Mose-shopping og ny istid.

Jeg rakk å raide Mester Grønn i dag mellom frisør og jobb.
Klarte å fylle 4 bæreposer med grønne gleder til denne mindre grønne årstiden uten problem. Tok ikke mer enn 5-6 minutter det.
Av alle hyacinter, alpefiol og azaleaer, var det en ting jeg kjøpte som jeg syns tok kaka.

Jeg har så og si vokst opp i skogen, for hjemme hos mamma kan man stå på plena å plukke blåbær (av den ville typen) både bar, kongler og mose finnes det i mengder, og det står ikke akkurat dårligere til her på Nesjestranda, -en må bare gå noen meter lengre. 
Men det hjelper ikke hvor mye mose som dekker skogbunnen når alt er frosset fast. Og for meg er det alfa-omega å ha en ekte jul, ikke bare plast og nisser.....

Av og til ser jeg bilder i blader eller blogger som bare mangler noe.
Motivet er livløst og det finnes ikke kontraster. Og når jeg studerer nærmere skjønner jeg hva det er som mangler, og det er levende planter, grønt eller blomster.

Dette er en nødvendighet for meg, og selv om alt ikke holder seg fint like lenge, må jeg bare ha det alikevel.
Litt må en jo kose seg med i denne grusomme årstiden, når kulden eter en opp innenfra.
Jeg velger mye heller å kjøpe meg blomster eller klær, så jeg ser derfor litt komisk ut for tiden. De eneste skoene som rommer mine gode ullsokker godt, er verneskoene mine, så de smetter jeg på meg når jeg skal ned i butikken og møte kunder. Nice! ;)

I går var jeg innom ett par klessforretninger, men jeg syns alt ser så innmari tragisk ut, og det siste jeg vil er å putte på meg noe som ikke gir meg midje. Har man kropp som en tømmerstokk, bør en ikke ha på seg en sekk, om en ikke snurper den inn i midjen.
Huff!
Er det rart at jeg ikke skrive en mote-blogg??

Blogge-pausen de siste dagene skyldes ikke bare kles og blomstershopping, men også store stressknuter i nakken, etter altfor mye jobbing med PC. Derfor var det utrolig godt å slappe av en hel kveld på restaurant sammen med arbeidskollegaene jeg hadde på gartneriet, i går. Sjefen spanderte julemiddag på oss, og vi koste oss helt til stengetid.


Jeg må innrømme at tusen spørsmål via mail ol, tar på å svare på, og følelsen av å ikke strekke til til noe, ikke er god.
Noen ganger har jeg bare ikke lyst å åpne mailen min, fordi jeg er sliten, og vet at om jeg åpner den må jeg gå ned i butikken for å sjekke høyder, bredder og priser som jeg ikke husker i hodet. Og gjør jeg det ikke der og da, -havner mailen på side 3 og jeg finner den aldri igjen.....

Nei, jeg må nok kutte ned på korrespondansen, kanskje jeg ville få mer tid og overskudd til å skrive hilsener i andre blogger da.
Det er vel bedre å ringe meg om du lurer på noe, -for da kanskje dere skjønner hvor travelt jeg har det....
Jeg gjør nemlig ALLTID to ting samtidlig! (Minst!)

Virker sikkert litt sur her, men det som gjør meg mest frustrert er kulden som herjer.
Jeg er nemlig bekymret for mer alvorlige ting enn mangel på mose....
Alt fra vedmanger og strømpriser, frosne barn, biler som sliter, planter som dør, og fiskene jeg ikke fikk inn til vinteren, og til slutt redselen for en ny istid.....

Men NÅ skal jeg sove!