Pusser opp gangen.

Når jeg har hatt ledig tid, har jeg jobbet litt med gangen. Jeg er ferdig med veggene i trappeoppgangen, og nesten ferdig med panelveggene nede. Her oppe har det imidlertidig stått i stampe pga. ett stort, stygt sikringsskap som skal skiftes. Platene som skal fjernes ligger selvsagt bak spapet, og skruene for å ta det ned, ligger bak alt det elektriske inne i sikringsskapet.....
I dag var det derimot en engel her mens vi var på jobb. Han fjernet skapet, og laget ett midlertidig kunstverk i vinduet:

Andreas fjernet plater og panel, dermed fikk vi denne utsikten:
Rett inn på Nathalies rom.

Nathalie hadde en hylle inne i veggen, som her er revet for å gi plass til det nye skapet som skal felles inn i veggen, så langt det går. På den biten som stikker ut i rommet, må nok Andreas kle med vegger og skapdør, for det er ikke akkurat vakkert det nye heller....

På mandag kommer engelen min tilbake og monterer det nye skapet. Da får Nina strøm på kjøkkenet sitt, og slipper å dra rundt på Curts orange kabel-trommel for å få lys og varme! :)

Når skapet er på plass, kan jeg gjøre ferdig male-prosjektet mitt, og fjerne de røde veggene, samt mulig male taket?? ;) Nede i den nye delen av gangen (fra 1990) skal vi legge tapet. Jeg valgte denne orginale saken, bare for å være litt sprø:

Gulvet skal slipes og behandles med Faxelut og mattlakk, slik som flere av gulvene i andre etasje.

For å vise hvor store blomsterrankene virkelig er, la jeg en telefon på tapeten: Tapeten er kjøpt hos Marita, selvfølgelig!

På jobben går det egentlig ganske greit. Unntakstilstand er når lille Nina blir plassert oppi en traktor med lesse-apparat, med beskjeden: Fyll opp med grus, og kjør på den andre siden av kirkegården! *gulp*!

Nina har aldri kjørt traktor før, bortsett fra en gang da jeg styrte traktor og leste blad, samtidlig mens bonde og co plukket stein. Jeg var gravid, og traktor gikk i sneglefart. Ikke prøvde jeg å gire heller....

Siden jeg er odelsjente og eier en gård (-jeg har derimot aldri bodd på en!) kunne jeg jo ikke si at JEG IKKE KAN KJØRE TRAKTOR! Og siden familien min eier ett stort entrepenørfirma med en haug gravemaskiner, er det da også veldig flaut å si at jeg er faktisk ikke sikker på at jeg klarer å få grusen opp i den skuffen.... Men jeg måtte bare prøve. Heldigvis var jo alle beboerne der allerede døde, da jeg duret over kirkegården i den der traktoren. Tro meg, men jeg måtte kjøre temmelig mange turer før jeg fikset å fylle skuffen full av grus! Har aldri vært så svett etter å ha flyttet på litt stein, jeg!! ;)

I dag slapp jeg traktoren, men fikk utlevert en motorisert trillebåre i stedet.

100 meter hekk har for meg fått en ny betydning, etter at jeg måtte luke denne distansen, og fylle min nye trillebår med gresset. Ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle starte vidunderet, så jeg måtte bare holdt på til en kollega kom og sa at nå holdt de andre på å skifte.... Jeg klarte å få start, men oppdaget fort at sånne kjøretøy ikke er beregnet for en med 7 cm lange fingre, da jeg hadde store problemer med å klare å klemme rundt "kjør-hendelen" samtidig som jeg holdt rundt håndtaket. Temmelig sliten i fingrene kom jeg da omsider frem til fyllinga, og fikk tømt den, men da ville selvfølgelig ikke den motoriserte saken stilles i revers! Noen frustrert prøvde jeg å konsentrere meg om bruksanvisningen, men jeg følte øynene til mine 4 mannlige kolleger i vinduet, og hadde problemer med å fokusere. Jeg mente at jeg gjorde akkurat slik som sto der, men det nyttet ikke! Forbannet snudde jeg saken rundt med superspagetti-muskelkraft, gav full gass, og masjerte inn i garasjen! Etterpå kunne de fortelle at vidunderet av og til ikke ville i revers uten noen triks, men det kunne de ikke si da de sto og så på!

Jeg føler altså at jeg har blitt en slagt ny underholdning for gjengen i Parkvesenet. Ikke det at det plager meg da, siden jeg liker gjengen kjempegodt, og beundrer de for å være så tålmodig med meg. Så jeg gleder meg til å komme meg på arbeid hver dag, enda... -det har enda ikke pøsregnet! Vi er jo ute, uansett vær!! :?

Klem fra Spagetti-Nina, still going strong!

Kjellergangen

Rekker ett kjapt innlegg mens jeg drikker teen jeg ikke rakk i morges.
Kom hjem i går kveld, og jeg må si: borte bra, men hjemme best!
Veldig greit å rydde når en vet hvor alt skal hen, og alt har sin faste plass. Dessuten hater jeg å bo i bag, for jeg klarer ikke å holde klærne i samme orden som da jeg først la de i der....
Nedturen er at her er det vinter, men i Molde er det vår, og jeg er IKKE noe vintermenneske!
Bildene i dag er fra kjellergangen min som Andreas og jeg pusset opp for ett år siden. Tapeten var derimot innkjøpt i 2003, før tvillingene var født! Han jeg bodde sammen med da, var ikke så veldig glad i hammer, så lenge han ikke fikk rive ned....
Dessuten hadde jeg en vannlekkasje på vaskerommet som førte til innendørs regn i dette rommet som ligger rett under. Taket måtte ned og gulvet ut!
Jeg tok ned panelet selv, og det meste av leire-taket. Bærte det ut i bøtter! Andreas tok litt en helg han var hjemme da, for han fikk trillet opp trillebåren. Dette ble for tungt for meg alene (våt leire!) Så la jeg isolasjon og papp, fikk elektriker til å legge skjult-anlegg, noe som ikke var fra før. Og fikk så slått opp igjen det samme panelet som jeg etterpå sparklet (en hel del..) og malte. Fikk hjelp av Andreas til halve taket, men mye gjorde jeg alene. Spikerpistol er ikke oppskrytt! ;)

Trappen kledde Andreas igjen, slik at vi kan stue rot inni der. Skapdør er enda ikke kommet på plass da...

(stolen tenkte jeg å beise mørkebrun, men det har enda blitt bare med tanken. Nå er jeg dessuten ganske lei av mørkebrunt...)

Stygt nedløp fra vaskerommet kamuflerte min kjære med en kasse, som fikk litt pynt i form av en hylleknekt.

Døren ut i vaskekjelleren, husets gamle vaskerom som nå brukes til lager og malerom. Det er det eneste rommet jeg ikke har gjort noe med enda, og det får nok bli den neste eiers prosjekt.

På det gamle skrivebordet mitt kan jeg ha symaskinen min, når jeg ikke orker å bruke kjøkkenbordet. (må jo rydde bort alt til måltidene!)

En løsning jeg er veldig fornøyd med er bokhyllen i kjellertrappen. Lett tilgjengelig fra hovedetasjen, bare noen få trinn ned.

Vannrørene fra vaskerommet til det nyere badet ligger bokset inne her, og dannet en passende hylle til bøker.

Jeg måtte supplere med en ekstra hylle for å få plass til flere bøker, og tenkte at jeg kunne fortsette oppover så lenge behovet utvidet seg.

Det står også en reol med bøker nede i gangen, så gangen har blitt mitt lille bibliotek.

Litt fra gangen min.

Gangen min pusset jeg opp for endel år tilbake. Veggene var da dekt med fattigmannspanel, men bak disse platene fant jeg det orginale smalpanelet intakt! Taket var også platet, men disse havnet også fort på bålet!
Jeg har enda ikke pusset opp dørene, da disse passet sånn noenlunde til fargen på veggen. Dørene skal derfor av og ut for å pusses grundig så snart været tilsier det. Den gyselige, grønne kanten skal BORT!

Jeg har fortsatt en god del mørkebrunt stæsj igjen etter at jeg drev på som kunsulent for Casa Interiør for 2 1/2 år siden. Hyllen og rammene er derfra. Fjøslykten arvet jeg fra bestemor, og selv om den kanskje ikke er av de aller vakreste lyktene mine, betyr den definitivt mye for meg.
Veggene er malt, og etterpå lasert med en selvblandet lasurolje.

Brudebildene av meg og Nathalie får henge oppe, selv om han jeg giftet meg med er forduftet.

Ikke alt går som man planlegger her i livet dessverre, men etter at jeg møtte Andreas er jeg utrolig glad for at det gikk som det gikk med det ekteskapet.

Jeg er overbevist om at skjebnen ville det slik, for Andreas var høsten 2005 stasjonert i Afganistan der han drev minerydding der Camp Nidaros ligger i dag.

Det var så primitivt der nede da, at de ikke hadde tilgang til Internett, så hadde det ikke vært for at han måtte hjem grunnet begravelse, hadde jeg nok ikke møtt han.

Bestefaren til Andreas døde den samme dagen som min daværende ektemann pent byttet meg ut med en 12 år yngre, barnløs jente.

Dette bildet av Andreas dukket opp på min PC skjerm få dager etterpå da han logget seg på etter at han kom hjem fra begravelsen. Jeg var forhekset fra første stund.

Kom over profilen hans på ett treffsted på nettet da jeg søkte på Molde, og det var første gangen at jeg logget meg inn på en sånn møteplass.

Fra å være sønderknust, ble jeg verdens lykkeligste på kort tid! ;)

Var en tur hos Lone, naboen min på kaffe i ettermiddag, og fikk med meg den nye Casa-katalogen hjem. Veldig mye fint! Mengder av fattigmannssølv og lykter.

Synd at undertegnede lider av ett problem som kalles plassmangel...

Nå skal jeg ned og se på Frustrerte Fruer!!! :)

Loftsgangen

Fikk en gledelig nyhet fra familien i dag, og irriterer meg grønt over at jeg ikke er i Fræna og feirer så smått sammen med de nå. Det blir for personlig til å publisere det her, men som jeg pleier å si: Alt ordner seg for snille piker! ;)
Så nå håper jeg at den neste saken går like glatt! :) (langt opp og fremme...)
Nå trenger jeg bare å bli bra i skulderen min og få opp motivasjonen til å være litt effektiv og produktiv igjen. Skulder og nakke har en tendens til å låse seg når det blir for mye motbakke, men jeg lever i troen på at alt vil gå bra til slutt. Det har gjort det hittil i livet mitt, og så lenge jeg ER snill pike! ;)

Disse jentene ser også ut som snille piker, der de står og ser utover sjøen. Den minste jenta er mammaen min, og den andre er tante Lillian. Bildet tegnet jeg etter ett gammelt foto for noen år tilbake, og jeg syns det passer så godt oppe i loftsgangen min som har gammelt orginalt panel.
(for lokale kjente er øyen mindt på bildet Svansholmen, det største fjellet i bakgrunnen Kvannfjellet i Fræna)

Fargen på veggene er faktisk utrolig lik den opprinnelige, enda jeg kjøpte den før jeg fikk nøkkelen til huset. Den heter forresten Filippa (Jotun) om noen lurer på det, og er ganske dus grågrønn.

I mangel på passende gardin, sydde jeg i all hast en av rester og ett blondeverk jeg laget med tanke på ett barnesengesett. Litt barnslig da, men pytt!

Utenfor vinduet skimtes huset til min eneste nabo. Bor ganske skjermet her oppe, ellers og kan faktisk gå naken i store deler av hagen. (foretrekker å ha truse på da, men det er ikke alle som kan valse rundt i hagen i string el.)