Monday, September 18, 2017

Lunsj til middag!

I går hadde jeg en delvis dårlig dag, da jeg våknet opp på grunn av smerter i albuen min, og ble liggende å tenke på hvordan det skal gå om jeg ikke blir kvitt disse plagsomme betennelsene. 
Hørte at enda en interiørbutikk var slått konkurs denne uken, og hvilket nummer den er i rekken i år, vet jeg ikke, men med fysiske plager hengende over meg, nedgangstider, og mye tøffere konkurranse, blir man ikke mindre bekymret for fremtiden. 

Helgahandelen ble ett ork, og jeg gadd ikke planlegge søndagsmiddag, -det holdt med en god en til lørdagskvelden, så fikk jeg ta søndag på søndag. 
Fordi vi skulle i kirka på presentasjon av konfirmantene denne søndagen, ble frokosten litt mer amputert enn vanlig, så jeg planla en bedre lunsj, og fant frem litt småplukk fra fryseren. Men da jeg hadde tenkt at vi skulle spise, kom gutta hjem fra våre venner, Ingrid og Robert, med magene fulle av boller, så jeg måtte utsette lunsjen litt. Derfor ble det egentlig lunsj til middag! 

 Men med egg og røkt ørret, stekt, marinert kylling (rester) roastbeef fra Sverige-turen i sommer, pølse fra Paris og ost fra Skålasenteret, ble dette en fortreffelig lunsj-middag, og alle var innmari fornøyd.
 Jeg er så glad for at ungene mine spiser alt mulig, og ikke er noe redd for å prøve noe nytt. Oppskriften på dette er vel at vi har belønnet de fra de var små, om de turde å smake. Is og dessert vanker til de som smaker på alt! :)
Må innrømme at det på bildene var dekket på til en for lite, men han dukket opp i siste liten, så vi var samlet hele gjengen.
Det har vært for kaldt i helgen til å spise ute, men å sitte i hagestua med en liten lunk på varmovnen, føles det akkurat ut som å spise ute. Grunnen er lyset ovenfra.
 Ett lite glass vin til maten, svært så fornøyde barn og en arbeidslysten mann med godt humør, fikk meg til å hoppe i "søndagsbuksa" og gjøre det siste hjørnet av bakgården nesten ferdig.

-Ja, når har den vært nesten ferdig i ukesvis, men ting tar mye lenger tid enn man tror når man gjør noe for første gang i sitt liv.  Vi måtte frem med hodelyktene begge to denne gangen da kvelden kommer før det passer oss, så jeg gleder meg til å få sett det i dagslys!
Nå mangler vi bare EN ENESTE stein for å få skifermuren vår helt komplett. Kjære vene for ett puslespill det har vært! Jeg som hovedsakelig enhåndsbruker, og Andreas har løftet på seg en skade og må på sykehuset for nærmere undersøkelse i morgen.
Hadde vært artig å funnet ut hvor mye vi hadde måttet betalt for dette, om vi skulle ha leid inn noen! Men det vi liker aller best er å kunne si at vi har gjort det selv! -Vi og lillesøstra mi! :)


Thursday, September 14, 2017

"Husmor-sysler" (Med hodelykt!!)

 Å støpe er i grunnen ganske gøy om en sammenligner med mye en gjør hver dag.
Blir nesten litt sånn som å leke i sandkassa som barn!
Men om jeg skal komme med en anbefaling, -så er det å støpe i dagslys, -ikke med hodelykt!
-Dessverre så strekker altså ikke dagene til her hos oss....
 Det er alltid spennende å se hvordan det ser ut i dagslys da, -selv om jeg ikke rakk å knipse bilde før det begynte å bli mørkt igjen!
Når betongen tørker, vises det ikke så godt at skifersteninene er ujevne i størrelsen, og har hakk her og der.
Så selv om det er store kontraster her, vil de bli mye mindre når det tørker.
Så for en aktivitør og butikk-innehaver å være, så er jeg rimelig fornøyd. 
Og han som er servicemekaniker, skogsarbeider og minerydder, er heller ikke så værst:
(Utrolig petimeter-arbeid å kappe steinen rundt kummen sånn!)
Vi har litt igjen borte i ene hjørnet, men det som virkelig gjenstår er å få noen dager med tørke og sol så vi får valset over dette og flytte inn før vi kan begynne på det neste prosjektet! :)

Sunday, September 3, 2017

Ett steg videre!

Vi har hatt nok en strålende søndag. 
 Hagen er virkelig en opplevelse for sansene akkurat nå.
Mye nydelig å se på, fantastiske dufter, og vips så kræsjer du inn i en forvokst busk og får hage i hele ansiktet.
 Jeg måtte en runde med grensaksa i dag, fordi Andreas klager over manglende sjøutsikt, og jeg føler at hagen liksom eter seg ut i veien. Alt blir så vanvittig stort her, og jeg har på 9 år fått en skikkelig jungel.

 Såpass sent på året som nå, er det en fryd med disse flotte orientalske liljene rundt omkring i hagen. Duften er nydelig, og de er tøffe i regn. Denne sorten heter Siberian, og den anbefales på det sterkeste.
 For å unngå en mender vann rennende ned fjellsiden og ned på den nye platten bak annekset, vil jeg ett eller annet som suger opp vannet. Først tenkte jeg på noe eviggrønt, men så kom svigermor med ett tips om å plante druer.
Her er det overhode ikke vind, det er mye sol, og fjellveggen vil magasinere varmen bra. Jeg syns det høres ut som ett spennende prosjekt, så nå må jeg lese meg opp på druer. Aldri hatt det før, og egentlig ikke snøring, men tips tas imot med glede.
 Mens jeg har skrapet og støvsugd bergvegg, har Andreas murt ferdig skifermuren på ene siden av vår nye trapp. Her er vi ikke helt ferdig med å legge belegningssteinen enda, og vi har også igjen å støpe kantene her.
Når vi er ferdig på den andre siden, er det bare å kjøre hoppetussa over hele plassen, ha på mer fugesand, koste, spyle og så FLYTTE INN!! :)
Vet vinteren kommer snart, men jeg har bestilt en lang, fin høst!
 Om det er noen som lurer på hvordan det har gått med min nye skritteller, så kan jeg si at jeg har gått over 12 000 skritt bare i hagen og bakgården i dag!
-Veldig kjekt å kunne doble målet sitt, uten å løpe langt til fjells!

Vi får se hvordan dette går...

 Jeg er typen som definitivt mangler motivasjon og LYST til å trimme.
Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg kan gjøre så mye annet på samme tid. Noe som setter mer spor liksom. Som å vaske og rydde hus, male en vegg eller stelle i hagen.

Har lenge snakket om å kjøpe meg tredemølle, fordi jeg ikke liker å gå ut i møkkavær, og fordi jeg tror jeg fint kan slå to fluer i en smekk da: Både se serie og trimme samtidig.
Det høres ut som den perfekte løsningen for hun som sliter litt med å sitte i ro, - mark i ræva, sier mamma. Men så er jo disse seriene på Netflix og Viaplay så spennende også, -og det er IKKE bra å gå rundt i huset med laptopen foran seg, fullstendig oppslukt. Har kræsjet både med dørkarmer, stolben og tvillinger på min ferd. Ikke bra!
Tredemølle med Netflix høres topp ut for meg.
Siden vi i grunnen har fult hus, og ikke plass til tredemølle enda (før vi setter i stand kjeller eller anneks) har jeg i dag gått til innkjøp av en snerten liten motivator, nemlig en dings som heter Fitbit, og som både måler mitt aktivitetsnivå, og søvnrytme. 
Jeg har ikke rukket å sette meg heeelt inn i saken enda, men fikk den på nå i kveldingen, og satte meg mål med minst 10 000 skritt om dag, samt trene minst 4 dager i uka. Litt lite kanskje, men jeg misliker å føle for mye press. 
 Fordi jeg ikke fikk begynt før klokken var over seks i ettermiddag, hang jeg selvfølgelig betraktelig etter i dagens mål, så etter at kveldens pizza var inntatt stakk jeg ut en tur. Andreas og ungene hadde satt på en film totalt uinteressant for meg som HATER aliens og slimete kryp, men de storkoste seg visst. Klokka var over ti da jeg gikk ut, men jeg rakk mine 10 000 skritt innen klokken var elleve.
Dette var fryktelig morsomt, syns jeg da. Har jo også vært på arbeid i dag, så den reelle dags-telleren er endel lenger. Akkurat nå gleder jeg meg til å fortsette.
-Så lenge det varer! ;)
Kan legge til at venninna mi fikk en sånn 12 juni, og hun har gått ned 8 kilo, og ser virkelig flott ut!!
(Vi følger hverandre på denne Fitbit-appen nå, så det er vel en sjanse for både litt konkurranse, men også motivering der)
Dagens bilder er av min overfylte butikk, siden selfies i treningsutstyr ikke eksisterer, og tviler på at det noen gang vil komme til å gjøre det!! ;)

Tuesday, August 29, 2017

Kravstor mann og lettskremt kvinnfolk!

Så deilig at solen titter frem igjen i dag, etter at det bøttet ned i natt. 
 Klematis tåler regnet fantastisk bra. Mye bedre enn mine fylte roser, som også fylles med vann og råtner bort.
Dessuten er den nydelig nå mot høsten, når mye annet er avblomstret.

Digger denne koppen!! ;)
"Coffee because it's too early for wine"
Å starte morgenen med vin er jo ikke helt bra, men kaffe må man ha!! ;)
Den kommer fra butikken min!
 I går kveld begynte vi med kantene i bakgården, og må bare vise frem hjørnene til Andreas. Det er svært tilfredstillende å ha en petimeter-mann en gang i blant! :)
-Og nei, dette er IKKE yrket hans!!
 Jeg hjelper til så godt jeg kan, men holder meg unna vinkelsliperen altså. Har vernetå i skoen, men frykter hele foten forsvinner om jeg skal borti det der!
Må vel jobbe videre i kveld. I går ble det så tidlig mørkt at jeg måtte hente hodelykt til Andreas, men blå himmel gir lysere kvelder. Får håpe været holder seg, sånn at det tørker opp også.
Nina

Sunday, August 27, 2017

En passelig liten ansiktsløftning.

Vi fikk besøk av lillesøster i går morges, og etter å ha henne her en hel dag, er bakgården forvandlet fra en sandkasse til dette: 
Det som virkelig tar tid er ikke å legge belegningssteinen, men forarbeidet og oppmålingen. 
En legger inntil snor, -og så må en hele tiden passe på at det ikke blir skjeivt den ene eller den andre veien. 
Her har Andreas lagt stein, mens Mona både har båret og lagt. 
Bakgården er ganske stor, og det er hus, trapper og murere over alt. 

Dette er fra i går kveld :)
Kantene gjenstår, samt borte ved den nye trappen og bak annekset. 
Lillesøster er virkelig flink til dette!! 
Selv om vi ikke er ferdige enda er det en liten ansiktsløftning i forhold til dette:
Sånn så det ut bak annekset på fredag. Roten Andreas jekket opp er borte, og vi har gravd oss ned på berget. 
Sånn ser det ut i kveld.
Her har faktisk jeg lagt det meste av steinen. Ikke enkelt med en defekt arm, men måtte prøve.  Har ikke helt bestemt oss hva vi skal gjøre inntil veggen her, om vi skal ha bord eller ikke. En utfordring når huset er så skjeivt. Annekset har ikke 90-graders hjørne, for det er jo bygget som uthus, fjøs og utedo, så de var vel ikke så nøye.
 I morgen skal det støpes og kappes kanter, og når alt er ferdig skal Andreas kjøre over det hele med vibroplata. Etterpå blir det ett nytt lag med fugesand, kosting og spyling, og SÅ kan jeg "flytte" inn!! :) Kjekt med 80 kvadratmeter med bakgård en kan gå barbeint i! :)
Steinen er forresten Adel gråmix fra Aas Betong.


Tuesday, August 22, 2017

Bare rot, bokstavelig talt!

Endelig en dag med sol, men jeg fikk ikke være så i hagen fordi jeg hadde noen huslige sysler, samt endel telefoner å ordne opp i. Typisk det når det finevær. 

 Her er sommerens prosjekt, og i dag dro Andreas av presenningen for at sanden skulle tørke opp litt.
Muren har vi satt opp selv, men gjenstår litt før vi er ferdig. Jeg har bare en fungerende arm for tiden, så det blir lite muring....
 Fikk litt følelsen av sandstrand her, -bare en solseng, en parasoll samt en paraplydrink som mangler!
Har jo palmer også, -men de står oppe ved grillen, -ute av veien.
Dette prosjektet bare baller på seg, og etter at jeg sa at kirsebærtreet ved annekset måtte vike, -fordi det gikk ikke an å spise bærene da de hang så lagt oppe, og de som falt ned laget store blå flekker på grusen. -Hvordan ville det da bli etter at belegningssteinen er på plass?
Med treet borte, ble det også mulig å legge stein på den siden av annekset, -problemet var at det var roten. Men min mann er altså ikke tapt bak mål, så han laget seg en gig og jekket roten opp.
I morgen ryker den opp i traktoren via naboens eiendom, -for han ble like glad som oss for å bli kvitt den, siden den også har sneket seg inn på hans eiendom.

Monday, August 21, 2017

En trist dag

 I dag har jeg plantet keisertreet mitt i hagen, til minne om den største hagelags-ildsjelen jeg noen gang har møtt.
Syntes det passet bra å få en keiser i Paradiset, og skal passe godt på det, for livet er skjørt og dette treet er tandert. Det ble vannet godt, både med dam-vann og saltvann.....
Om en måned er også disse vakre blomstene borte, så en må nyte de mens man kan.
 Denne kuletistelen er jeg utrolig glad i!  Jeg har fått den av Wibeche fra Hansnes i Troms. Litt usikker på sortsnavnet, annet at det er en Echiops ritro, men den er langt over to meter høy, og har digre blomster-kuler. Humlene elsker den også.
Tydeligvis ett bilde tatt av en person litt ute av balanse i dag. Dårlig fokus.
 Uansett heter denne nydelige, lilla skyen Thalictrum delavayi , Vingefrøstjerne eller Fiolfrøstjerne. Jeg er litt usikker på det norske navnet, faktisk, men tror det er bare slik at kjært barn har mange navn. Tidligere hadde jeg også den doble varianten, men den overlevde ikke flyttingen fra Trøndelag.
Ellers er jeg litt tom for ord i dag.
<3 nbsp="" p="">

Sunday, August 20, 2017

En aldri så liten oppdatering!

Når en først blir fraværende på blogg, blir det liksom en høy dørstokk å klatre over for å begynne på igjen, og utrolig lett å utsette "til i mårra".  Dessuten har jo Snap og disse ulike Instagram-funksjonene tatt endel over, da det er så lett å slenge ut noe fint, spennende eller morsomt sånn i full fart. 
I tillegg pådro jeg meg en betennelse i ryggen og ble sykemeld, slik at mye arbeid hopet seg opp. Å blogge om sykdom er like spennenede som å spise potetmel, så det dropper jeg, men jeg kan vise hva vi (mest Andreas da) har holdt på med i sommer. 

Fra å ha en ganske idyllisk bakgård, har jeg nå fått en sandhaug....
 Andreas har fjernet singelen og fylt på med veigrus og hellesand.
Det kommer ikke frem her, men vi har altså utvidet dette området så det har blitt dobbelt så stort, -og satt opp natursteinsmur og laget ny trapp ned i hagen. I tillegg har vi laget forankring og støttemur for leveggen som skal opp mellom oss og naboen.
Sånn så det ut her da vi kjøpe huset da! :) 
Den betong-trappa har jeg faktisk glemt hvor vi gravde ned!! :)
Vi skal altså legge belegningsstein her, og siden hellesanden ikke skal bli våt, er hele plassen dekkes av en flott, grønn presenning. Den håper jeg INGEN legger merke til i kvelden bilder fra hagestua!
Det blir iallfall store forandringer til uka, og jeg skal også knipse bilder av de andre prosjektene. Gleder meg til å gå barbent i en stor, fin bakgård! :)
PS Følg meg på IG: nina_i_paradiset og Snap: ninaiparadiset  :)

Saturday, June 3, 2017

Støping av trapp, steg for steg!

Verdens teiteste overskrift, men jeg syns det var så morsomt!

Min kjære har skaffet seg sementblander, og da kan Nina gjøre som hun vil!

Tidligere lånte jeg (ste-)faren min sin når han hadde ferie, og måtte mase om å få den både hentet og levert. Tungvint syns jeg som liker å klare meg selv.
Uansett, så ble det faktisk trapp, selv om jeg aldri hadde laget noe slik før, og fått null hjelp. Eneste Andreas har gjort var å trille frem blanderen til meg, for den er svintung.
Det er overhode ikke vanskelig å støpe når man har passe tykkelse på betongen. Jeg tror jeg har betong i blodet, for akkurat dette mestrer jeg bedre enn min kjære.
Tre spader med sand, en med sement og akkurat passe med vann.

Jeg har den der kunstneriske greiene i meg som gjør at jeg ikke er bra på oppmåling, men en mester på slump. Her måtte jeg måle ut både avstand fra dukkestua, samt bredde og senter. Siden jeg er fullstendig klar over at dette ikke er min sterkeste side, tror jeg at jeg målte 4 ganger før jeg begynte å støpe.

 Er ikke nødvendig med armering i en så liten trapp, men jeg hadde jernet liggende og slenge i hagen, så jeg bare stappet den nedi. 
Her er rettesnoren på plass i høyden jeg ønsket.
Vater er ett must, og jeg bruker både denne lange, og den korte på bildet under.
 Stenene bankes ned i betongen med kølla og alle steinene blir vatret.

 Syns det var sløseri å bruke granittstein i midten, så der puttet jeg betong og grov pukk.
Det er viktig å vaske steinene etter hvert med en god svamp og rent vann.
Her er trappa ferdig og jeg har støpt den ene kanten på stien nesten ferdig. 
Stien har samme bredde som den på andre siden av innkjørselsen (se bildet helt nederst her) om noen syns den er litt bred i forhold til den lille trappa. Jeg brukte også rettesnor da jeg støpte den første kanten her, men har tatt den bort på bildet. Den gikk jo tvert over innkjørselen, bort til "inngangen til hagen"

Å støpe den siste kanten er ikke så lett som den første fordi en både må ta hensyn til høyden på steinene, og bredden på stien.
Det brune som stikker opp er forresten veiduk/fiberduk som ligger under hele stien.
 Stien er forøvrig 40cm dyp, og fylt med grov pukk nederst. Jeg orker nemlig ikke at noe skal begynne å gro her. Liker at ting er skikkelig gjort!
Steinen her heter Storgatestein, mens den lille inne i trappa er Smågatestein, også kalt brostein, og er av granitt.
 Da er det bare resten av dukkestua som gjenstår å få en fiks, samt innkjørselen.
Kan jo se litt dumt ut at steinen slutter der, men innkjørselen vår skal utvides på den ene siden, så derfor må det bare være sånn litt til.
Sett fra min provisoriske arbeidsplass i hagen, ser det slik ut:
(Stien er for øvrig 80cm bred mellom steinene)
Andreas har bestemt at vi skal bytte ut den spinkle buen med hjemmesnekret pergola som skal gå fra der buen er, og frem til innkjørselen. Den blir hvitmalt med 3 stolper på hver side.
Tror ikke det blir før til neste år da, for vi har så mye å styre med i år, men jeg gleder meg!