Monday, September 18, 2017

Lunsj til middag!

I går hadde jeg en delvis dårlig dag, da jeg våknet opp på grunn av smerter i albuen min, og ble liggende å tenke på hvordan det skal gå om jeg ikke blir kvitt disse plagsomme betennelsene. 
Hørte at enda en interiørbutikk var slått konkurs denne uken, og hvilket nummer den er i rekken i år, vet jeg ikke, men med fysiske plager hengende over meg, nedgangstider, og mye tøffere konkurranse, blir man ikke mindre bekymret for fremtiden. 

Helgahandelen ble ett ork, og jeg gadd ikke planlegge søndagsmiddag, -det holdt med en god en til lørdagskvelden, så fikk jeg ta søndag på søndag. 
Fordi vi skulle i kirka på presentasjon av konfirmantene denne søndagen, ble frokosten litt mer amputert enn vanlig, så jeg planla en bedre lunsj, og fant frem litt småplukk fra fryseren. Men da jeg hadde tenkt at vi skulle spise, kom gutta hjem fra våre venner, Ingrid og Robert, med magene fulle av boller, så jeg måtte utsette lunsjen litt. Derfor ble det egentlig lunsj til middag! 

 Men med egg og røkt ørret, stekt, marinert kylling (rester) roastbeef fra Sverige-turen i sommer, pølse fra Paris og ost fra Skålasenteret, ble dette en fortreffelig lunsj-middag, og alle var innmari fornøyd.
 Jeg er så glad for at ungene mine spiser alt mulig, og ikke er noe redd for å prøve noe nytt. Oppskriften på dette er vel at vi har belønnet de fra de var små, om de turde å smake. Is og dessert vanker til de som smaker på alt! :)
Må innrømme at det på bildene var dekket på til en for lite, men han dukket opp i siste liten, så vi var samlet hele gjengen.
Det har vært for kaldt i helgen til å spise ute, men å sitte i hagestua med en liten lunk på varmovnen, føles det akkurat ut som å spise ute. Grunnen er lyset ovenfra.
 Ett lite glass vin til maten, svært så fornøyde barn og en arbeidslysten mann med godt humør, fikk meg til å hoppe i "søndagsbuksa" og gjøre det siste hjørnet av bakgården nesten ferdig.

-Ja, når har den vært nesten ferdig i ukesvis, men ting tar mye lenger tid enn man tror når man gjør noe for første gang i sitt liv.  Vi måtte frem med hodelyktene begge to denne gangen da kvelden kommer før det passer oss, så jeg gleder meg til å få sett det i dagslys!
Nå mangler vi bare EN ENESTE stein for å få skifermuren vår helt komplett. Kjære vene for ett puslespill det har vært! Jeg som hovedsakelig enhåndsbruker, og Andreas har løftet på seg en skade og må på sykehuset for nærmere undersøkelse i morgen.
Hadde vært artig å funnet ut hvor mye vi hadde måttet betalt for dette, om vi skulle ha leid inn noen! Men det vi liker aller best er å kunne si at vi har gjort det selv! -Vi og lillesøstra mi! :)


Thursday, September 14, 2017

"Husmor-sysler" (Med hodelykt!!)

 Å støpe er i grunnen ganske gøy om en sammenligner med mye en gjør hver dag.
Blir nesten litt sånn som å leke i sandkassa som barn!
Men om jeg skal komme med en anbefaling, -så er det å støpe i dagslys, -ikke med hodelykt!
-Dessverre så strekker altså ikke dagene til her hos oss....
 Det er alltid spennende å se hvordan det ser ut i dagslys da, -selv om jeg ikke rakk å knipse bilde før det begynte å bli mørkt igjen!
Når betongen tørker, vises det ikke så godt at skifersteninene er ujevne i størrelsen, og har hakk her og der.
Så selv om det er store kontraster her, vil de bli mye mindre når det tørker.
Så for en aktivitør og butikk-innehaver å være, så er jeg rimelig fornøyd. 
Og han som er servicemekaniker, skogsarbeider og minerydder, er heller ikke så værst:
(Utrolig petimeter-arbeid å kappe steinen rundt kummen sånn!)
Vi har litt igjen borte i ene hjørnet, men det som virkelig gjenstår er å få noen dager med tørke og sol så vi får valset over dette og flytte inn før vi kan begynne på det neste prosjektet! :)

Sunday, September 3, 2017

Ett steg videre!

Vi har hatt nok en strålende søndag. 
 Hagen er virkelig en opplevelse for sansene akkurat nå.
Mye nydelig å se på, fantastiske dufter, og vips så kræsjer du inn i en forvokst busk og får hage i hele ansiktet.
 Jeg måtte en runde med grensaksa i dag, fordi Andreas klager over manglende sjøutsikt, og jeg føler at hagen liksom eter seg ut i veien. Alt blir så vanvittig stort her, og jeg har på 9 år fått en skikkelig jungel.

 Såpass sent på året som nå, er det en fryd med disse flotte orientalske liljene rundt omkring i hagen. Duften er nydelig, og de er tøffe i regn. Denne sorten heter Siberian, og den anbefales på det sterkeste.
 For å unngå en mender vann rennende ned fjellsiden og ned på den nye platten bak annekset, vil jeg ett eller annet som suger opp vannet. Først tenkte jeg på noe eviggrønt, men så kom svigermor med ett tips om å plante druer.
Her er det overhode ikke vind, det er mye sol, og fjellveggen vil magasinere varmen bra. Jeg syns det høres ut som ett spennende prosjekt, så nå må jeg lese meg opp på druer. Aldri hatt det før, og egentlig ikke snøring, men tips tas imot med glede.
 Mens jeg har skrapet og støvsugd bergvegg, har Andreas murt ferdig skifermuren på ene siden av vår nye trapp. Her er vi ikke helt ferdig med å legge belegningssteinen enda, og vi har også igjen å støpe kantene her.
Når vi er ferdig på den andre siden, er det bare å kjøre hoppetussa over hele plassen, ha på mer fugesand, koste, spyle og så FLYTTE INN!! :)
Vet vinteren kommer snart, men jeg har bestilt en lang, fin høst!
 Om det er noen som lurer på hvordan det har gått med min nye skritteller, så kan jeg si at jeg har gått over 12 000 skritt bare i hagen og bakgården i dag!
-Veldig kjekt å kunne doble målet sitt, uten å løpe langt til fjells!

Vi får se hvordan dette går...

 Jeg er typen som definitivt mangler motivasjon og LYST til å trimme.
Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg kan gjøre så mye annet på samme tid. Noe som setter mer spor liksom. Som å vaske og rydde hus, male en vegg eller stelle i hagen.

Har lenge snakket om å kjøpe meg tredemølle, fordi jeg ikke liker å gå ut i møkkavær, og fordi jeg tror jeg fint kan slå to fluer i en smekk da: Både se serie og trimme samtidig.
Det høres ut som den perfekte løsningen for hun som sliter litt med å sitte i ro, - mark i ræva, sier mamma. Men så er jo disse seriene på Netflix og Viaplay så spennende også, -og det er IKKE bra å gå rundt i huset med laptopen foran seg, fullstendig oppslukt. Har kræsjet både med dørkarmer, stolben og tvillinger på min ferd. Ikke bra!
Tredemølle med Netflix høres topp ut for meg.
Siden vi i grunnen har fult hus, og ikke plass til tredemølle enda (før vi setter i stand kjeller eller anneks) har jeg i dag gått til innkjøp av en snerten liten motivator, nemlig en dings som heter Fitbit, og som både måler mitt aktivitetsnivå, og søvnrytme. 
Jeg har ikke rukket å sette meg heeelt inn i saken enda, men fikk den på nå i kveldingen, og satte meg mål med minst 10 000 skritt om dag, samt trene minst 4 dager i uka. Litt lite kanskje, men jeg misliker å føle for mye press. 
 Fordi jeg ikke fikk begynt før klokken var over seks i ettermiddag, hang jeg selvfølgelig betraktelig etter i dagens mål, så etter at kveldens pizza var inntatt stakk jeg ut en tur. Andreas og ungene hadde satt på en film totalt uinteressant for meg som HATER aliens og slimete kryp, men de storkoste seg visst. Klokka var over ti da jeg gikk ut, men jeg rakk mine 10 000 skritt innen klokken var elleve.
Dette var fryktelig morsomt, syns jeg da. Har jo også vært på arbeid i dag, så den reelle dags-telleren er endel lenger. Akkurat nå gleder jeg meg til å fortsette.
-Så lenge det varer! ;)
Kan legge til at venninna mi fikk en sånn 12 juni, og hun har gått ned 8 kilo, og ser virkelig flott ut!!
(Vi følger hverandre på denne Fitbit-appen nå, så det er vel en sjanse for både litt konkurranse, men også motivering der)
Dagens bilder er av min overfylte butikk, siden selfies i treningsutstyr ikke eksisterer, og tviler på at det noen gang vil komme til å gjøre det!! ;)