Jeg skriver dette blogginnlegge for å hedre en flott, ung mann som er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag, nemlig min far.
Det er 35 år siden han døde i dag, og siden jeg ikke har GPS, peilepinne og snøfres i bagasjerommet, så så jeg liksom ikke helt det store å kjøre på kirkegården for å mimre over en haug snø. Det har jeg jo i hagen også, -nesten en meter!!
Nei, jeg har tent ett duftelys fra IKEA som jeg ikke kan kjenne noe lukt av, og spiser Mövenpick-is med karamellsmak, og saboterer mitt nye spise-sunnere-liv som jeg begynte på i går!
Pytt-pytt!
Siden jeg ikke liker sånne sentimentale bla bla bla, vil jeg fokusere på det positive med dette!
Min far rakk ikke å bli 24 år før han døde i ett arbeidsuhell, men også lurte han på denne måten seg unna alle problemene mamma hadde med meg i trassalderen, puberteten og i tillegg slapp han å treffe mine ikke alltid like kjekke kjærester....
Tror ikke han hadde villet like alle de, -ihvertfall ikke to av de, som heller ikke var stefaren min sine favoritter, enda stefaren min er en svææææææææært tålmodig mann, som prøver å se det gode i de fleste.
;)
I tillegg hadde pappa nok virkelig fått kjørt seg i å rette opp bulker og skrue motor på min første bil, og slippe ekstremt mye oppussingsarbeid på mine to hus. Stefaren min har gjort en enorm innsats, men jeg innrømmer at det nok må være enklere å mase på sin biologiske pappa, som kanskje ikke hadde hatt 4 andre barn, slik stafaren min har.....
Jeg er jo 12 år eldre enn søskenene mine, og har fått så mye hjelp fra stefaren min, at når han gjør like mye for søskenene mine, er det nok ikke mye igjen av den mannen! Tror nok storesøster må trå til for flere av de når de skaffer seg eget hus!
Bildet av pappa som står på stua, samt dødsannonnsen som mamma tok vare på for meg de første 14 årene.
Pappa har alltid vært en slags fantasi-person for meg. Han døde jo da jeg var knapt halvannet år, så jeg klarer jo ikke å huske han. Derfor satte jeg stor pris på da en av kundene mine i dag, fortalte at hun husket pappa godt, -da hun lurte på hvem mine foreldere var. Ofte hender det at jeg blir forvekslet med å være søstre av mine kjente håndball-tanter, for jeg er bare 10 år yngre enn min yngste tante og onkel (-som også er tvillinger!)
Det var også rart å høre en fremmed si at "Han døde jo i gruvene på Raudsand." Akkurat i dag, 35 år senere.
Men jeg satte enormt stor pris på å høre at noen husker han. Liker sånt, for han var visst godt likt. Mamma sier også at jeg har arvet mye av han, -evnen til å tale i forsamlinger, turbo-farten, og endel andre små trekk. Han brukte heller ikke alle trinnene når han gikk i en trapp, -noe som høres svært kjent ut for meg! ;)
Det var altså dagens lille ord om en mann som fortjener å ikke bli glemt. Så får det være opp til meg å gjøre mitt beste for å føre hans liv videre på min måte: Å prøve å spre litt glede!
Ha en fortreffelig natt, alle der ute i det vidstrakte land!
Det er 35 år siden han døde i dag, og siden jeg ikke har GPS, peilepinne og snøfres i bagasjerommet, så så jeg liksom ikke helt det store å kjøre på kirkegården for å mimre over en haug snø. Det har jeg jo i hagen også, -nesten en meter!!
Nei, jeg har tent ett duftelys fra IKEA som jeg ikke kan kjenne noe lukt av, og spiser Mövenpick-is med karamellsmak, og saboterer mitt nye spise-sunnere-liv som jeg begynte på i går!
Pytt-pytt!
Siden jeg ikke liker sånne sentimentale bla bla bla, vil jeg fokusere på det positive med dette!
Min far rakk ikke å bli 24 år før han døde i ett arbeidsuhell, men også lurte han på denne måten seg unna alle problemene mamma hadde med meg i trassalderen, puberteten og i tillegg slapp han å treffe mine ikke alltid like kjekke kjærester....
Tror ikke han hadde villet like alle de, -ihvertfall ikke to av de, som heller ikke var stefaren min sine favoritter, enda stefaren min er en svææææææææært tålmodig mann, som prøver å se det gode i de fleste.
;)
I tillegg hadde pappa nok virkelig fått kjørt seg i å rette opp bulker og skrue motor på min første bil, og slippe ekstremt mye oppussingsarbeid på mine to hus. Stefaren min har gjort en enorm innsats, men jeg innrømmer at det nok må være enklere å mase på sin biologiske pappa, som kanskje ikke hadde hatt 4 andre barn, slik stafaren min har.....
Jeg er jo 12 år eldre enn søskenene mine, og har fått så mye hjelp fra stefaren min, at når han gjør like mye for søskenene mine, er det nok ikke mye igjen av den mannen! Tror nok storesøster må trå til for flere av de når de skaffer seg eget hus!
Bildet av pappa som står på stua, samt dødsannonnsen som mamma tok vare på for meg de første 14 årene.
Pappa har alltid vært en slags fantasi-person for meg. Han døde jo da jeg var knapt halvannet år, så jeg klarer jo ikke å huske han. Derfor satte jeg stor pris på da en av kundene mine i dag, fortalte at hun husket pappa godt, -da hun lurte på hvem mine foreldere var. Ofte hender det at jeg blir forvekslet med å være søstre av mine kjente håndball-tanter, for jeg er bare 10 år yngre enn min yngste tante og onkel (-som også er tvillinger!)Det var også rart å høre en fremmed si at "Han døde jo i gruvene på Raudsand." Akkurat i dag, 35 år senere.
Men jeg satte enormt stor pris på å høre at noen husker han. Liker sånt, for han var visst godt likt. Mamma sier også at jeg har arvet mye av han, -evnen til å tale i forsamlinger, turbo-farten, og endel andre små trekk. Han brukte heller ikke alle trinnene når han gikk i en trapp, -noe som høres svært kjent ut for meg! ;)
Det var altså dagens lille ord om en mann som fortjener å ikke bli glemt. Så får det være opp til meg å gjøre mitt beste for å føre hans liv videre på min måte: Å prøve å spre litt glede!
Ha en fortreffelig natt, alle der ute i det vidstrakte land!
Koselig skrevet, tror han hadde vært stolt av deg :)
ReplyDeleteJa,tenk 35 år siden...absolutt den verste dagen i mitt liv,vil si at det var først dagen etterpå....det skjedde jo seint på kvelden.
ReplyDeleteMye har vel vært annerledes om ikke det hadde hendt...men hvordan det ville ha vært, det får vi ikke vite.
Viktigste at vi kom oss ovenpå igjen, og har det bra nå...med en stor familie.
Klem fra mamma.
Dette var fint skrive. Eg fekk frysningar... Ha ei god natt!
ReplyDeleteherlig innlegg om din far som døde altfor ung.....
ReplyDeletemen veldig godt å høre at du og din mor har hatt ett godt liv sammen med din stefar :)
Stor klem fra kari
Så fint innlegg, Nina! :)
ReplyDelete*sukk*
ReplyDeleteSå flott skrevet :)
Han e nok bra stolt over datra si!
Ha ei god natt <3
Klæm Trine
Så flott skrevet, Nina. Stort av deg å dele slikt med oss.. Det er så mange ting..ja de fleste private ting som man ikke vet om hverandre her inne.. Ting man aldri kan gjette seg til.
ReplyDeleteTakk for at du delte.
Klem Heidi
Et fint innlegg om din far.. Jeg kjenner meg igjen. Jeg mistet faren min når jeg var 17 år. Trist at han ikke rakk å skape så mange minner sammen med deg som du husker, men å høre om han gjennom mennesker som kjente han er vel godt:)
ReplyDeleteHa en fin uke!
Vakkert skrevet, Nina! Han hadde nok vært stolt av deg!
ReplyDeleteVarm klem fra
Anette Willemine
utrolig fint skrevet Nina! Ble helt rørt jeg! Flott at du deler dette med oss!
ReplyDeleteSå fint et "minneord" du hadde skrevet om pappaen din !! Så fint å godt at du har noen likheter med han,som du kanskje fører videre til dine barn:)
ReplyDeleteJeg har også mistet pappen min, men jeg var 11 år. Og også jeg har vært velsignet med verdens mest tålmodige stefar !! Stakkars han kom inn i våres liv da jeg var i ferd med å bli tenåring (stakkars mann)
Ha en fin dag Nina !!
*maren*
Hei Nina!
ReplyDeleteJa, det var vakre ord om en far, som du dessverre fikk oppleve så altfor lite av! Det var jo forferdelig trist for ham å ikke få oppleve mer av livet, og din oppvekst, og så var det forferdelig trist for deg (og din mor), at du ikke fikk ha din far der i oppveksten din. Jeg forstår godt at det er er hyggelig at noen husker ham, og kan fortelle deg noe om ham. Jeg har det slik også med min far, som døde for 32 år siden. Foreldrene våre er uertattelige, ikke sant!
Klem Cathrine :-)
Slenger meg på samme bølga som resten og mener at pappaen din så absolutt hadde vært veldig stolt av deg! Og jeg er av den sorten som nok tror han har vært med deg hele veien, og nok gjerne ville vært her for å banke en gammel kjærest eller to! Stor klem til deg fra oss som minnes en onkel vi aldri fikk bli kjent med :)
ReplyDeletekjære deg. Rørende og flott skrevet. Jeg kjenner deg ikke privat, men har fulgt bloggen din en god stund. Du virker som et sterkt og flott menneske. Stå på videre og kjemp for alt du har kjært.
ReplyDeleteRosa
Hei Nina. For en flott hedring av din pappa, han ville nok vært kjempestolt av deg. Jeg tror på et liv etter døden og jeg tror de følger meg oss på et vis. Jeg mistet selv en bror i 1997, han skulle blitt 27 år tre uker etter at han døde. Januar 99 fikk jeg en sønn, halvannet år etter hans bortgang. Du rakk jo ikke å få noen minner men har heldigvis en mamma som nok har delt minner med deg, minner er viktige. Jeg er ikke religiøs men tror heller ikke at vi dør forgjeves men at noe venter oss. Nok om det. Det var ihvertfall et flott innlegg Nina. Ha en fin dag. Klem
ReplyDeleteSå nydelig at du hedrer din fars minne. Det var fint å lese. Det må ha vært utrolig rart å høre fra den fremmede at det er akkurat 35 år siden.
ReplyDeleteDet var fine ord om papaen din Nina :) Fikk litt gåsehus eg. Klem frå Mariann.
ReplyDeleteSå flott skrevet!
ReplyDeleteKlem
Så flott du hedrer din far .Ble rørt jeg av "Din " måte å skrive på .
ReplyDeleteSkjønner godt at du syntes det var stas at noen andre også husket pappan din og snakket om det til deg .
Ha en fin fin dag
Takk for at du delte, Nina. Veldig godt skrevet.
ReplyDeleteStort av mammaen din å kommentere også. Virkelig!
Jeg mistet min mamma da jeg var 9 år, hun var syk fra jeg var 6..så jeg husker svært lite eller ingenting fra henne jeg heller. Men historiene er fine å høre på, ikke sant ? De betyr enormt mye.
God klem til deg fra meg.
PS.Kunne forresten ønske du hadde nettbutikk;)
Line
Skjønt innlegg!
ReplyDeleteklem,M
Du er et raust menneske som deler dette med alle oss her ute i den store verden. Jeg har stor respekt for deg og det du står for.
ReplyDeleteEn god og lang klem fra Kristin.
Hva heter faren din? Jeg bor på Raudsand, og sjansen for at han kjente min morfar, som også jobbet i gruven, er stor :)
ReplyDeleteDet finnes en "gruve-film" fra gruvene på Raudsand. Har du sett den? Er jo mulig at han er med der... :)