Prosjekt hellegang

Året 2021 ble ikke helt som jeg tenkte. 

Det startet med en hjernerystelse. Så fordi jeg ikke var helt i balanse, datt jeg ned loftstrappa og slo albuen så ille at det kjennes enda. Så litt utpå sommeren tråkket jeg over, og fikk et beinbrudd i foten, og midt oppi dette er det Covid-19, bekymring for smitte, spriting og restriksjoner, OG krykker!

Å gi en med ADHD hjernerystelse og benbrudd, er dømt til å gå dårlig, men jeg har på en forunderlig måte karret meg opp igjen, og nå sitter jeg her og venter på at Covid skal kicke inn. Personlig mener jeg at 2021 helt sikkert var verre enn Covid, så dette skal gå bra! 

I mellomtiden kan jeg ta opp blogge-pennen igjen, og se om jeg kan hoste opp noen før-etter og underveis-bilder fra de siste to årene. 

Våren 2020 begynte jeg på dette prosjektet. Plenen her ble aldri fin, grunnet tråkk og lite sol, og med litt stein til overs tenkte jeg at jeg måtte være litt kreativ. 

Jeg har en tendens til å danne et bilde i hodet av hva jeg ønsker å lage, og ofte så holder det med det for meg, men når en skal fortelle hagevenninnene på Snap hva en skal til med, blir det sånn: 

(Kan legge til at det første bildet over her er opp-ned i forhold til min fantastiske skisse.)

Jeg hadde ikke merkespray for hånden, men demonterte noen jalla-paller (-de har jeg nok av!) så sett ovenfra ble det altså slik: 

Jeg orker ikke telehiv, så jeg graver til Kina. Syns ikke det ser dypt ut på bildet, men det er ca 35 cm 

Jorden jeg graver opp brukes andre steder i hagen. 

Så fyller jeg opp med stein og pukk før jeg har på finere singel, og et tynnere lag sand. 

Fikk hjelp av mannen til å kjøre en runde med vibroplata før jeg hadde på sand, for å komprimere max, -men det er det eneste han har hjulpet meg med. Han holder på med andre prosjekter og jeg med mitt. 

                     

Kantene støpes mens hellene og smågatesteinen legges i sand. 

Jeg valgte å legge et litt fritt mønster, fordi jeg syns det passer bedre i hagen min. 

Et stykke på vei, og gleder meg til en fin kant inn mot husveggen. 

Her støter jeg på 'New Dawn', klaterosen min, og det var en liten utfordring med tanke på røttene som går litt mer ut fra veggen enn jeg trodde. Det gikk bra, men måtte vanne litt ekstra i sommer. 

 Så langt kom jeg i 2020 før knotten kom. Det er helt galematias her i midten av juni, så da orker jeg ikke å ha store prosjekter før august kommer. 

Her har stygg plen blir erstattet av skyggeplanter.  

Våren 2021 er jeg i gang igjen! 

Steinen jeg finner legger jeg til sides for så å putte de tilbake i hullet. 

Den midlertidige kanten av storgatestein plukkes bort og duken fjernes. Jeg bruker jo ikke duk i bunnen, kun på kantene for at ikke jorden skal falle i hullet. Det er ikke røtter fra løvetann og ugress så dyps som jeg graver, så duk er unødvendig. 

Jeg kan legge til at det ikke var mye fint vær da jeg holdt på denne våren! En gang måtte jeg ta en ukes pause på grunn av 40cm snø!  

 

Så langt kom jeg i på dette prosjektet i fjor. Ble ganske fornøyd, men vet jeg må fortsette opp til trappa, og det er fryktelig mye arbeid for stien blir mye bredere der. 

Må si jeg gleder meg til våren igjen, og nye prosjekt! 

Høsthagen....

Forhåpentligvis har du ikke gått helt hagelei enda, for det er nå planene for neste år bør legges. 

En har selvsagt en lang og mørk vinter til å legge nye planer på, men det er nå det er lett å se hva som fungerer og ikke. Ting som må flyttes, deles eller fjernes, ser en best før det visner ned. 

Stauder som har blitt veldig store, kan med fordel deles, og jeg benytter tiden nå til å ta bilder av de jeg ønsker å dele med mine hagevenner til våren. 

Høsten er også en flott tid å stiklingsformere planter på, da mange busker best formeres med å stikke årets skudd. 

Det er også lett å se hva som ganske enkelt ikke fungerer på denne tiden av året. Stauder og busker har nådd sin max-høyde for året, og noen blir kanskje altfor stor der du har plantet de, -andre trives kanskje ikke så godt. Det siste ser jeg hver høst, da trær og busker skaper mer skygge for hvert år, samt mer tørke. Det er viktig å flytte på stauder FØR de blir kvalt, -innrømmer glatt at jeg har vært for sein flere ganger.

 Jeg liker også å ta bilder fra avstand, -som her oppe fra soveromsvinduet, for å vurdere helhet, flyt og form. De fleste kantene er lett å justere, -sånn er det i hele hagen, bortsett fra i Versaillesbeddet.
Bildene studeres gjerne hele vinteren.

Av og til får du overraskelser når ting blomstrer for første gang på mange år. Her i for av brannbilfarget daglilje, sammen med mørkrosa og burgunder blomster. Blir bare helt feil i mitt hode, selv om blomsten er fin. Den er finere et annet sted!

En må også tenke på løk for tidlig vårblomstring i hagen nå, og bestille. I tillegg til at jeg hvert år kjøper inn nye tulipanløker, er jeg også glad i de orientalske liljene. Disse blomster litt lenger enn de asiatiske, og tåler mer regn har jeg erfart. De kommer riktignok ganske sent, men da er det jo ikke så mye annet som blomster, så de får virkelig den oppmerksomheten de fortjener.

 Jeg som ikke er plantesamler, men litt mer sånn planterasist, har nå kommet så langt at jeg utviser glatt stauder som ikke opprører seg slik jeg ønsker. Nå i høst skal en hunn-skogskjegg ut, da den frøsår seg så sinnsykt at jeg gidder ikke mer. Også enda en hvit løytnantshjerte skal ut, da den er så stygg allerede i begynnelsen på august. Jeg har vel enda 2 igjen, etter at jeg telte 5 stk i fjor og kastet ut 2 av de. Jeg kjenner bare at jeg ikke orker høstgule blader i slutten av juli. Sliter nok med humørsvingningene mine uten at jeg skal bli påmint om at høsten nærmere seg allerede så tidlig.
Da er det mer fornøyelig å plante noe som holder seg fint lenger, og det trenger ikke nødvendigvis å blomstre.

Bladverk er virkelig min greie, og etter over 20 år som hagegnom har jeg begynt å fått dreisen på plantesammensetninger som fungerer greit hele sesongen.

 En av mine problemer med bladfetisj og kjærlighet for Hosta, er at hver oktober har vi et ekteskapsproblem.
Hostaene takker for seg, og kryper bokstavelig talt inn i sitt gode skinn hver høst, og du står igjen med en brun jordflekk etter å ha fjernet de visne bladene.  Jeg bor på Vestlandet, og har generelt lite snø. Vi kan få en meter snø på en natt, men 4 dager etter kan det ligge 2 centimeter igjen. Stort sett snøfri vinter, derfor er vintergrønt kjærkomment, og hosta er lagt under hat. Sist vinter dekket jeg alle de bare staudebeddene mine med granbar bare for pyntens del. Dette var egentlig litt mye jobb, derfor prøver jeg å redusere den i år.

Hasselurt danner grønne tepper, og overlever faktisk fint under bladverket til hosta-beistene hele sommeren. I tillegg har jeg plantet flere rododendron, buksbom, lyng, vintergrønne bregner, og mange juleroser. Noen typer gress er også pene på vinteren, i tillegg har jeg kjøpt inn ende dekor som skal stå ute hele året. To digre krukker, samt endel blomster, bladdekor og elementer i rust.

Pen vinterhage er mitt kompromiss mot å leke bjørn. Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå i dvale eller reist bort hele vinteren, men det forenes litt dårlig med jobb og barn. Da må jeg hage så fremt det går. Bare å rusle en runde gjør godt for en vinter-hater, så lenge en får se noe grønt. Er det snø, graver jeg meg ned i sofaen og trøste-surfer på Pinterest. Det er jo vanvittig mange flotte hagebilder der. 

La denne høsten være lang og fin! 

En dam blir til

Jeg har hatt en fordervelig diger buksbom i hagen i 11 år. Den har riktignok stått her i over 70 år, -og så ut deretter. Selv om jeg har klippet og prøvd å fikse den, har den alltid vært stor og stygg, så i sommer tok jeg spaden fatt, og gravde den bort. 

Jeg har tenkt i flere år på å lage en dam til, -siden å utvide den jeg har blir for vanskelig. Dette er den beste stedet, om jeg skal benytte samme pumpe og filter. 

 Det tok sin tid å få opp beistet, og selvsagt delte busken seg i flere biter. Noe tok jeg vare på, resten dumpet jeg. Klarte jo knapt å slepe den, så stor og tung var den.

 Sånn så det ut etter jeg hadde fått buksbomen bort.
Ser omtrent ut som et månekrater!

 I juli var det så varmt at jeg klarte faktisk ikke å gjøre noe her, men nå i august begynte jeg møysommelig å grave. Det tok litt tid, fordi jeg ville bruke den fine jorden å fylle på i beddene rundt omkring, -og da jeg løftet på planter og busker for å legge jorden der, fant jeg også litt ugress som først måtte bort. I tillegg var det så tørt etter en måned uten regn, at jeg også måtte vanne, vanne og vanne.

På tirsdag benyttet jeg noen timer med skygge til å utvide stien, -for jeg ønsker minst mulig plen.

 Den opprinnelige stien ble laget for 11 år siden, og er like fin i dag som da.  Jeg kan ikke få understreket hvor deilig det er å ha grusganger det ikke gror ugress i, derfor fortsetter jeg på samme måte som det jeg gjorde den gangen. Graver med ned 40cm, legger grov pukk (jeg hadde ikke pukk, så jeg brukte stein som jeg tidligere har plukket fra beddene) og singel på toppen.

 Enda så mye jord og dritt jeg søler i stiene mine, så ser det altså like bra ut etter 11 år! Ikke en spire, faktisk!! Deilig å slippe å luke der.

 Mye arbeid, men det er jo ikke mer jobb i de neste årene som kommer.

Tirsdag kveld så det sånn ut. 

Dammen nærmer seg ferdig utgravd

 Torsdag kveld er det på'n igjen og formen er vel så og si klar her.

Fredag fortsetter jeg, og her tilpasser jeg steinene siden det blir mye rot, tilpassing og jordsøl.
Rettholt er et flott hjelpemiddel for å vatre kantene. Det anbefaler jeg. Har du ikke rettholt, kan du bruke en bjelke og en vanlig vater.

 Så er det første forsøk med vann.
Under duken ligger det tykk fiberduk.
Dessverre var det en rift i duken (ligget i kjelleren i 11 år, så sånt kan jo skje. Derfor måtte jeg tappe ut, flytte duken litt og begynne på nytt. Kunne ha bøtt hullet, men jeg regnet med at det tok lenger tid da gummiduken måtte være tørr før vi la på bot. (Jeg hadde jo ikke fylt i mer enn halvfullt med vann)

 Min mann liker kvinnfolk som klarer alt selv, derfor er "Bjørn" (Sekketralla) min gode venn. Og hvordan jeg klarte å få denne svintunge, -og tykke steinen på plass i enden av dammen, er jeg ikke sikker på, bare at jeg bestemte meg for å klare det.

 Den største hellen i bakkant av dammen, klarer jeg heller ikke å løfte, men jeg la steinheller langs kanten av dammen, og fikk sklidd den på plass.

Jeg ville ha store heller der slik at jeg kan stå på de når jeg skal stelle beddet bak dammen.

 Dagens lærdom: Det er veldig fancy med glidelås bak på støvler, men DET ER IKKE VANNTETT! Ikke mine iallfall.

 Jeg hadde samlet opp stein i lang tid, men det går alltid mer enn man tror. Jeg måtte derfor supplere med stein gravd opp i hagen. All stein jeg finner i hagen har rustflekker, og er derfor ikke innmari fine. Elvastein er mye finere, men mangler elv....
Derfor ble ikke mine "bekk" optimal, men den skal jo beplantes også, så pytt pytt.

 Lørdag kveld har jeg endelig fått begynt å plante litt, -selv om jeg tydelig mangler noen steiner. Må en tur i fjæra og se om jeg finner noe jeg kan bruke i morgen. 
 Så i dag fikk jeg fisket opp ene vannliljen fra gamledammen, byttet ut vannet og plantet rundt. Ser jeg sliter med overgangen mellom dammene, da jeg ikke ville ha bekk og bro, men rør. Noe vann lekker ut mellom duken og røret, men ikke mye.

 Det er også en utfordring å fikse spruten på toppen av bekken. Skulle vel ha hatt en svakere pumpe. Håpe det blir mindre trykk når jeg får satt på filteret.

 Dammen er ikke så veldig dyp. Vannliljen er plantet i en fordypning midt i dammen, men rotsystem og leire fyller hele dette "hullet". Savner en sånn løsning i min gamle dam, der er hele bunnen dekket av leire og sand.
Litt for mange småplanter til at jeg er helt fornøyd, men det går seg nok til til neste år.

 Den gamle dammen min er mye større, men den er så gjengrodd at den nesten ser mindre ut.

 Fra enden av dammen, skimter man også den nye.
Legg forresten merke til "Soria Moria" på toppen av åsen. Ser ut til å bli et råflott hus, -for å ikke snakke om utsikten!

Dette er tatt fra naboeiendommen, men på bakkeplan.
-Forestill deg 2 etasjer lenger opp....... *Drømmeland

Det fineste i hagen akkurat nå!

Vi har hatt en lang, kald vår som gjør at mange stauder lar vente litt på seg, mens blomsterløkene popper opp åkke som. Jeg satte noen nye løk i høst, -bursdagsgave fra mamma, men angrer på at jeg ikke kjøpte inn flere. 

Høsten har blitt en travel årstid med butikk og planlegging av julevarene, at hagen har blitt neglisjert. Om våren har jeg alltid mere tid, men man kan jo ikke sette tulipanløker da.

Mobilbilde fra i går kveld. Ikke særlig spennende. Ønsker meg flere tulipaner. HUSK DETTE TIL HØSTEN!!

 Noen av de flotteste staudene i hagen nå, -om man ser bort fra blomstrende løker er, -selv så vanlig og lite sjelden, kuleprimula.
Jeg har hvit kuleprimula i flere bedd, og syns de er nydelige. Denne på bildet har frøsådd seg selv, men flere kommer fra graven til faren min, da de ble litt enorme der og måtte deles. Det er vel også en av grunnene til at jeg er litt ekstra glad i den.

 Jeg har også flere juleroser i hagen. Ikke alle er like store og fine som denne da, for jeg har ikke knekket koden på hvordan få til den perfekte julerose enda. Det eneste jeg prøver å tenke på, er å parkere de der det er mest snøfritt, eller tidlig vår. Denne på bildet vokser ved husveggen (-ja, jeg har dyp jord der!)

 Men denne flotte, fylte hvite vokser i halvskygge, med både sen vår og våtere jord. Den er like fin, -aner ikke hvorfor.

Mens jeg er inne på fylte, hvite blomster, -som jeg selvsagt er innmari glad i, må jeg dele bilde av denne fylte hvitveisen, Anemone nemorosa flore pleno som er nydelig nå. Min har blitt så stor at jeg må dele den nå, men det byr ikke på noe problem da jeg har flere steder den passer.

Er også svært glad i denne søtnosen som heter Anemonella thalictroides. Har ikke funnet noe annet norsk navn på den enn anemonella, som betyr liten anemone. Thalictroides-navnet kommer av at bladverket ligner på Thalictrum, (akeleiefrøstjerne) Hos meg er jubelen stor da jeg ser bitte-bittesmå spirer av denne, selvfrøsådd, så disse må voktes godt.

Selv om det enda tar en liten stund før den blomster, etter denne kalde april-måneden, er klosterpion, Paeonia officinalis,  veldig dekorativ der den står og brisker seg. Disse pionene er enkle, og ikke så spennenden i blomsten som sin søster silkepionen, men kommer jo en måned tidligere, og det liker vi!

Jeg er også svært glad i denne godbiten av en tidligblomstrende staude. Den heter visst Fingertannrot på svensk, og tror den skal kalles det samme på norsk, men jeg har fått den som Cardamine pentaphyllos.  Ja, en må gjenta disse botaniske navnene noen ganger før de sitter, men det er utrolig hvor mye en klarer å huske når en interesserer seg for det. Skal en google navn for å finne bilder, nytter det jo ikke noe særlig å google de norske navnene. Da dukker det kanskje opp ett par bilder, mens om man søker på det botaniske, dukker det opp hundrevis.

 Om jeg må velge meg ut kun 10 stauder for å ha meg på eventuelt flyttelass, tror jeg at mine kjære Brunnera'er bare må bli med Den heter Forglemmegeisøster på norsk, men akk så langt navn...
 Disse kommer tidlig, har nydelige blå, -eller hvite blomster, og har resten av sesongen ett fantastisk bladverk. Her er  'Jack Frost' som også er snill å frøså seg bittelitt i hagen min.

Dette er Brunnera 'Mr Morse' -som er albinoutgaven av den over. Min er bittelitt treig i år, fordi den er tatt opp og flyttet, men kommer snart rikelig.

Brunnera 'Mr Morse'

 Denne varianten heter 'King's Ransom' og er virkelig lekker.  I tillegg har jeg 'Hadspen Cream' og den vanlige 'Variegata', men 'Looking Glass' døde i flyttelasset mitt på vei hit fra Orkdalen. (Om det er noen som har denne, bytter jeg GJERNE)
Bladene vokser seg større utover sesongen, og er ganske store når blomstene forsvinner. Superflott staude, og anbefales på det sterkeste!

Brunnera 'King's Ransom'