Nina om pengesamfunnet!

Det er forundelig hvordan vi mennesker styres av penger.

I skrivende stund kommer jeg på tre familier jeg kjenner til, som er helt splittet på grunn av strid om arveoppgjør der penger er hovedgrunnen. Brødre som ikke snakket med hverandre på 30 år, selv om de var nærmeste naboer, -og som heller ikke kom i begravelsen da den første døde.
Det er virkelig over min fatteevne at enkelte foretrekker penger fremfor familie og gode venner. Selv er jeg av den oppfattelsen at du blir ikke lykkelig selv om du har penger nok, og for lykke er det du får tilbake fra de menneskene du omgir deg med, i form av gode ord og handlinger.

Kanskje noen som leser dette, og tror at jeg ikke vet hvordan det er å være blakk, men da skal jeg love at jeg har eksamen i dårlig råd.
Jeg rotet meg nemlig borti en av disse mennene som trodde at regningene forsvant når du puttet de i en skuffe, og som hadde tømt kontoen samme dag som lønna kom, -uten å ha åpnet denne skuffen. Jeg har også opplevd å ha så mange nye gjemmeplasser for visa-kortet mitt, at jeg selv hadde problemer med å finne det, når jeg skulle bruke det, og blitt servert så mange løgner at jeg begynte å lure på om det var meg det var noe galt med.

Jeg har lært mye i livets skole, men har enda mye igjen å lære. I disse dager lærer jeg om bissniss, og kampen innad i varehandelen.
I går fikk jeg nemlig en telefon der vedkommende bad meg pent om å slette de 5-6 prisene jeg hadde satt under bilder av møblene jeg forhandler i butikken min, fra siden min på Facebook.

Jeg har nå 2323 tilhengere på butikk-siden min på Facebook, -noe som for meg er overveldende på to måneder, men dessverre er noen av disse ikke medlemmer for å støtte meg, tvert om. Jeg har nemlig en lukket side, nettopp på grunn av dette, fordi jeg ønsker en åpen kommunikasjon med kundene mine på en svært enkel måte. Dette er for å gi best mulig service, og samtidlig få tips og ønsker om nye varer jeg kan ta inn.

Denne telefonen jeg mottok i går, fikk meg til å til å tenke litt over hvor styrt folk er av penger, men samtidlig hvor forskjellig oppfatning vi har på ting. Min innstilling sier: Det er triveligst å få besøk av fornøyde kunder. De gir deg også den beste markedsføringen du kan få. Så i steden for å punge ut dyre dommer på reklame og annonser, gir jeg heller avslag i dyre varer og lignende.

Noen leverandører, inkl de danske sier at du skal bruke en viss kalkyle på innkjøpsprisen før moms og frakt, når du fastsetter utsalgsprisen. Dette uavhengig av størrelsen på varen. Det gir deg derfor muligheten til å tjene mange tusen mer på ett skap, enn en lysestake.

I mitt hode er dette litt rart, for er det ikke fremdeles bare EN vare det er her snakk om?? Og så fremt som at denne store varen ikke tar opp kostbar lagerplass, eller du yter service som bringing, vil det fremdeles være svært stor forskjell på ett skap og en lysestake.

I tillegg ser jeg på emballasje-saken.
En lysestake kommer godt emballert. Denne pakkes ut og settes i butikken, for så å måtte pakkes inn på nytt, da helt i innkjøpt silkepapir, og puttes i en bærepose. Mine bæreposer koster meg over 5 kr + mva pr stk. Vet jeg skulle hatt meg ett alternativ, men nå er det jo slik at de aller fleste kundene jeg har, handler for over 800 kr, og da syns jeg virkelig at de fortjener den, og posene er pene.
Og så var det orginal-emballasjen. Det finnes vel ikke en butikk i hele landet som tar vare på all orginal-emballasjen sin! = Den må kastes. Å flatpakke dette tar for meg (uten pappresse) laaaaaaaang tid. I tillegg må jeg kjøre det til gjenvinning i min litt for lille bil som ikke rommer mye ad gangen. Møblene hos meg leveres i orginal-emballasjen, og er bare kontrollert av meg for skader. Ofte står de også der transportøren satte den av, når kunden henter den.

Høres ikke det derfor rart ut at du skal bruke samme kalkyle på ett møbel som en lysestake, ramme eller hva du nå vil ha?? Ikke det at jeg tar en høyere pris for den lille varen, -nei jeg slår heller av på den store. Dette gjør jeg også fordi jeg heller ønsker å selge flere møbler, som når en kunde får gode priser på spisestuen og ender opp med 6 stoler i stede for 4. Fortjenesten min blir også større til slutt.

En liten tankevekker, -ikke det at jeg har det samme målet, er å se på Tommy Sharif.
Tror dere han er der han er i dag, om han han hadde solgt dekkene sine til veiledende priser, og hadd dårlig kunde service?? (Kan legge til at jeg ikke har vært der selv, men en av hans kunder har rost konseptet opp i skyene til bla. meg og samboeren min!)

Nei, ingen kan tvinge meg til å bruke veilendene priser, eller konsekvent tre-gangen. En må bruke litt sindig fornuft, og ikke la griskheten ta overhånd, men heller selge mer med mindre fortjeneste. Da blir det også mindre til Staten....

Som nevnt tidligere så har jeg ingen husleie, og varene får jeg levert på døra. Jeg har Norges minste butikk-lokale, der kunden må gå ut, for at jeg skal kunne passere. I tillegg kjører kundene mine ut hit for å handle, -så de har kjøreutgifter, i motsetning til meg, som også passer barna mine selv, mens jeg har kunder i butikken. Det hender også at jeg står på kjøkkenet og rydder eller vasker opp når kundene studerer hyllene mine. Jeg har jo ingen grunn til å stå der inne og sperre utsikten den stunden.
hus
Dette er grunnen til at jeg kan senke prisene. Dette er grunnen til at noen blir sure på meg. Konkurrenten, som jeg sier når som helst kan få bytte mine 6 kvadratmeters store butikk med det han har! For det er nemlig en enorm utfordring!!

Jeg kan også legge til at disse klagene skulle komme fra butikkeiere rundt omkring i landet, -ikke først og fremst fra Møre og Romsdal. Ganske pussig da, siden jeg ikke sender møbler, og kostnaden kunden har for å komme hit og hente møbler nok blir større enn differansen på prisene på hvert enkelt møbel. Klagen gjalt ikke på de tingene jeg faktisk kan sende med posten.

Kanskje konkurrentene har fått kravstore kunder som ønsker de samme prisene som de har sett jeg gir? Og på de 5-6 prisene jeg publiserte, hvor mange ganger har dette skjedd siden fredag da??
Nei, ringe leverrandøren og klage etter den første kunden, -i steden for å smile bredt og si "Selvsagt skal du få den samme prisen her!" Slik at kunden går til naboen, venninnen, eller skriver i bloggen sin om kjempeservicen hun fikk nettopp her i denne butikken!

Og når eieren av Norges minste butikk, samtidig har en av Norges mest leste interiørblogger, ikke har evnen om å tie om sine tanker, blir det nok dermed slik at enda flere snakker om nettopp dette! (Og hvem vinner på det??)

Det var ord for dagen!

Som omtrent sitter med hendene foran ørene og forventer ett rama-skrik etter dette!
Heldigvis er samboeren skarpskytter og minerydder med 6 år erfaring fra Telemakt-Battaljon!

Kan legge til at dette ikke er rettet mot en eneste kjent person, eller butikk. Jeg vet ikke hvem som har klaget på meg, men klart det gjør meg litt paranoid. Hadde de eller den som har klaget tatt kontakt med meg direkte, og grunnet forklaringen sin på en fin måte, hadde skrevet om mine nye Green Gate-kopper i bloggen min i dag. Og de 5-6 prisene hadde bare blitt borte.

;)