disse førjulstider "light".  Og setningen "Jeg skulle egentlig kjøpe noen julegaver, men det ser ut for at jeg kommer til å beholde alt selv."  er hørt mer enn en gang.

Og selv om jeg har sendt hele 4 jenter til Trøndelag for helgen (ja, man tar med noen ekstra også) er det liksom ikke rolig her alikevel. Min lille gullige søting på 15 måneder har begynt å klatre, og snur jeg ryggen til i to sekunder står han oppe på kjøkkenbordet og svinger i taklampa.

Og mannen, han er ute å flyr igjen. Borte hele dagen i går, og borte da jeg våknet i morges. I dag er han på Altøya utenfor Førde og henter båtvogna vår, slik at vi får dratt opp båten vår til vinteren.
Puslespillet om barnepass er ikke enkelt, særlig ikke når det dukker opp kunder halvannen time før jeg åpner, og jeg må ha med Leon i butikken. Lille propell er ikke like enkel der inne lenger, derfor foretrekker jeg å stappe han nedi senga før åpningstid.

Vasking ble det derfor dårlig med i dag, kjøkkengulvet har fått seg ett strøk, og vaskebøtta står oppi kummen fremdeles.
Stua har fått sin flid da, og godt er det, selv om det hovedsaklig ble etter kl 21.30. ;)
Helt greit når man er hjemme alene.

Jeg koser meg når jeg er hjemme alene. Kaller det det, selv om ungene sover, -og i kveld er det jo bare Leon her.
Har laget meg en kjempegod middag, og en skvett rødvin. Til slutt toppet det hele med litt sjokolade.

Nå begynner hele innlegget å bli slik jeg ikke liker det: oppramsing og lite spenning, og totalt mangel på humor.
Unnskylder meg med at jeg i tillegg prøver å se en film. Jeg trodde den var kjedelig, men den er faktisk ganske underholdende, så jeg blogger nok med bare halve hjernen.

Juno heter filmen, og handler om en jente som blir gravid som 16-åring.
Med 3 søte jenter, har jeg angst for at dette skal hende med noen av de. Klart ting kan jo gå bra, men det er jo ikke akkurat den enkleste ting i verden å oppdra ett annet menneske da.
I mine øyne er en baby pice of cake, mens utfordringene kommer når de begynner på skolen, og nekter å gjøre lekse, banker opp klassekameratene, stjeler fra venner og graver ned skolematen i hagen.
Ikke det at jeg tror det blir noe bedre når de skulker skolen for å drikke seg full på dårlig vin, rappet fra en eller annens bestemor, smugrøyker og later som de selv er en nålpute heller.
Eller når de er ferdig med ungdomsskolen og finner ut at de er stor og har gått nok skole, og når de er er 17 og stjeler pappas bil for å kjøre den rett inn i naboens hage.
Sukk.

Men jeg elsker alle ungene mine utrolig mye, nyter bare stillheten når de er borte. Andreas går og gleder seg til Leon vil snakke skikkelig, men jeg vet av erfaring hva som kommer....
Ingen som slekter på meg har evnen i å tie stille.
Nathalie prater på inn og utpust, og tvillingene snakker til og med i søvne....

Egentlig hadde jeg tenkt å blogge om særdeles store irritasjoner i dagliglivet i dag, men det utgikk.
Det samme gjorde bildene jeg skulle knipse i dagslys, da inkludert nye bilder fra butikken som skulle legges på Facebook.

I mine øyne inneholder en god blogg variasjoner, overraskelser, informasjon, kreativitet og mengder av estetikk og humor.
Bare bilder fra huset vårt uten kreativ tekst er kjedelig.
Kun butikk-bilder og typen: SE HVOR FINT, KOM OG KJØP DETTE NÅ! blir for dumt (så fremt det ikke er en ren butikk-blogg)
Massevis av tekst uten bilder er heller ikke så spennende i lengden.
Og innlegg på tre linjer: Se hva jeg kjøpte på Roseby i dag!!! (og bilde av en ny mascara) er så umodent.

Nei, for meg er det viktig at bloggen reflekterer noe av meg som jeg føler kanskje vil gi andre glede.
Fine bilder er en ting, men skråblikk, meninger og refleksjoner som gir ettertanke, eller en god latter er det viktigste.
Ett av mine favorittinnlegg er dette, tett etterfulgt av dette og dette.

Forundelig nok er ingen av disse interiør-innlegg, jeg som elsker interiørblogger.....
Kanskje det er noe galt med meg?
Kanskje jeg er gal?? ;)

Men gal eller ikke så har jeg ikke tenkt å slutte enda.

Så det jeg lurer på er om du er en av de som stort sett er anonym, men stadig er innom bloggen min fordi du liker dette tullet jeg skriver, samt bildene jeg knipser?

På BoligPluss sine hjemmesider er det mulig å stemme frem blogger du liker, inkl min.

Du finner listen over bloggene her (min ligger for øyeblikket på side 2)

Ha en fortsatt god helg!