Vi er litt på etterskudd her i familien....
Blogger om vår første båttur i november!
Bildene er riktig nok fra juli da, men som vanlig så blir enkelte ting bare utsatt....
I sommer fikk vi ikke båten på sjøen før langt ut i juli. At det knapt hadde vært en eneste fineværsdag før, er det vel ikke så mye å bloggen om, men hele familien var i allefall overlykkelig og energiske da vi endelig skulle ut på vår første tur.
Det var endel å pakke for oss da vi også skulle overnatte, og ALT var tatt inn i huset til vinteren. Denne våren demonterte jo Andreas halve båten innvendig for å fikse diverse. Til og med båtputene og madrassene var tatt ut av båten, + alt kjøkkenutstyret.
Mens jeg pakket ut lass nummer to, og Andreas kjørte opp etter det tredje, herjet ungene nede i sengen vår og maste hull i hodet på meg, om vi snart skulle dra.
Tvillingene kranglet som vanlig, og holdt på å drive meg fra vettet, der jeg prøve å få kopper, mat og sengeklær på riktig sted. For hvert femte minutt kom jeg på en ny ting vi hadde glemt, og måtte ringe Andreas og be han ta med mer.
Lille Leon fant båtnøklene og ville starte båten. Greit, tenkte jeg, det er jo ikke så mye galt han kan gjøre med de! De har jo tross alt sånn flyte-dings, slik at de ikke skal søkke om han hiver de i vannet, og storesøster hadde jo håv.
Omtrent 7 sekunder tok det for Leon å kaste nøklene over bord. Og GJETT hva de gjorde da?
Joda, de sank som en stein, rett ned!
På'n igjen å ringe Andreas, og denne gangen fikk han beskjed om å ta med dykkerbriller!
Koffer det?? Kom det fra han.
Jo, fordi Leon har kastet båtnøklene på sjøen, og du må dykke etter de.....
E DU KLAR OVER KOR DJUPT D E??? Ropte det i andre enden.
Øøøøøøh, nei?
Det e langt over seks meter, og helt umulig uten dykkerutstyr!
Vel....
Så der satt vi da, uten nøkkel til brygga, båtnøkkel + til huset,, naustet og en til, mener jeg.
Hva er egentlig vitsen å ha så mange nøkler på ett knippe, og putte en flytedings på, som holder toppen to nøker flytende???
Jeg tror ikke Andreas har vært så sint på meg på veldig, veldig lenge.....
Så jeg måtte helt klart gjøre noe, og ringte han som kjenner alle her, nemlig
Curt.
Curt dykker ikke, men han har en bror som jobber sammen med en som dykker....
Heldigvis!!!
Og Roger, -som vi aldri hadde møtt før, kom og dykket. Og heldigvis hadde knippet en blå, liten flytedings som stakk opp av sivet under båten vår.....
Endelig skulle vi få komme oss avgårde!
Folk her på Skåla er bare enestående! De kommer og hjelper, og ikke vil de ha betaling for det heller!
Sender Roger en stor takk, og har selvsagt noen planer, nå som de akkurat har flyttet inn i nytt hus.
Selv om det tok noen timer ekstra, kom vi oss på Hjertøya der Ingrid og Robert, og barna ventet på oss.
Dessverre er det ikke gjestekai å legge til ved for annet enn av og påstigning på Hjertøya, men det er så fint der, at det betyr ikke så mye.
Det er ikke den flotteste badestranden her, men det ser ikke til å plage ungene.
Leon og
Martine er så søte.....
Tror de fant noe spennede der bak busken, for de satt sånn lenge.
Så ser Martine at jeg tar bilde av henne....
-Men har Leon sett det??
Leon er 10 måneder eldre enn Martine....
Og passer på.....
;)
Det er ett stort flott lekeområde på Hjertøya.
Jentene mine storkoste seg.
På denne bautaen er det en natursti, og jeg fant litt om den
her.
Det er jo noen måneder siden dette nå, men men....
Denne lille hytta leide en tysk kunstner ved navn
Schwitter det året huset vårt ble bygget. Han bodde der i lengre perioder over flere år, faktisk.
Dette er akkurat det ser ut for. En trapp på en stein, opp i ett tre....
Ungene elsket den!
Idyllisk, og en flott utsikt over til byen.
Ser litt mer ut som en vrengt kamel, enn som en hest da, men.... ;)
Dette er
fiskerimuseet.
Alle bygningene er flyttet hit fra forskjellige steder i Romsdalen.
Det er veldig koselig her, syns fotografen.....
Som også avbilder seg selv i ett forsøk på å ta bilde av en skolestue fra gamledager....
Langt der borte, kan vi skimte Roberts båt.
Jentene mine elsker å ta blogge-bilder som de kaller det, men nå var ganske mange av de temmelig ute av fokus. De har jo ikke tid til å stå stille i mer enn ett sekund om gangen!
Hjertøya er bare en svipptur over fjorden med båt. Om sommeren går det rutebåt ut hit, og du får omvisning på museet.
Det er også mulig å arrangere selskap her, og det var det nettopp denne kvelden.
Jentene var så fascinert av han som lå på bordet her, at de ikke la merke til det andre de tok bilde av...
PS gjestene hadde dratt da.
Og til slutt ble det også sengetid for 3 ivrige små, og en halvstor....
(
PS dette er senga til meg og Andreas + lille Leon. Jentene ligger foran i båten)
Akkurat nå er jeg sjeleglad for at jeg ikke lot meg overtale til å prøve å selge båten her i høst.
Andreas mener vi burde selge den og bygge garasje i steden, men jeg ser ikke helt for meg hvordan vi skal campe i en garasje da?!?
Nei, la oss få denne vinteren overstått og båten på sjøen igjen, og ha færre nøkler på nøkkelknippet! ;)
