Leon fyller 6 år i sommer, og har blitt så stor at han klarer å sykle de få kilometerene ut på Sør-Nesje selv nå. Veien utover er lite trafikkert og egner seg godt for sykling.
Det er kjempefint å vokse opp på
Nesjestranda, og det er mange veier og stier rundt omkring for å oppleve "kortreiste" opplevelser. Barn trenger faktisk ikke Disneyland og Tusenfryd for å bli fornøyde, så jeg kjenner jeg blir irritert over de som klager over at de ikke har råd til å ta med barna på noe, fordi vi har jo en opplevelsespark rett utenfor stuedøra.
Her ytterst på Nesjelandet var det morsommest å klatre på steinene, -og finne ut om man klarte å komme seg opp de små knausene, eller om man måtte gå rundt....
Jentene fant også ut at formasjonene lignet små boliger, så de begynte å finne soverom og stue tvert. (-Hvor ble det av interiøret da, damer...??)
Min flotte samboer gjennom snart ti år er heldigvis ikke vanskelig å få med seg på tur.
Han fant også ut at vi skulle prøve litt terrengsykling, og prøve en ny sti....
Her kom vi først over en fin sandstrand, så litt lengre ut fant vi flere gravrøyser fra vikingetida.
I første, -og andre øyekast trodde jeg det sto bare en mengder trær her, -nei jeg bruker ikke briller, men kanskje jeg burde....
For det var ikke bare trær, men en utrolig smal, høy bauta.
Riktignok lappet og "limt" ett par ganger, men fremdeles staselig.
Det er
flere bautaer på Nesje, for det har vært mye action i distriktet da en av Norges 17 største handelssteder lå ute på Veøya, rett utenfor her.
Om du ikke har lest mitt gamle blogg-innlegg om Veøya, kan du
klikke HER. Fineste stedet jeg vet om!
Dette ble årets første tur, -men IKKE den siste!
N