Flotte Veøya....

I ettermiddag dro vi ut på Veøya for å grille og spise middag. 

Jeg hadde ikke med meg kamera i dag, men laget en liten film i kveldssola oppe ved kirka. 

Her kan dere se bilder derfra, og lese en litt mer nøyaktig historie, enn den jeg plukket ut av mitt hode i dag. 

Legg merke til høyden på trærne her....

PS Veøya ble ikke fraflyttet før på 1950-tallet, men det var kirken og den siste presten som flyttet til fastlandet på slutten av 1800-tallet. (Da det ble bygget ny kirke her på Sølsnes)

Romsdalsmuseet arrangerer også noen turer hit hvert år, blandt annet hver pinse, da det også er gudstjeneste og guidet omvisning i hovedhuset her. 

Årets første båttur...(!)

Vi er litt på etterskudd her i familien....

Blogger om vår første båttur i november!

Bildene er riktig nok fra juli da, men som vanlig så blir enkelte ting bare utsatt....

I sommer fikk vi ikke båten på sjøen før langt ut i juli. At det knapt hadde vært en eneste fineværsdag  før, er det vel ikke så mye å bloggen om, men hele familien var i allefall overlykkelig og energiske da vi endelig skulle ut på vår første tur.

 Det var endel å pakke for oss da vi også skulle overnatte, og ALT var tatt inn i huset til vinteren. Denne våren demonterte jo Andreas halve båten innvendig for å fikse diverse. Til og med båtputene og madrassene var tatt ut av båten, + alt kjøkkenutstyret.

Mens jeg pakket ut lass nummer to, og Andreas kjørte opp etter det tredje, herjet ungene nede i sengen vår og maste hull i hodet på meg, om vi snart skulle dra.
Tvillingene kranglet som vanlig, og holdt på å drive meg fra vettet, der jeg prøve å få kopper, mat og sengeklær på riktig sted. For hvert femte minutt kom jeg på en ny ting vi hadde glemt, og måtte ringe Andreas og be han ta med mer.

Lille Leon fant båtnøklene og ville starte båten. Greit, tenkte jeg, det er jo ikke så mye galt han kan gjøre med de! De har jo tross alt sånn flyte-dings, slik at de ikke skal søkke om han hiver de i vannet, og storesøster hadde jo håv.
Omtrent 7 sekunder tok det for Leon å kaste nøklene over bord. Og GJETT hva de gjorde da?
Joda, de sank som en stein, rett ned!
På'n igjen å ringe Andreas, og denne gangen fikk han beskjed om å ta med dykkerbriller!
Koffer det?? Kom det fra han.
Jo, fordi Leon har kastet båtnøklene på sjøen, og du må dykke etter de.....
E DU KLAR OVER KOR DJUPT D E??? Ropte det i andre enden.
Øøøøøøh, nei?
Det e langt over seks meter, og helt umulig uten dykkerutstyr!

Vel....

 Så der satt vi da, uten nøkkel til brygga, båtnøkkel + til huset,, naustet og en til, mener jeg.
Hva er egentlig vitsen å ha så mange nøkler på ett knippe, og putte en flytedings på, som holder toppen to nøker flytende???
Jeg tror ikke Andreas har vært så sint på meg på veldig, veldig lenge.....

Så jeg måtte helt klart gjøre noe, og ringte han som kjenner alle her, nemlig Curt.
Curt dykker ikke, men han har en bror som jobber sammen med en som dykker....
Heldigvis!!!

 Og Roger, -som vi aldri hadde møtt før, kom og dykket. Og heldigvis hadde knippet en blå, liten flytedings som stakk opp av sivet under båten vår.....
Endelig skulle vi få komme oss avgårde!
Folk her på Skåla er bare enestående! De kommer og hjelper, og ikke vil de ha betaling for det heller!
Sender Roger en stor takk, og har selvsagt noen planer, nå som de akkurat har flyttet inn i nytt hus.

 Selv om det tok noen timer ekstra, kom vi oss på Hjertøya der Ingrid og Robert, og barna ventet på oss.
Dessverre er det ikke gjestekai å legge til ved for annet enn av og påstigning på Hjertøya, men det er så fint der,  at det betyr ikke så mye.

 Det er ikke den flotteste badestranden her, men det ser ikke til å plage ungene.

 Leon og Martine er så søte.....

 Tror de fant noe spennede der bak busken, for de satt sånn lenge.

 Så ser Martine at jeg tar bilde av henne....
-Men har Leon sett det??

 Leon er 10 måneder eldre enn Martine....

 Og passer på.....

 ;)
Det er ett stort flott lekeområde på Hjertøya.

 Jentene mine storkoste seg.

 På denne bautaen er det en natursti, og jeg fant litt om den her.

 Det er jo noen måneder siden dette nå, men men....
Denne lille hytta leide en tysk kunstner ved navn Schwitter det året huset vårt ble bygget. Han bodde der i lengre perioder over flere år, faktisk.

 Dette er akkurat det ser ut for. En trapp på en stein, opp i ett tre....
Ungene elsket den!

 Idyllisk, og en flott utsikt over til byen.

 Ser litt mer ut som en vrengt kamel, enn som en hest da, men.... ;)

 Dette er fiskerimuseet.

 Alle bygningene er flyttet hit fra forskjellige steder i Romsdalen.

 Det er veldig koselig her, syns fotografen.....

 Som også avbilder seg selv i ett forsøk på å ta bilde av en skolestue fra gamledager....

 Langt der borte, kan vi skimte Roberts båt.

 Jentene mine elsker å ta blogge-bilder som de kaller det, men nå var ganske mange av de temmelig ute av fokus. De har jo ikke tid til å stå stille i mer enn ett sekund om gangen!

 Hjertøya er bare en svipptur over fjorden med båt. Om sommeren går det rutebåt ut hit, og du får omvisning på museet.

 Det er også mulig å arrangere selskap her, og det var det nettopp denne kvelden.

 Jentene var så fascinert av han som lå på bordet her, at de ikke la merke til det andre de tok bilde av...

PS gjestene hadde dratt da.
Og til slutt ble det også sengetid for 3 ivrige små, og en halvstor....
(PS dette er senga til meg og Andreas + lille Leon. Jentene ligger foran i båten)

Akkurat nå er jeg sjeleglad for at jeg ikke lot meg overtale til å prøve å selge båten her i høst.
Andreas mener vi burde selge den og bygge garasje i steden, men jeg ser ikke helt for meg hvordan vi skal campe i en garasje da?!?
Nei, la oss få denne vinteren overstått og båten på sjøen igjen, og ha færre nøkler på nøkkelknippet! ;)

Nordsjøfestivalen!

I helgen har vi vært på Nordsjøfestivalen for første gang.
Men det blir ikke den siste!
Nordsjøfestivalen arrangeres hvert år i min hjemstedskommune Fræna, rett nedenfor tettstedet Elnesvågen.
Det er en festival først og fremst for båtfolk, men det er også camping der så landkrabber er like velkomne, og dans & underholdning for de som ønsker å rive seg løs fra PC'n en stund.....
Her kan du lese mer om den.

Vi var der sammen med Ingrid og Robert, samt flere venner og familie av de, og storkoste oss hele helgen. (Linken er til bilder av huset deres som er verdt en titt om en liker sveitserstil....!)

Jentene mine var dessverre i Trøndelag denne helgen, siden det er siste helg før skolen begynner, men neste år SKAL de være med for det var så bra opplegg for unger der, så dette skal de få oppleve.

Lille Leon sier ikke så mye enda, men brrrrrrrrrr hver gang han ser en bil eller noe annet som brummer. Nå holder jeg på å lære han båt også, og i dag syns jeg virkelig jeg hørte ett ord som lignet veldig! ;)

Ett yrende båtliv, og mange flotte båter.

Nina rett før avreise.

Båten bak meg er en av Dale-guttenes leketøy.

De er i familie med min kjære, og er arrangører for festivalen. Vi skal nok oppgrader båten vår med tiden, men IKKE så mye!

La ut det neste bildet av to grunner:

1. Fordi det er en ekstremt svær båt som stikker nesen sin frem på bildet, -og den ser ut som den både har spist vår båt, og Roberts (de vi dro sammen med)

2. Fordi jeg håper Dale Bruk gir meg gode priser på material heretter, når jeg tydelig knipser reklamen deres og legger den ut i bloggen min! ;)

Ha ha....

Dette er altså min hjemstedskommune, nabokommunen til Molde. Og jeg vokste opp i en liten bygd som heter Hoem og ligger rett under det spisse fjellet på bildet her.

Fjell og fjord har vi nok av her, og da jeg var liten trodde jeg alle hadde båt på lik linje med bil....

Alle på Hoem hadde båt, eller tilgang til båt, for sjø hadde vi jo omtrent på alle kanter.

Fjellet heter forresten Jendemsfjellet og er brukt som landemerke for båter i over tusen år.

Navnet var opprinnelig Jand, og betyr 'Den som reiser seg', og Jendem er egentlig ett gårdsnavn => 'Heimen som ligg ved Jand'. Så på en måte har fjellet fått ett slags dobbeltnavn.

Det er for øvrig 633 meter høyt, og har en fin turløype opp på baksiden ved Jendem. Mitt søskenbarn Laila skriver turblogg og har tatt noen flotte bilder av utsikten derfra her. Der ser en også ned på hjembygden vår (vi var nærmeste naboer) og hvorfor det kan være lurt å eie båt.....

Festivalen avsuttet med felles båtkonvoi ut Frænfjorden. Vet ikke hvor mange båter som deltok i år, men i fjor var det ca 150 stykker.

Det var litt utenom hage og interiør, men forandring fryder mener jeg.

Fikk også lurt inn noe jeg er opptatt av: Betydning av stedsnavn, -for jeg har ikke googlet dette! ;)

Nei, den gale har det i hodet sitt sammen med så mye annet rart.

Som håper Hoem i Fræna nå vil komme frem om du googler. Det gjorde det nemlig ikke tidligere, bare Edvart Hoem (forfatteren som da er herfra) og Hoem i Gjemnes. ;)

Herlig helg!

Etter dette innlegget, burde jeg kanskje ta kontakt med Molde Kommune og å høre om de gi meg støtte fordi jeg reklamerer så mye for distriktet her, -eller kanskje jeg kan be om fritak for eiendomskatten??

;)

I allefall har vi vært på båttur siden i går, og hatt det utrolig flott.
Her er bilde fra i morges da vi lå på gjestebryggen på Veøya. Vi var sammen med ett vennepar, og storkost oss.

Det er utrolig fredfullt på Veøya, og det mest forstyrrende elementet, bortsett fra ungeskrik var nok en fiskestim som holdt til inne i bukta her. De holdt på sånn lenge, og kom tilbake morgenen etter.

Fordi jeg er utrolig fasinert over både landskapet her, bygningene, historien og ikke minst stemningen har googlet og funnet ut enda mer. Ikke bare er dette Romsdals eldste kirke, men en av norges eldste stenkirker.

Forskerne mener også at det var hit kristendommen kom først til Norge, for Veøy var ett senter og en kaupang fra 900-tallet, og har huset både konger og fylkesting.

Alt dette rett utenfor bittelille Nesjestranda.....

I tillegge til alt det fasinerende med historien, finner jeg landskapet helt magisk.

Se på størrelsen på disse trærne!

Gravsteinen til Kong Håkon Herdebrei som falt ved slaget på Sekken (naboøya) i 1162, som også er nevnt i Snorre.

Jeg har mang en gang både gått og kjørt bortover Erling Skakkes gate i Trondheim, men ikke ant før i dag, at dette var mannen som var hovedgrunnen til at denne unge kongen døde like utenfor her for nesten 900 år siden.

Noen gravminner finner jeg også utrolig sjarmerende....

Så deilig at disse værslitte plankene får stå i fred her ute.

Dessverre får ikke alle trærne stå, for min samboers kollega var her ute mens Andreas hadde ferie og felte noe av de gamle trærne.

Grunnen er da innlysende....

Og det er ikke fordi datteren min plutselig er hodeløs!

Nathalie står her nede i treet, som var helt hult inni. Utrolig at det ikke falt under siste orkan og knuste deler av kirken like ved.

Lurer på hvor gammelt det kan være??

De ser ut som små lego-figurer ungene våre på dette bildet.

Sist gang Leon var her, lå han og sparket inne i magen min, ett år senere går han selv....

Så gikk turen over fjorden til Molde, for vi valgte å kjøpe oss middag i dag.
Seilet fra en litt annen vinkel enn en vanligvis ser det avbildet....

Leon annenstyrmann, kjempefornøyd med å få sitte i stolen sin ved siden av pappa.

Ikke det at jeg er overhode intressert i fotball, men arkitektur derimot, det liker jeg.

Og at Aker Stadion er flott, er ingen tvil, men jeg syns godt plenen i midten av hele greia kunne inneholdt noe mer spennende enn bare grønn plen.

Litt blomster, vannfall, hekker og epletrær hadde nok gjort susen......

Ingen tvil om at Maria Bustetroll er fornøyd med både turen og båten vår! ;)