Franskt meg her, og meg der.....

Av og til blir Nina provosert.
Og siden jeg ikke er den som tier om irritasjoner, kommer det ut på en eller annen måte, som her i bloggen og slikt....

Ganske ofte blir jeg fra forskjellige kilder påminnet om hvor flott den franske stilen er. Mange selger også gamle, franske varer, ofte flotte.
Innimellom ser jeg også ting som godt kunne ha vært norske, eller svenske til ublu priser, for de er jo franske.
Hyller, skap, tøy og porselen. Franske varer er liksom mer eksklusivt og sofistikert, og er visst mer verdt de, enn de norske.
Er fullstendlig klar over at spekteret av vareutvalg er bredere sørover i Europa, enn i norden, og en kan finne godbiter som aldri før har vært i handelen her i Norge, men enkelte ting ser jeg bare ikke forskjell på.....
Som disse:

Plukk ut den franske da!!
Flere er også norske, og noen er selvsagt nye. Men kan du med hånden på hjertet fortelle meg hvem som er mest verdt??
Heldigvis for meg så bryr ikke den lokale auksjonariusen seg om utenlandske stempel, og jeg tror han hadde fått hakeslepp om han hadde sett hva enkelte nettbutikker forlanger for det samme som han gav meg for 70 kr, og lo høyt til alle i salen over prisen jeg bød.

En annen ting jeg er svært glad i er Hardangersøm.
Finnes det forresten fransk Hardangersøm?? (og hva heter det da??)
Jeg har noen gamle, flotte saker, der den ene ikke er montert på noe enda. Har hatt de siden jeg var 15 år, så det er kanskje på tide å gjøre noe med det.... (spare, spare...)

Og i høst fikk jeg også en haug med gamle, norske mellomverk av tanten til Andreas. Disse skal forøvrig ikke ligge å gulne like lenge....

Min skattekiste inneholder også nye ting, og dette mellomverket har Andreas' bestemor heklet til meg, og den skal felles inn i en gardin til gangen. Borden er hentet ut fra mønsteret til kjøkkengardinene hun heklet til oss, og er innmari fin. Det er også stor stas å ha noe som er laget til oss av bestemor. Betyr ekstra mye det.
Fremtidens arvegods?
.
Det jeg ønsket å få frem i dag, er altså at vi også må ta vare på vår egen kulturarv i denne frankofile bølgen. Jeg vet ikke av flottere håndarbeid enn det skandinaviske, og bare tenk på alt det flotte som er skapt av bjørk og norsk furu!
Selv eier jeg ikke så mange sånne skatter, og det lille jeg har har jeg kjøpt. I steden lager jeg endel hyller og småplukk selv, litt etter inspirasjon fra bilder av gamle møbler, og endel fra hodet. Planen er selfølgelig å bruke mer tid på dette, slik at jeg kan produsere for salg. Handmade in Paradise, pleier venninnen min å si...

Med min Madicken-fetish, vil jeg heller ikke glemme det typisk svenske. Og for meg er bolster-striper, småruter, fajanse gjerne med tekst, og disse skjærefjølene typisk svensk.
Også vegger av perlestaff-panel, malte tregulv, kakkelovner, støpejernskomfyrer og stakittgjerde, er for meg nordisk stil på sitt beste.

Men jeg kan ikke komme helt bort fra Ole Brum-filosofien heller da: Ja, takk! Begge deler! ;)
For selv om det fantes mye fantearbeid (loffarsløyd) her i norden, var det nok sørfra kunsten kom. Så når danske leverandører gjenskaper stilen på nytt, er ikke innehaveren av Moldes minste butikk den som bare vil ha rustfritt stål & krom i vareutvalget, heller tvert imot!

Litt nytt & litt gammelt, det er Nina det! ( Gryteunderlaget kommer snart til butikken i Paradiset)

Så nå håper jeg at det skandinaviske og det nordiske, også blir prissatt for det det er verdt, -ikke bare det franske. Og prisene!

De er forskjellige!!

.

Ønsker alle som er innom en flott uke!

.

Klem fra Nina i Paradiset.