Monday, January 30, 2012

En smule bitch....

Vanligvis pleier jeg å ha en hel del å si om hotellrommene jeg bor på, men denne gangen fikk jeg ikke det rommet jeg ønsket, fordi hotellet var overbooket av barnefamilier som skulle på Disney On Ice. 
Rommet var helt greit, altså, nyoppusset og fint, men lite. 
Her er liksom hele rommet, unntatt senga......
 Syns jeg ser så søt og snill ut på bildet, men det er nok bare skinnet som bedrar....

På søndag morgen, da vi gikk til frokost, ble vi tilbydt ett roligere måltid om vi tok med maten vår inn i den nye hotellbaren. I spisesalen var ganske mange mennesker, og svært høyt støynivå deretter. I tillegg var hele salen dominert av småbarnsfamilier, så frokostverten tenkte riktig da han inviterte oss, voksne, barnløse i baren på frokost.
Etter å ha lesset på med eggerøre, tomatbønner, frukt og te, fikk vi omsider satt oss i nye, gode stoler helt for oss selv inne i baren. Så delig etter flere måltider med usedvanlig høyt støynivå, i trange spiselokaler. Kan legge til at vi spiste en kveld på Fridays, og på nabobordet satt ett barn og spiste med sov-i-ro i ørene, -det sier kanskje litt(!)
Men tro meg, det var ikke helt fredelig i baren heller.
Noen spilte nemlig piano i ande enden av rommet.....

Først var det liksom vare noen merkelige jazzmelodier som ikke helt hang på greip, men så begynte ett forferdig akkompagnement. Det var nå to barn som hadde høy konsert til frokosten.
Jeg tenkte, nå kommer nok mammaen og ber de snart holde fred, -men det skjedde nok bare ikke. Jeg spurte Andreas om han hadde latt Leon holde på sånn midt i frokosten til folk, og det hadde han aldri godtatt. Selv syns jeg at to minutt var nok, så etter mer enn ti minutter, gikk jeg bort og sa klart med bestemt stemme, -ikke sint:
-Det er nok nå. Det er bra nå.
To mødre snudde seg mot meg, men jeg stakk bare nesen i været og masjerte tilbake til min ventende mat, og satset på at jeg ikke skulle få en kopp kaffe i hodet. Tror ikke vi ville ha blitt kastet ut av hotellet uansett, for de som jobbet der hadde jo hørt på konserten lenger enn oss, for den var jo ikke akkurat dempet.....
Det ble faktisk stille, og en liten stund etterpå var både mødrene og ungene borte. Må si jeg følte meg utrolig slem, men her hadde vi selv sendt bort alle 4 barna for å få litt kvalitetstid sammen, og få slappet av i andre omgivelser. Når jeg selv ikke lar ungene mine herje vilt på kafe, leke i rulletrapp eller lage unødig leven som kan forstyrre andre, syns jeg ikke andres barn trenger å forstyrre meg heller. Sånn er det bare med den saken.

Og når mannen i resepsjonen skrøt av at rommet vårt var nyoppusset, glemte han å nevne at det var ikke badet(!)
(Her burde jeg virkelig lagt ut ett bilde av det, men det glemte jeg. Fargene kan ses på bildet under, men glem ikke å legge til en KNALLGRØNN benkeplate langs to av veggene!)
Vi fikk badekar da, det liker jeg!
-Selv om det var litt kort....... (-jeg er ikke akkurat så lang, altså!)
Nei, det ble ikke noe reklame for hotellet denne gangen, men vi kommer nok tilbake senere.
Kanskje neste gang det er Disney On Ice, sammen med ungene.
-Men de får IKKE lov til å spille piano under måltidene, det kan jeg LOVE!

Klem fra strenge Nina


14 comments:

  1. Hehehehehehehe!!!

    Hørtes ut som noe jeg kunne gjort... ;-)

    ReplyDelete
  2. ha ha.... jag irriterer meg ofte ting som ikke er, og som mangler- Selv om alt egentlig er ok.
    Le le.... men jeg ser tegninga ja !!

    Klem fra meg :-)

    ReplyDelete
  3. Noen ganger må man si i fra, jeg hadde nok gjort det selv også;) en plass går grensen liksom....kanskje mødrene brukte sov i ro i ørene;)

    ReplyDelete
  4. he he he, artig å hisse seg opp litt sånn innimellom ;)

    ReplyDelete
  5. Du er nok ikkje den einaste som er litt streng. Folk må lære seg å ta hensyn. Eg hadde aldri latt mine barn "spele" piano på eit hotell, heller. Det heiter grensesetting, og er heilt nødvendig både for lærdom og tryggheit.

    ReplyDelete
  6. Bra! Når mødrene ikke har mer vett, så må noen ta affære!
    Min mann og jeg bodde på Royal Garden i Trondheim for endel år siden, mens d fortsatt fantes røykesoner i spisesalen. Vi satt i delen for ikke-røkere. Et par bord bortom oss satt en kvinne, og hun snakket med en av de ansatte på hotellet, de kjente nok hverandre. Etter en stund sa hun ved bordet: Jeg har visst satt meg i ikke-røyk-avdelingen............... Du kan jo bare spørre, sa den ansatte. Og da hevet damen ved bordet stemmen litt og sa: er d iorden at jeg røyker her? Mulig at jeg BURDE svart at d var iorden, men jeg sa: Nei, d er ikke iorden! jeg tror faktisk dama ble litt overrasket..........

    ReplyDelete
  7. Jeg har jo blitt født uten en prosent sjenerthet i kroppen.Så når slike tilfeller skjer er det alltid meg som gir beskjed:)
    Så jeg hadde nok gjordt akkurat det samme, med god følelse i kroppen etterpå..thi, hi.
    Ha en fin uke.

    ReplyDelete
  8. Er SÅ enig! Når man har barnefri og skal kose seg så synes jeg at en må kunne si i fra når unger oppfører seg ufordragelig.

    Jeg har flere ganger snudd meg og bedt unger slutte å sparke i ryggen på flysetet, og synes det er utrolig at foreldre ikke ber barna sitte rolig. Jeg vet hva det vil si å ha aktive små med på laaange flyturer, men jeg har holdt mine godt fast dersom de har prøvd seg!

    Klem på en mandag!

    ReplyDelete
  9. Et herlig innlegg!Det er ikke nødvendig å utdype det nærmere,er selv trebarns mor og har lært at det finnes grenser!

    ReplyDelete
  10. Ikke slemt! Det er de sløve foreldrene som er "slemme". Sier fra selv, jeg, når sløvisene ikke gidder...

    ReplyDelete
  11. He he. Så bra at det ikke bare er meg som er streng og ikke liker fri oppdragelse; dvs. mødre som ikke sier NOE som helst når ungene bråker og bare lar de holde på.
    Godt at noen er litt old fashion.
    Kos blogg, by the way. :o)

    Monica M.

    ReplyDelete
  12. Hahaha...... godt du tør å si ifra. Er lett å irritere seg over andres unger og man håper alt man kan at man ikke ender opp med samme selv.... Heldigvis er lillefrøkna her ikke særlig gammel ennå og fortsatt sjarmerer hun de aller fleste. Men tiden kommer når hun løper skrikende omkring, piller nese, griser med maten (huff det gjør hun visst allerde;) og griner seg til å få det som hun vil. Men jeg skal stå IMOT og gjøre det jeg kan for at det ikke skal skje;)
    Ikke særlig stas å være på hotell når man ikke kan trives på rommet. Hjelper lite om selve soverommet er pusset opp når man entrer 80-tallet når man går inn på badet..:/

    Ha en finfin fredag og god helg!

    ReplyDelete

All the comments have to be approved by me!
(Spam will never get published!)