Helgen har hovedsaklig vært preget av aktiviteter med ungene. Baking, filmstund, badeland, hyttebygging, Burger King og påskeegg-dekorering og soving på sofaen. Hodepine.com og da strekker man ikke til til blogging og sånt.
Ikke ajour med støvtørkingen heller, ser jeg, men gulvene er i allefall rene og jeg leder fremdeles over skittentøysdunken. Men så er det også godt å ha vaskerommet vegg i vegg med kjøkkenet!
Jeg er veldig glad i bøker, og de med vakre permer får også ligge fremme til pynt.
Vi driver også å planlegger "biblioteket" vårt for tiden, siden Andreas nå jobber med deler av det nede i kjelleren. Det er langt frem i tid til dette vil stå ferdig, så jeg må nøye meg med de bøkene jeg har liggende her oppe i mellomtiden.
Da jeg kjøpte disse under her, betalte jeg 10 kroner pr stk.
Husker jeg kjøpte de på Verdalen i 1998-99 da Nathalie var baby.
Jeg begynte jo å samle på gamle bøker for over 20 år siden, -og da var det selvsagt en helt annen pris enn nå. Av og til er det en fordel å ha levd noen år.... ;)
En annen ting jeg har samlet på disse årene er ideer og inspirasjon.
Dessverre hender det av og til at noen stjeler disse ideene, og sånn er det jo når man er så dum at man publiserer så mye på Nettet. En ting er å rappe ideer, men noe helt annet er å kalle dem sine egne.....
Jeg har nå blogget i 6 år, og brettet ut omtrent alt unntatt familiære problemer og sexlivet mitt, og jeg har ikke tenkt å legge ut om det heller. Ikke liker jeg å blogge om sykdom, fordømming eller person-uthenging heller, men det siste halvannet året har jeg dessverre opplevd gjentatte ganger av bemerkelsesverdig kopiering av butikk-konseptet mitt, og begeret er i ferd med å flomme over.
Det er enkelte ing jeg ikke har følt meg konfortabel å blogge om disse årene, og selv om jeg ironiserer det ved å kalle bloggen min Ninas lille gale verden, så syns jeg at jeg selv ikke alltid er helt A4.
Når jeg holder på med noe jeg liker, kan jeg jobbe i svær høyt tempo i timesvis. Jeg kan holde det gående i flere dager i strekk, og når jeg legger meg kjenner jeg ikke alltid trøtthet, bare at en flodbølge av bilder velter ut av mitt eget hode, og jeg kjenner det prikke i fingertuppene etter å kreere og skape.
Dessverre har vanlig jobb og familie tatt så mye av tiden min at jeg har ikke fått utløpt all den kreativiteten jeg sitter inne med, men etter at jeg sluttet i vanlig jobb har jeg fått litt mer tid og overskudd. Men ikke nok.
De få stundene jeg har tatt meg tid og fått til noe har selvsagt gått på bekostning av annet, og det første som ryker er blogg og kundebehandling (les: mailer), deretter går egenpleie, og det perfekte hjemmet, (Ryddig og fritt for hybelkaniner) og til dels mannen.
Når man har ofret dette, og sitter igjen med noe som man er fornøyd med, er det utrolig kjedelig at noen direkte kopierer deg, og sier det faktisk er du som er Copy-cat'en. Ja, det er faktisk nok til at går en hel uke uten å bli mindre irritert, derfor må jeg bare blogge om det nå.
Grunnen til at det flyter over, er en rekke hendelser, deribland sjikane på private sider på Facebook, men også offentlig kritikk og hovmod. Dette vet jeg at det er mange av dere som har oppfattet av mine rare blogginnlegg den siste uken. Det dette startet med var vel bissniss-delen.....
Først fikk denne konkurrerende virksomheten forhandle de samme møblene som meg, selv om de ikke skulle få lov til det i utgangspunktet. Jeg har enda mailen fra leverandøren, der de skriver at denne virksomheten ikke skulle få det fordi vi var nok forhandlere fra før.
Da jeg publiserte lavere priser på møblene mine på Nettet, fikk leverandøren en klage fra en eller annen de ikke ville oppgi navnet på og jeg ble sperret fra deres nettbutikk inntil jeg fjernet både bilder og priser fra Nettet.
Så er det en rekke små hendelser jeg ikke gidder å trekke frem fordi det er bagateller, og bissniss er vel bissniss. Irritert blir man lell, men sånn er livet.
I høst fikk jeg ideen til å prøve å ta inn takrosetter i butikken min. Dette kom av alle henvendelsene jeg fikk fra blogglesere og kunder om hvor jeg hadde skaffet meg mine, og ett par venninner som maste på meg. Interiørkonsulenten min som jeg hadde kjøpt mine egne rosetter av, fortalte meg at hun fant standen på Interiørmessa på Lillestrøm da hun drev butikk. Jeg lette lenge etter denne standen på messa i januar, men kunne ikke finne noen, derfor tok jeg kontakt med firmaet en ukes tid etter messa.
Dagen etter at jeg publiserte bilde av en takrosett på Facebook-profilen til butikken, dukker disse også opp på veggen til den samme virksomheten jeg nevner over her.
Er det mulig?? Tenkte jeg, og betrodde meg til en venninne.
Hun klarte derimot ikke å holde stille, og la inn en kommentar på en privat side på Facebook jeg ikke hadde tilgang til, og mottok svar at de hadde kommet på dette helt selv, og hadde ikke sett hva jeg hadde publisert på både bloggen min og Facebook.
Og det som skjer er at det er faktisk jeg som ender opp med å bli stemplet som Copy-cat (i følge en privat dialog på FB). Selv etter at min konkurrent sendte forespørselen til denne leverandøren 4 dager etter at jeg sendte min mail.
Ja, takrosett-leverandøren mottok mailen fra de andre bare usle 2 timer etter at jeg la ut bilde på Facebook, der jeg mottok en mengde positiv tilbakemelding.
Så til det som fikk begeret til å renne over.
Etter at denne virksomheten legger ut bilder av sine egenproduserte påskeegg som de da selger, tror jeg faktisk at jeg drømte.
Jeg ser nemlig på ett bilde av ett påskeegg som så og si er en tro kopi av de jeg selv har laget til butikken min i over to år nå. Så jeg angrer LITT på at jeg publiserte dette innlegget med fremgangsmåte og det hele. Men jeg har jo ingenting i mot å gi andre inspirasjon og ideer.....
Men enden på visa og det som gjør meg fly forbanna er at jeg får beskjed om at det er JEG som kopierer! -For de har visst laget disse eggene i 3 år de nå! (PS ikke sett ett eneste bilde av egg med bilde, blonde og strasspenne som er eldre enn 9 februar 2010 hos de enda....-mine ble kreert etter en våkennatt i begynnelsen av februar 2010)
Jepp, derfor er det at jeg føler at mine 4 år på skole og 2 år i praksis for å lære om å skape ting ut av sitt eget hode er bortkastet. Og jeg som enda betaler studielån på dette!!!
Fordi jeg ikke har tenkt å gi meg med å bruke noen av mine påståtte evner, legger jeg derfor ut bilder av nye ideer til dere.
Disse eggene er dekorert med serviettene jeg selger i butikken, men ideen er ikke 100% min, -for tipset kom fra kunde. Da jeg nevnte at ett av mine helt nye Sagen-servietter ville vært flott på ett egg. (Disse vil komme senere når jeg har store nok egg)
Min kunde kunne fortelle at de hadde brukt serviettene fra Jeanne d'Arc Living (som jeg tidligere har strøket på lys) på egg, og her ser du det! (Linken er til hennes blogg) Og da hun nevnte det, kom det nye bilder inni hodet mitt, og de var omtrent som de under her.
Siden jeg var i det romantiske hjørnet i dag, ble mine egg slik:
Roser av silkebånd har jeg laget før, men prøvde nå å lage de av blonder, inspirert av min tidligere klassevenninne, og erkerival Line Cathrin. (Sjekk ut bloggen hennes, for hun er SÅ kreativ!)
Jeg prøvde først å lage disse med klippende kanter på bildene, men det ble bare helt feil, så jeg måtte rive de i steden.
Her har jeg brukt en av mine helt nye servietter, -disse falt jeg for på messa, og tenkte de ville bli kjempefin som bakgrunn på forskjellige decoupage-greier.
Nei, for jeg må jobbe hardt skal jeg greie å holde hjulene her i gang, både butikk-messig og familiært. Renovering + en liten smårolling tar på, ihvertfall når ikke alle er like friske.
En utrolig stor glede er det derfor å få så mye fin tilbakemelding som jeg har fått i det siste.
Med dette overnevnte styret, samt endel ikke-bloggbare problemer, hadde jeg nok bare helst holdt senga de siste dagene, om det ikke hadde vært for hilsener og mailer fra lesere.
Dere må gjerne hente inspirasjon fra meg om dere vil, for jeg bryr meg selvsagt overhode ikke om hva alle dere ærlige sjeler der ute lager, men ta ikke kredit for andres ideer og si de er dine egne.
Det har jeg nemlig lært på skolen! ;)
Her er noen av mine egg fra 2009 inspirert fra Jeanne d'Arc Living.
Kjedelige, men litt søte da, -det var derfor jeg følte behov for mer pynt.
Jeg har prøvd i en uke, -å svelge dette, men jeg er tydeligvis for dårlig til sånne ting.
Når en helt klart ser en blir løyet for, rett opp i ansiktet, blir jeg bare så sint.
Det blir liksom altfor for dumt.
Men nå er jeg ferdig med dette, og venter en ny uke med faktisk en helt ny vår! ;)
Lagt til senere:
Her er ett sitat fra en annen blogg som henviser til det jeg har skrevet på mail:
"Jeg ble bare møtt med frekkheter og spydigheter.
Ikke bare butikk-delen det ble snakk om - Hun gikk også personlig på meg."
Jeg kan godt legge ut ordrett alt jeg har skrevet, men tror nok det holder med en oppsummering, for det eneste jeg har skrevet er at hun driter seg ut når hun hevder de har laget disse eggene i tre år, og har ALDRI hentet inspirasjon fra meg. Jeg lurer da på om hun kan legge ut bilde av disse eggene, men det kan hun tydeligvis ikke gjøre.
Så skriver jeg:
"Ett bilde sier mer enn tusen ord....."
Samt at jeg egenlig vet at hun ikke kommer til å innrømme noe som helst, fordi en som kjenner henne godt har sagt til meg at det kommer hun aldri til å gjøre.
Og jeg ender det hele med å skrive:
"Jeg ser bare det jeg ser, og vet hva som står på veggen din nå". Og referer til det hun har skrevet på sin private FB vegg.
Huff, så teit å måtte legge til dette, men syns det er litt å ta i at dette er så frekt og spydig.
Jeg mener jeg er bare ærlig, jeg....
Ha en fin, regnfull dag!
Jeg er veldig glad i bøker, og de med vakre permer får også ligge fremme til pynt.
Vi driver også å planlegger "biblioteket" vårt for tiden, siden Andreas nå jobber med deler av det nede i kjelleren. Det er langt frem i tid til dette vil stå ferdig, så jeg må nøye meg med de bøkene jeg har liggende her oppe i mellomtiden.
Husker jeg kjøpte de på Verdalen i 1998-99 da Nathalie var baby.
En annen ting jeg har samlet på disse årene er ideer og inspirasjon.
Dessverre hender det av og til at noen stjeler disse ideene, og sånn er det jo når man er så dum at man publiserer så mye på Nettet. En ting er å rappe ideer, men noe helt annet er å kalle dem sine egne.....
Jeg har nå blogget i 6 år, og brettet ut omtrent alt unntatt familiære problemer og sexlivet mitt, og jeg har ikke tenkt å legge ut om det heller. Ikke liker jeg å blogge om sykdom, fordømming eller person-uthenging heller, men det siste halvannet året har jeg dessverre opplevd gjentatte ganger av bemerkelsesverdig kopiering av butikk-konseptet mitt, og begeret er i ferd med å flomme over.
Det er enkelte ing jeg ikke har følt meg konfortabel å blogge om disse årene, og selv om jeg ironiserer det ved å kalle bloggen min Ninas lille gale verden, så syns jeg at jeg selv ikke alltid er helt A4.
Når jeg holder på med noe jeg liker, kan jeg jobbe i svær høyt tempo i timesvis. Jeg kan holde det gående i flere dager i strekk, og når jeg legger meg kjenner jeg ikke alltid trøtthet, bare at en flodbølge av bilder velter ut av mitt eget hode, og jeg kjenner det prikke i fingertuppene etter å kreere og skape.
Dessverre har vanlig jobb og familie tatt så mye av tiden min at jeg har ikke fått utløpt all den kreativiteten jeg sitter inne med, men etter at jeg sluttet i vanlig jobb har jeg fått litt mer tid og overskudd. Men ikke nok.
De få stundene jeg har tatt meg tid og fått til noe har selvsagt gått på bekostning av annet, og det første som ryker er blogg og kundebehandling (les: mailer), deretter går egenpleie, og det perfekte hjemmet, (Ryddig og fritt for hybelkaniner) og til dels mannen.
Når man har ofret dette, og sitter igjen med noe som man er fornøyd med, er det utrolig kjedelig at noen direkte kopierer deg, og sier det faktisk er du som er Copy-cat'en. Ja, det er faktisk nok til at går en hel uke uten å bli mindre irritert, derfor må jeg bare blogge om det nå.
Grunnen til at det flyter over, er en rekke hendelser, deribland sjikane på private sider på Facebook, men også offentlig kritikk og hovmod. Dette vet jeg at det er mange av dere som har oppfattet av mine rare blogginnlegg den siste uken. Det dette startet med var vel bissniss-delen.....
Først fikk denne konkurrerende virksomheten forhandle de samme møblene som meg, selv om de ikke skulle få lov til det i utgangspunktet. Jeg har enda mailen fra leverandøren, der de skriver at denne virksomheten ikke skulle få det fordi vi var nok forhandlere fra før.
Da jeg publiserte lavere priser på møblene mine på Nettet, fikk leverandøren en klage fra en eller annen de ikke ville oppgi navnet på og jeg ble sperret fra deres nettbutikk inntil jeg fjernet både bilder og priser fra Nettet.
Så er det en rekke små hendelser jeg ikke gidder å trekke frem fordi det er bagateller, og bissniss er vel bissniss. Irritert blir man lell, men sånn er livet.
I høst fikk jeg ideen til å prøve å ta inn takrosetter i butikken min. Dette kom av alle henvendelsene jeg fikk fra blogglesere og kunder om hvor jeg hadde skaffet meg mine, og ett par venninner som maste på meg. Interiørkonsulenten min som jeg hadde kjøpt mine egne rosetter av, fortalte meg at hun fant standen på Interiørmessa på Lillestrøm da hun drev butikk. Jeg lette lenge etter denne standen på messa i januar, men kunne ikke finne noen, derfor tok jeg kontakt med firmaet en ukes tid etter messa.
Dagen etter at jeg publiserte bilde av en takrosett på Facebook-profilen til butikken, dukker disse også opp på veggen til den samme virksomheten jeg nevner over her.
Er det mulig?? Tenkte jeg, og betrodde meg til en venninne.
Hun klarte derimot ikke å holde stille, og la inn en kommentar på en privat side på Facebook jeg ikke hadde tilgang til, og mottok svar at de hadde kommet på dette helt selv, og hadde ikke sett hva jeg hadde publisert på både bloggen min og Facebook.
Og det som skjer er at det er faktisk jeg som ender opp med å bli stemplet som Copy-cat (i følge en privat dialog på FB). Selv etter at min konkurrent sendte forespørselen til denne leverandøren 4 dager etter at jeg sendte min mail.
Ja, takrosett-leverandøren mottok mailen fra de andre bare usle 2 timer etter at jeg la ut bilde på Facebook, der jeg mottok en mengde positiv tilbakemelding.
Så til det som fikk begeret til å renne over.
Etter at denne virksomheten legger ut bilder av sine egenproduserte påskeegg som de da selger, tror jeg faktisk at jeg drømte.
Jeg ser nemlig på ett bilde av ett påskeegg som så og si er en tro kopi av de jeg selv har laget til butikken min i over to år nå. Så jeg angrer LITT på at jeg publiserte dette innlegget med fremgangsmåte og det hele. Men jeg har jo ingenting i mot å gi andre inspirasjon og ideer.....
Men enden på visa og det som gjør meg fly forbanna er at jeg får beskjed om at det er JEG som kopierer! -For de har visst laget disse eggene i 3 år de nå! (PS ikke sett ett eneste bilde av egg med bilde, blonde og strasspenne som er eldre enn 9 februar 2010 hos de enda....-mine ble kreert etter en våkennatt i begynnelsen av februar 2010)
Jepp, derfor er det at jeg føler at mine 4 år på skole og 2 år i praksis for å lære om å skape ting ut av sitt eget hode er bortkastet. Og jeg som enda betaler studielån på dette!!!
Fordi jeg ikke har tenkt å gi meg med å bruke noen av mine påståtte evner, legger jeg derfor ut bilder av nye ideer til dere.
Disse eggene er dekorert med serviettene jeg selger i butikken, men ideen er ikke 100% min, -for tipset kom fra kunde. Da jeg nevnte at ett av mine helt nye Sagen-servietter ville vært flott på ett egg. (Disse vil komme senere når jeg har store nok egg)
Min kunde kunne fortelle at de hadde brukt serviettene fra Jeanne d'Arc Living (som jeg tidligere har strøket på lys) på egg, og her ser du det! (Linken er til hennes blogg) Og da hun nevnte det, kom det nye bilder inni hodet mitt, og de var omtrent som de under her.
Siden jeg var i det romantiske hjørnet i dag, ble mine egg slik:
Jeg prøvde først å lage disse med klippende kanter på bildene, men det ble bare helt feil, så jeg måtte rive de i steden.
Mens jeg sitter her og skriver dukker det stadig nye ideer og bilder opp i holdet mitt. Kan ikke noen bare komme hit og ta over ideene mine uten å ta all æren for det selv?
Jeg har bare ikke tid!
En utrolig stor glede er det derfor å få så mye fin tilbakemelding som jeg har fått i det siste.
Med dette overnevnte styret, samt endel ikke-bloggbare problemer, hadde jeg nok bare helst holdt senga de siste dagene, om det ikke hadde vært for hilsener og mailer fra lesere.
Det har jeg nemlig lært på skolen! ;)
Her er noen av mine egg fra 2009 inspirert fra Jeanne d'Arc Living.
Jeg har prøvd i en uke, -å svelge dette, men jeg er tydeligvis for dårlig til sånne ting.
Når en helt klart ser en blir løyet for, rett opp i ansiktet, blir jeg bare så sint.
Det blir liksom altfor for dumt.
Men nå er jeg ferdig med dette, og venter en ny uke med faktisk en helt ny vår! ;)
Her er ett sitat fra en annen blogg som henviser til det jeg har skrevet på mail:
"Jeg ble bare møtt med frekkheter og spydigheter.
Ikke bare butikk-delen det ble snakk om - Hun gikk også personlig på meg."
Jeg kan godt legge ut ordrett alt jeg har skrevet, men tror nok det holder med en oppsummering, for det eneste jeg har skrevet er at hun driter seg ut når hun hevder de har laget disse eggene i tre år, og har ALDRI hentet inspirasjon fra meg. Jeg lurer da på om hun kan legge ut bilde av disse eggene, men det kan hun tydeligvis ikke gjøre.
Så skriver jeg:
"Ett bilde sier mer enn tusen ord....."
Samt at jeg egenlig vet at hun ikke kommer til å innrømme noe som helst, fordi en som kjenner henne godt har sagt til meg at det kommer hun aldri til å gjøre.
Og jeg ender det hele med å skrive:
"Jeg ser bare det jeg ser, og vet hva som står på veggen din nå". Og referer til det hun har skrevet på sin private FB vegg.
Huff, så teit å måtte legge til dette, men syns det er litt å ta i at dette er så frekt og spydig.
Jeg mener jeg er bare ærlig, jeg....
Ha en fin, regnfull dag!
Det var ikke bare morsdag i dag, men også fastelaven.
Enkelt og kjempegodt!
Da jeg så denne rammen på messen, tenkte jeg umiddelbart på mamma, for dette er skikkelig hennes stil! Rimelig var den også....
