Jeg og Ann Elin, eier og driver av
Fru Rosas Landhandel har fått oss en ny hobby, -om man kan kalle det det.
Hver uke sender vi hverandre nye linker over nyetablerte interiørbutikker som dukker opp på Facebook.
Hver gang ler vi like oppgitt, og sier
Vet de egentlig hva de begir seg ut på??
Det er så utrolig mange som går og drømmer om å starte opp sin egen butikk, men hvilken erfaring fra butikkdrift har de?
90% av de jeg vet om har knapt jobbet i en butikk, -og har heller ingen utdannelse innen dette. Det er den glødende interessen for interiør som er driver de, og ord som kompetanse og markedsundersøkelser er vel ikke de aller mest brukte.
Jeg lurer på hva de ønsker å oppnå, og hva de forventer?
Billige interiørartikler til sitt eget hjem, og mye kosejobbing som å velge ut varer, og sette tingene på plass i butikken??
Vel, sorry Mack, men sånn er det altså IKKE!!!
Minst 80% av tiden går med til følgende: Klage/reklamere på varer. -Svare på 1000 spørsmål fra alt fra kunder til idioter som ser at du har eget organisasjonsnummer hos Brønnøysund, og ønsker å selge deg ett eller annet crappy greier. -Betale regninger, etterlyse varer, og prøve å sortere, plassere og bli kvitt all den evinnelige emballasjen, og drive med reklame.
Og dette er de timene du IKKE har åpen butikk.......
Med hånden på hjertet så tror jeg ikke på å oppnå suksess om du ikke har en forretningsplan som virker, og god planlegging. I tillegg til god økonomi, og en snill bank. Når noen sier, -Æsj, det er jo bare å lage en blogge og opprette en Facebook-profil, kjenner jeg at det koker i meg. Jeg hadde skrevet blogg på nettet i nesten 5 år da jeg åpnet butikken min, og jeg hadde både oppspart kapital og fast inntekt utenom, -noe jeg har fremdeles.
Med intensjonen om å ha en deltidsjobb på si, først og fremst som en hobby, sitter jeg nå på toppen av ett fjell av pappesker og kjenner at det ikke ble helt som jeg hadde planlagt, men jeg tror fremdeles jeg har ett eller annet inni meg som sier at det er dette jeg er skapt for.
Jeg visste det fra før, men jeg elsker å selge, og bobler over av en lidenskapelig trang til å tilfredsstille kundene. Ikke for å tjene penger selv, men fordi jeg ser hvor glade de blir, og hvor de gleder seg til å pynte i hjemmene sine når de kommer hjem.
Å starte butikk når man har en haug med små unger som ikke klarer seg helt uten mamma, var derimot ikke så smart. Hadde jeg hatt en mann med stor yrkeskarrière, hadde det ikke gått. Heller ikke uten svigermor som støtt og stadig passer sitt eneste barnebarn, og jenter med far og familie som også tar i en del i helger og ferier.
Ett annet valg jeg er sjeleglad for at jeg aldri har tatt, er å starte med nettbutikk. En ting er at det koster 50 000 å bare starte en, men
hallo, -når er det bestillingene strømmer på da? Jo, det er når folk har fri! I helger, ferier og høytider, strømmer de på, og det er jo da du helt VIL ha fri!
Dessuten er det norske markedet overlesset av interiørbaserte nettbutikker. Gjorde ett enkelt søk nå, og fikk opp en liste fra Klikk.no med
30 forskjellige nettbutikker. 25 av de har jeg aldri hørt om engang.....
Jeg har også selv blitt beskyldt for å ha en slags nettbutikk, i og med at jeg sender en hel del pakker til folk. Men saken er at om jeg ikke sender pakker, så blir det ikke overskudd nok til noe annet enn regninger. Helt nytt lokale står øverst på lista, men det har jeg faktisk ikke råd til nå, derfor må jeg heller utvide innover i kjelleren. Økonomi til å leie folk har jeg ikke, så derfor tar det ekstra lang tid når vi skal gjøre alt selv. Veldig fornøyelig å klare alt selv også da, så den biten er grei. Krever bare litt tålmodighet.
En annen ting jeg har tenkt på mange ganger er at det hadde i grunnen vært utrolig morsomt å vite hvor mange butikker i Norge som selger interiør? Greit nok at det er det landet i Europa som bruker mest penger på oppussing, men det er nok også en grunn til at jeg ser så mange som setter kroken på døra etterhvert. Og flere blir det, iallefall når alle de store kjedene adopterer stilen til de små nisjebutikkene som vi er så glade i, og når alt av murerfirma, rørleggerforretninger, byggvarehus og frisørsalonger også selger interiør. Dette tar bort livsgrunnlaget for de som prøver å drive med ren interiør som levebrød, og disse er nødt å supplere med klær, smykker og sko for å få det til å gå rundt.
Det er også stor forskjell å starte opp nå, i forskjell til for 2-4 år siden, da markedet var helt annerledes. I dag er det mye større konkurranse, og det er mye enklere å bestille ting til en mye billigere penge fra utlandet via Internett. Jeg hadde ett solid grunnlag i form av en blogg med mange lesere, og har opplevd at folk kjører langt for å komme hit, både å se hagen og handle. Jeg har klarere ikke lenger å telle hvor mange det er som har lagt ferie og week-end turen sin til Molde for å besøke Paradiset. Kundene mine burde få rabatt på hotell i Molde, spør du meg! ;)
Om du tror folk gjør slikt fordi jeg har en så stor og spennende butikk, tar du feil. Det er vel hovedsaklig bloggen min som er grunnen til dette, -ikke at det er så spesielt med en liten nisjebutikk.
Jeg ser også at om en skal fortsette å drive butikk, må en hele tiden tenke nytt. For to år siden var det jeg nesten alene om å ha kopper og tilbehør fra Green Gate, mellom Ålesund og Kristiansund. Ett stort glassmagasin i Molde hadde noen få deler, men ellers var det vel ingen. I dag får du kjøpt Green Gate på Åndalsnes, på Eide, i Elnesvågen, på Midsund og jeg tror at de også har det på Aukra, og mulig i Eidsvågen. Før kom det kunder fra alle disse stedene innom butikken min, -nå er det mindre, eller totalt fraværende. Derfor må jeg finne på noe nytt.....
Jeg har mange planer, men flere tar det nok mange år å gjennomføre. Men langsiktige mål er vel ikke å forakte da. Nye lokaler er står iallefall øverst, og er det ingen her på Skåla som kan hjelpe meg med det, må jeg nok over fjorden til byen. Dette er vel det jeg ønsker minst, siden jeg er så opptatt med å støtte lokalmiljøet, og landsbygda. Nesjestranda og Skåla er ett fantastisk sted, og jeg håper at ting ordner seg slik at jeg får bli her. Å ha butikk i egen bolighus er ikke noe som var tenkt i mer enn ett år, men nå sitter jeg her på andre året, for tiden strekker ikke til....
Det ble kanskje litt vel mye syt og klag her, men nå er hodet tømt og jeg kan fortsette med det jeg liker aller best, nemlig humør-blogging.
Om noen tror jeg har møtt veggen nå, og er sur, sliten og utslitt, må jeg nok skuffe dere. Veggen møtte jeg for snart to uker siden, og humøret er snart på topp igjen. Er så og si ajour med jobben, for første gang på flere måneder, og er frisk av forkjølelsen. Nei, jeg har det i grunnen helt topp, bare Jr blir bra av lungebetennelsen og jeg får leid vaskehjelp.... ;)
På tide å legge jobben på hylle: Det er jo søndag!
Nina
