Psykologen neste!!!

Ikke alt blir slik en planlegger.

I morges tok jeg bilder til kveldens blogginnlegg, men kameraet på Iphonen min gir for dårlige bilder. Jr har nemlig knertet minnebrikke nr 2 til min elskede speilrefles, -derfor ingen bilder.

I løpet av dagen har jeg også gått igjennom mailen min for å godkjenne kommentarene som er skrevet i bloggen min. Innimellom hyggelige ord, og støtte til den lokale saken, (Les: gårsdagens innlegg!) er det kommet noen nye kommentarer fra en spydig "stalker", som mest trolig benytter selg av ett pseudonym i ett annet innlegg. Mener jeg har fått flere kommentarer fra samme person tidligere, men de ble ikke godkjent av meg.

Enkelte "lever" nemlig av å surfe rundt i bloggene og legge igjen nedsettende kommentarer til populære bloggere. 

Selv stikker jeg jo nesten frem på topp 100-listen av 39 000 mest leste bloggene i Norge, og dermed ingen grunn til at jeg skal slippe unna. Forskjellen er bare at jeg har fått høre ting som er ti ganger verre i så mange år, at det preller bare av. ;) 

Men det som stikker aller mest, er å bli kalt for velykket, eller for å sitere: "Have fun med din vellykkethet!" 

Er jeg vellykket??

For å si det rett fra hjertet. Om jeg er vellykket, så er det ene og alene kun min egen fortjeneste.  For jeg har kjempet og slitt med mere motgang enn mange av de jeg kjenner har til sammen, men jeg mener at man en gang vil høste av det en sår, og at om man gjør gode handliger, vil en en gang bli belønnet for det. 

Jeg vil ikke øse ut i det vide og det brede om tragiske hendelser en har oppleved gjennom ett liv, men fokusere på at det ikke nytter å dvele med fortiden konstant. Livet går videre, og ta bare med den bagasjen en orker å bære. 

Jeg reiser lett. ;) Og det jeg har tatt med meg er en posjon selvironi, ett bredt smil og all den sjarmen jeg har klart å skrape opp fra kjellergulvet. 

Hver kveld når jeg legger meg, tenker jeg på dagens gode hendelser, og jeg ser for meg, eller ønsker meg drømmer og mål som jeg skal jobbe imot. 

I dag har jeg oppnådd mye av det jeg har drømt om, men er på langt nær ferdig. Om man henger seg opp i det negative en opplever, vil nok ikke fokuset på målene bli like sterkt, og fremdriften forsinket. 

Å kritisere andre anonymt, er ikke akkurat pent. Å si sin mening, og stå for sine meninger i fult navn blir noe annet, for alle må jo få lov til å mene noe. Nå er det bare slik da at i min blogg så bestemmer jeg hva som skal skrives, og postes av kommentarer, og selv om jeg det siste halve året har publisert så og si alle. 

Misliker du det jeg skriver, så finn noe annet å lese!!!

Det var i grunnen det jeg hadde på hjertet i dag.

Flott, da slapp jeg en time hos psykologen igjen! ;)