En mager trøst....

Holder på å tørne av utålmodighet.
Min kjære perfeksjonist av en samboer har i dag tegnet om taket på uthuset for 3 gang denne helgen, og har derfor ikke rukket å løfte en spiker.

Jeg vil helst flytte inn i morgen, og syns dette går uhorvelig tregt. Så, bare for å få begynt på noe, startet jeg å fylle den gamle møkkakjelleren med stein.
Ulempen var bare det at døra inn til dette rommet var for smal for trillebåren, så all steinen måtte lempes for hånd, eller i bøtte.....
Vet ikke hvor mange kubikk denne kjelleren er, men litt rommer den nok, og for å si det sånn, så var det bare en dråpe i havet det jeg klarte på to timer.

Sint Nina rekker å utrette endel da, og skal på'n igjen i morgen. Det er jo god trening også, i tillegg til at jeg får kvittet meg med mye stygg stein.

Det ultimate trøstebildet nå er dette:

For slik ser det ikke ut nå lenger, heldigvis!
Nei, gulvet er i allefall ferdig støpt her.

Rommet jeg jobber på nå ligger innenfor døren midt på bildet. Døren til venstre er inn til utedoen som skal bli kontoret mitt.

Fikk også omsider en god nyhet fra tegneren min, som mener jeg vil få knevegger på 1 meter på loftet, full ståhøyde og hel bredde slik som nede.
Puh! Lettet, sa du! ;)

Med 50 kvadratmeter må det vel være litt mer plass å bevege seg på! Og nede er det også bra takhøyde på hoveddelen. :))

Nå skal jeg opp og drømme om ny-butikken min.... (som sikkert blir ferdig en gang i 2015!)