Nok ett hjertesukk....

Jeg har brettet ut livet mitt på nettet siden i januar 2005.
Nesten daglig har jeg skrevet om ting som har skjedd, tanker ideer og drømmer.
Først som hagedagbok på Hagegal.no, så som blogg her på Blogspot.
Jeg har blogget om forelskelsen til min kjære soldat....

Brettet ut soverommet vårt....

Lagt ut groteske bilder av det som skulle bli ett kjøkken:

Og hvordan vi levde i flere måneder.....

Vist frem intime bilder av magen min to dager før lille Leon kom til verden

Og publisert den usminkede sannheten rett etter min fjerde fødsel. 

Jeg har brettet ut mitt liv, og tatt store sjanser, 

og avslørt privat historie og personlige tanker...

Ja, så mye har jeg publisert, at jeg syns kanskje det blir litt i det meste laget.

Men uansett hva jeg skriver, så prøver jeg å vinkle det til noe positivt, -for det jeg liker aller best er å gjøre andre glad.

Det er faktisk en stor del av livet mitt jeg aldri har blogget om, og grunnen er at det er for trist og personlig, samt at jeg ikke vil legge ut nedsettende ting om mennesker som har vært i livet mitt, men av forskjellige grunner ikke er der lenger. Jeg har nemlig ikke noe behov for å sverte personer som jeg ikke ønker å ha kontakt med mer, fordi slikt gjør en til ett dårlig menneske.

Av alt jeg har utlevert på gode og dårligere dager, håper jeg at det vil lyse gjennom at jeg ikke er noen ond person som vil andre annet enn godt. Om det skulle være en tidligere venninne, en eks, familiens sorte får, eller en ilter konkurrent, så er det liksom ikke meg, å dømme. Jeg tror at menneskene høster hva de sår, og er du god, vil du en dag få det skikkelig godt.

De aller fleste som leser bloggen min gjør det fordi de liker det. Det tror i allefall jeg, men dessverre finnes det også de som leser den av skadefrod og nyskjerrighet for egen vinnings del.

Jeg viser jo frem både privatliv og bissniss, og er så fordømt ærlig hele tiden, så flere godter seg nok over at jeg tjener minimalt, og aldri blir ferdig med noe til rett tid.

Mange vil nok også kose seg med at jeg sliter psykisk med det altfor lille butikk-lokalet mitt, og alt som kommer i veien for at vi får tid til å renovere uthuset. Jeg tråkker daglig på varene mine, og har stort svinn. Blir også flau over kaoset over alt, og liker ikke at kundene ser dette.

Derfor sårer det ekstra når jeg gang på gang får høre om hvor håpløst butikk-konseptet mitt er fra enklete hold.

Jeg har jo aldri vært ute etter å ta fra andre næringen, eller plagiere de. Jeg følger det jeg har drømt om i årevis, selv så tungt det er. 99% alene om alt, og ingen å utveksle erfaringer med som jeg stoler 100% på.

Ikke skjønner jeg helt hvorfor disse onde tungene plaprer heller, men det kan vel hende det er fordi jeg er en Samuelsen og er født med gullhår der bak, liksom er medeier og aksjonær, og eier en gård.

Høres SÅÅÅ flott ut da, men er det det??

Øhh...

Jeg har bygget opp hele varelageret mitt 100% av egne penger, samt lån i banken. Ingenting kommer fra familien i Fræna,  samboeren min, eller støtte fra noe hold, for jeg vil klare meg selv. Jeg lever av kontantstøtte og barnebidrag, og bruker overhode ikke penger på meg privat. I tillegg jobber jeg som en gal, og kjenner at alt hoper seg opp etter bare to dagers problem med magen.

Hva er dette å misunne??