Da jeg i 2002 kjøpte Sandbakken, sto det en sliten dukkestue fra 50-tallet der. Den hadde lekkasje i taket, ett sprukkent vindu, og reisverket var ikke kledt igjen innvendig.
Sommeren 2006 fikk jeg hjelp av Andreas til å sette inn nye vindu, samt skifte borkledning. Da han rett etterpå dro til Afganinstan, isolerte jeg dukkestuen, og kleddevegger og tak innvendig med panel.
Jeg husker jeg ringte hjem til foreldrene mine da jeg skulle
liste rundt vinduene, for jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle avslutte karmen!
Mamma har løsningen på det meste, og forklarte meg hvordan det skulle gjøres! (-ved å snu på hodet og fortelle hvordan det var gjort hjemme hos de!!)
Jeg har jo listet mengder av vindu inne i huset, men der var det dype karmer over alt, så ingen behøvde sånne utstikkende brett.
I vår kom avisa på besøk, i anledning
Hus & Hjem-bilaget de pleier og ha ett par ganger i året.
Maria og Charlotte ville gjerne vise frem
leikarstu, som de kaller den, og prinsessene havnet selvsagt på forsiden!
Charlotte og Maria, snart 5 år.
Charlotte.
På veggen over benken henger
babybilder av tvillingene som jeg tok da de var to uker gamle.
Hyllene over kjøkkenavdelingen har jeg også laget, -men jeg ser at dette bildet er så gammelt at gardinene ikke er sydd enda.
Da jeg skulle selge huset, spurte jeg min kjære stefar om det ikke var mulig å ta med dukkestuen?
Ja, det skulle da ikke være ett stort problem, svarte han.....
Og på søndag holdt han det han hadde lovet!
Aller først plukket de av taksteinene. De ville jeg ikke ha med ettersom de var de samme gamle sementsteinene som var på huset i Trøndelag. Her i Molde har vi dråpeskifer, og med de takkonstruksjonene som jeg og Andreas laget under ombyggingen, mener jeg at det skal holde med skifertak på den.
Her
sklir de huset bortover på bjelker, etter å ha skudd fast "mejer" av tre på sidene.
Rumpene tilhører Andreas (til venstre) Curt (
min andre samboer) og så John, verdens beste stefar.
Jeg forsto ikke hvordan i alle dager de skulle få
dukkestuen opp på lastebilen, men
John har en løsning på det meste:
Bjelkene flyttes, og de lager en bro av de....
Så ruller de den over på hengeren ved hjelp av gjerdepåler!
Vips! Det var faktisk veldig enkelt! Jeg var også med å dytte, men bare for syns skyld, for det behøvdes ikke mine spagetti-muskler til dette, for dukkestuen sklei nesten av seg selv!
Så bar det avgårde til nabofylket, med ferge og det hele! (undertegnede har en fot lenger enn den andre, og pleier derfor å stå på snodige måter, her med korslagte ben...)
Lastebilen er som dere ser, lånt fra Samuelsen Maskin, ett fantastisk entrepenørfirma! (*glis* slekta!)
En stor takk til en flyvende fotograf, som var både høyt og lavt her, nemlig min gode venninne og ex-nabo. Lone!
Og en stor klem til pappa John, Curt den allmektige, men også Andreas, tidligere minerydder, som nå bare avdetonerer sure miner! ;)
Klem fra en meget fornøyd, og takknemmelig Nina