Leons rom....

Det er en stund siden jeg har lagt ut bilder fra Leons soverom her. 

Den ene gunnen er at jeg MÅ skrifte linse på kameraet, for å få tatt bilder av dette rommet, fordi det er så lite. Uten vidvinkel-linse får en liksom bilde av halve sengen, eller bare kommoden. Rommet er jo litt mer sjarmerende når en ser helheten, syns jeg.

 Som nevnt tidligere, er alle møblene her arvegods fra min bestemor.
Jeg vokste opp i huset til mine besteforeldre, og dette er min gamle seng, nattbord og kommode som jeg hadde på mitt første rom. Stolen har jeg to stk av, og de kommer fra samme huset.

 Jeg har fått litt kritikk av dette rommet, da enkelte syns det er for lite leker her, men nå er dette altså ett rom for kun soving og lesing på senga, ikke leking.

Når en ikke fyller rommet med alskens fristende leker, blir det etter min mening, lettere å falle til ro. Det frarådes jo at vi foreldre har kontor eller tv på soverommet, for å ikke forstyrre/distrahere søvnet, og da tenker jeg dette også gjelder barn.
Dessuten er dette rommet oppe på loftet, og mine barn liker best å leke der mamma og pappa er, nemlig i stua. (Tvillingene på 10 år leker selvsagt også alene på rommene sine da, men da de var 4 hadde de heller ikke leker på soverommet)
Kan nevne at storesøster Nathalie (15) etter at hun var to år, alltid hadde rommet sitt fult av leker (vegg i vegg med stua) og hun har desidert vært den værste å legge. -Ja, hun er vel egentlig det fremdeles.... ;)

Når Leon blir litt større, skal han overta det store rommet som storesøster har i første etasje, og ha lekene sine her. Men inntil videre er det stua som er bilbanen.
Lekekjøkken, og alt sånt har alltid vært i dukkestua, og vi har ett skap under loftstrappa til oppbevaring av leker, slik at vi lett kan bytte ut de i stua.

Jeg er veldig glad i den merkelige skrå veggen her inne. Litt vanskelig å møblere inntil den, men den er jo så sjarmerende.
Bildet på veggen hang over senga til pappaen min, da han var liten. (Pappa døde da jeg var 1,5 år)
Trillebåra og den store gyngehesten har Leon arvet fra grandonkel i Tønsberg. Hyllen og bokstavene over her har jeg tegnet og skåret ut selv.

Leon er veldig glad i rommet sitt, og viser det gjerne frem til besøkende til mammas store fortvilelese. Han må nemlig gå gjennom vårt soverom for å komme inn dit, og jeg er IKKE flink til å re min egen seng....
Men det er utrolig trygt og godt å ha jr innenfor sitt eget soverom.