Hvor mange soverom må vi ha???

Jeg er særdeles trøtt etter endt arbeidsdag for tiden. Særlig når jeg har jobbet ute hele dagen, for ikke alle dagene er like anti-stress....
Av og til kan vi få problemer med vannsig nedi gravene, slik at vi må tømme den før følget kommer til kirkegården med kisten. Dessverre har jeg erfart at det hjelper lite med gode forslag som snorkel & badedrakt til den som skal legges der, så Nina må pent nødt å frem med bøtta og tømme for hånd.

Døden har i flere år vært en svært natulig ting for meg, siden jeg tidligere jobbet som nattevakt på sykehjem, og har vært med på det meste. At jeg nå er med på å grave de ned, er en helt OK ting, som jeg ser på med stor respekt. Ingen kan jo leve evig.
Men skulle jeg plutselig få høre at det kommer en bitteliten kiste, melder jeg meg TVERT til å vaske hus, inkl. herredoen!!!
Får omtrent tårer i øynene bare ved å se gravsteiner til barn. Grusomt!

I morgen får vi ett lite glimt av vårt første barn sammen. Da skal vi nemlig på ultralyd.
Andreas gleder seg enormt, for han har alltid hatt lyst på barn selv. Han er en fantastisk stefar for mine tre, som i løpet av disse årene har blitt svært knyttet til han.
Da jeg ble gravid, trodde jeg tvert at jeg bar tvillinger igjen, for jeg var så innmari uvel og snål. Nå er jeg ikke så sikker på det, og i morgen vet vi det nok. Huset er heldigvis stort nok, uansett hvor mange det blir, men jeg liker ikke tanken på å bytte bil. Er glad i ny-bilen min! (og i mannen i mitt liv:)

(bildet er tatt av min "tante" Liv Jorun på Bjorli Snøhotell)

Dette ble ett litt mer seriøst innlegg enn jeg hadde tenkt, men jeg hadde ikke flere interiør-bilder tatt i dagslys, så derfor sklei det litt ut her....
Til helgen er det på'n igjen med oppussing, så da kommer det vel helt nye bilder også! ;)

Klem fra late Nina