Siden jeg ikke hadde noen avtaler i dag, fikk de det.
Koste oss stort med lunsjen som besto av te, ciabattabrød, egg og diverse tapas fra Ridderheims.
Etterpå tok jeg frem mitt gamle dukkehus, som har stått på storkottet i lengre tid, etter at Nathalie fikk ettertrykkelig bevist at den leken slettes ikke er egnet for henne. Det var grunnen til at jeg i noen timer satt med både trelim og superlim, og reparerte det meste.
Nathalie er en helt annen type enn tvillingen, og har aldri brydd seg om leker, foretrekker å klatre i trær, finne steiner og lage ting av pinner. Hun er en mester med all slags leire, men bryr seg ikke om tegning. Ellers er hun veldig aktiv, så lenge hun ikke sitter med nesen i en bok. Alle lekene hennes er derfor enten like fine, eller tråkket på....
Da Nathalie bare var baby, og jeg var hjemmeværende, henten jeg oppover dukkehuset mitt og demonterte det fullstendig. Min kjære lillebror hadde nemlig funnet det på mørkeloftet da han var mindre, og siden han aldri har vært kjent for å være særlig lett på labben, bar huset tydelig preg etter det. Ikke ett vindu var igjen, og tapetene hang i laser.....
Dukkehuset mitt var av typen Carolines Home, og var det kjæreste jeg eide. Jeg fikk det til jul av foreldrene mine i 1979 da jeg var 6 år gammel. (Ti hi! dukkehuset mitt er like gammelt som Andreas, kjæresten min!!)
I 1999 pusset jeg det opp innvendig og utvendig (bortsett fra taket, noe jeg ikke var motivert til, siden jeg bestemte meg for å legge takstein av ispinner...) Inne bærer det nok litt preg av 90-tallet, siden endel av tapetene er rester fra mamma og Maritas hus (jeg leide jo enda, da så jeg hadde ikke så mye sånne ting...) Noen av tapetene og gulv er kjøpt gjennom Panduro.
Utvendig er det kledt med vanlig papp som jeg har preget med linjal og stoppenål for å illudere bordkledning. Og malt. Grunnmuren er en strukturtapet fra Marita med samme oljemalingen som på dør og skodder.
Utrolig nok klarte jeg å finne alle skoddene, men rutene måtte jeg lage nye. Stefaren min kuttet plexiglass etter mål fra meg på tlf. Og jeg borret hull i topp og bunn, og brukte avklippede stifter som hengsler. De kan derfor både åpnes og lukkes! ;)
Trappen hadde heller ikke rekkverk, så dette laget jeg også. Trappehullet forble lite barnevennlig, for utfordringen ble for stor! ;)