Tuesday, February 7, 2012

På godt og vondt.....

Av og til syns jeg at livet har litt for mange motbakker. Det er ikke få ganger i løpet at ett år at jeg ringer mamma eller en av mine venninner og bare brøler:
Ååååh...!!!
Men om noen spør meg om hvordan jeg løser de fleste problemene, -svarer jeg: Jeg trenger ikke psykolog, jeg blogger! 
;)
 Generelt er det mye lettere å løsne floker i hjernen om man bare øser det ut til 6-7000 fremmede mennesker der ute. -En kan liksom ikke kalle det ett personlig problem lenger da! ;)
Det er fint det!
 Jeg trekker på smilebåndene her, -for selv om en ikke skriver om mange av frustrasjonene, sitter jeg liksom og tenker litt på de, mens jeg koker ihop ting som slettes ikke er så problemfylt og seriøst.
Det er slik jeg liker å ha det.
Ta det vonde med det gode.
 Det er ofte jeg sier til mine venninner at:
-Hva har vi egentlig å klage over?
-Ingen står i fare for å miste mann, hus, unger eller noe i den dur, og ingen mangler ben eller armer. Ingen har dødlige sykdommer, eller teller livets siste dager.
-Selv om jeg sitter der og vet at det finnes store urettferdigheter der ute som jeg ikke får gjort noe med.
 Å klare å smile av det meste, -og tenke ting ordner seg nok, er en styrke som er god å ha. Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg at bare så lenge jeg gjør mitt beste, så får jeg nok noe bra tilbake.
Dessverre er det ikke alltid at jeg syns jeg har gjort nok, men da krysser jeg bare alt jeg har for at noen vil forstå....
 Det er jo ofte man er sliten, og jeg kjenner definitivt at man ikke har samme energi som når dagene er lengre. Daglyset lader batteriene, -selv på ett nattmenneske som meg.
Men dagene blir lysere, og det er vel egentlig ingenting som blir verre.
Nei, det tror jeg faktisk aldri.
 Så derfor ler jeg når jeg tenker tilbake flere år tilbake, og husker at jeg tenkte:
Nå kan det ikke bli verre! (Men det ble det, faktisk! Ja, ikke for oss, men...)

Så når jeg krydrer min tvetydige blogg meg fine bilder fra hjemmet mitt, kan jeg trøste dere med at huset har noen dører som denne, som har tykke lag med billig akrylmaling som må skrapes av millimeter for millimeter, med gull kanter i speilene og svarte striper nederst. Borte blir da historien om damen som åpnet døren med sin rullator etter sin ettermiddagspjolter.
-For dit har ikke jeg kommet enda! ;)
Ikke mange av dere vil skjønne hva jeg sliter med.
Egentlig er det ikke jeg som har det største problemet, men det angår meg, og det bekymrer meg endel.
Nei, det er mye en ikke kan skrive i "avisa", men det kjennes godt for meg å innrømme min IKKE-feilfrihet, og at enkelte dager ikke er så enkle som andre. Jeg kan ikke endre verden, men av og til har jeg lyst til å gjøre mer enn å stange hodet i veggen.

Nå skal jeg se ferdig "Uten grenser" som jeg gikk glipp av i går.
Deltagerene der er akkurat slik jeg beundrer. De klarer virkelig å se mulighetene i begrensningene, istedenfor begrensninger i mulighetene.

Slik liker jeg.


22 comments:

  1. Kloke ord Nina. Sannelig er det godt å ha bloggen i slike stunder.

    Stor klem
    Lotte

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, å sette ord på ting er fint, -selv om man ikke kan utbrodere alt helt.....
      ;)
      Takk.

      Delete
  2. Jeg hadde en BETYDELIG formuleringsfeil der!
    Håper ingen tror at jeg ser på meg selv som feilfri!!!

    ReplyDelete
  3. Masse nydelige bilder!!!

    Ingen er vel feilfri, og ingen svever på en rosa sky hver dag hele året heller.. det nekter jeg og tro!
    Å det er godt og få "tømt seg" litt innimellom, selv om man kanskje ikke forteller nøyaktig HVA som er galt så får man det på en måte ned og ut til verden likevel ;)

    Imorgen er en ny dag med nye muligheter..
    Klem KLem :)

    ReplyDelete
  4. Men noen ganger blir ting så vanskelig at en ikke greier å se fremover,har en sønn som prøvde å ta livet sitt for 2 mnd siden,den angsten for hva som skjer neste gang vil ikke forlate meg
    siri

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg ser den.
      Min gode bloggvenninne Kirsten har opplevd at sønnen gjennomførte det.
      Kanskje du skulle besøke henne (bloggen)http://casaidylle.blogspot.com/ hun har skrevet litt om dette i ett tidlig blogginnlegg.

      Du må gjerne sende meg en mail, for jeg kan alltids "snakke" mer på privaten. Jeg har kanskje noe mer å komme med.....

      Ellers må du ha lykke til.
      Klem!

      Delete
  5. *klemmer på siri* Håper du har noen i psykiatri tenesten du kan ta kontakt med.


    Nina: En klem til deg også.

    ReplyDelete
  6. Fint innlegg, følte litt for å vinkle mitt innlegg på søndag på samme måten... Klem

    ReplyDelete
  7. Ikke engang de som er full av butinox, som har hjelpere rundt seg døgnet rundt, har banken full av penger, har verdens vakreste mann - har nanny til de 4 ungene sine.... er feilfri!! og heller ikke lykkelig!!
    Å være feilfri og lykkelig er to ord som er umulig å "bli" - og slår du opp i leksikon så skjønner en at det er ikke noe å strebe etter heller :)

    Verdens galskap er det vi skal leve med, da er knekken å ta utblåsningen til den en syns er ok å blåse til og ferdig med det. Problemer kommer og de går, resten av livet.. men som jeg alltid sier:

    Med sunn galskap, dårlig hukommelse og God fantasi - blir livet en fantastisk reise!!
    tygg på den setninga ;)

    (sorry, kom ikke på at det ikke går an å tygge.....men tenk over den da for svarte :) hehe

    Goklem fra ei som er veldig gla i deg

    ReplyDelete
  8. Godt skrevet :) Ingen av oss er vel feilfrie, men det skal ofte se sånn ut fra utsiden. Når folk spør hvordan du har det, så vil de jo helst bare høre at det går bra (hvis det ikke er dine gode venner da, de vil jo høre på alt :) )

    Som regel, så vil jo alt ordne seg, enten på den ene eller den andre måten :)

    ReplyDelete
  9. Hihi, Siv, full i butinox! Den var god. :D Rekna med du meinte botox. ;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Knegger her - stussa litt på den ja :) Kanskje det er noen som er veldig glad i oppussing ;)

      Delete
    2. Hehe...
      Det der er ett bevis på at dama IKKE har jukset med rynkene! ;)

      Delete
  10. Hallo. Rar kommentarfeltet her var da bert. ;p

    Få det ut du, vi er lutter ører. hoho

    Klem klem på deg min venn. :o)))

    ReplyDelete
  11. Hei,

    Har du husket å delta i trekningen av den nye Ipad 2?? :)
    http://www.news2post.no/?id=konk

    Ved at du sprer til venner og bekjente øker sannsynligheten for at DU vinner!
    Og er du smart, så lager du ett blogg innlegg også ;)

    Det vil også trekke lesere til din blogg :-)

    ReplyDelete
  12. Hi Nina, thank you for your comment on my blog.
    I have you on my list now and come back.-)

    Hava a nice evening
    Sabine

    ReplyDelete
  13. Hey Nina :-)
    Veldig bra skrevet - og jeg er så enig med deg og kjenner meg så godt igjen. Derfor leser jeg mye mellom linjene her, og jeg tror også det er kjempebra å få det ut på denne måten. Ta det vonde med det gode som du sier. Har ei yngre søster som er suicidal og innlagt på psykiatrisk nå, så føler med "anonym" lenger opp her. Og alle andre som har nære som sliter. Mine egne problemer (og de er heavye og store nok) forsvinner litt i alt, når det skjer så mye vondt med de nærmeste. Vi har alle vårt, sier jeg bare, og det kan ikke vises utenpå, dèt skal ihvertfall være sikkert og visst! Stor klem av en perifer bekjent :-)

    ReplyDelete

All the comments have to be approved by me!
(Spam will never get published!)