Det fineste i hagen akkurat nå!

Vi har hatt en lang, kald vår som gjør at mange stauder lar vente litt på seg, mens blomsterløkene popper opp åkke som. Jeg satte noen nye løk i høst, -bursdagsgave fra mamma, men angrer på at jeg ikke kjøpte inn flere. 

Høsten har blitt en travel årstid med butikk og planlegging av julevarene, at hagen har blitt neglisjert. Om våren har jeg alltid mere tid, men man kan jo ikke sette tulipanløker da.

Mobilbilde fra i går kveld. Ikke særlig spennende. Ønsker meg flere tulipaner. HUSK DETTE TIL HØSTEN!!

 Noen av de flotteste staudene i hagen nå, -om man ser bort fra blomstrende løker er, -selv så vanlig og lite sjelden, kuleprimula.
Jeg har hvit kuleprimula i flere bedd, og syns de er nydelige. Denne på bildet har frøsådd seg selv, men flere kommer fra graven til faren min, da de ble litt enorme der og måtte deles. Det er vel også en av grunnene til at jeg er litt ekstra glad i den.

 Jeg har også flere juleroser i hagen. Ikke alle er like store og fine som denne da, for jeg har ikke knekket koden på hvordan få til den perfekte julerose enda. Det eneste jeg prøver å tenke på, er å parkere de der det er mest snøfritt, eller tidlig vår. Denne på bildet vokser ved husveggen (-ja, jeg har dyp jord der!)

 Men denne flotte, fylte hvite vokser i halvskygge, med både sen vår og våtere jord. Den er like fin, -aner ikke hvorfor.

Mens jeg er inne på fylte, hvite blomster, -som jeg selvsagt er innmari glad i, må jeg dele bilde av denne fylte hvitveisen, Anemone nemorosa flore pleno som er nydelig nå. Min har blitt så stor at jeg må dele den nå, men det byr ikke på noe problem da jeg har flere steder den passer.

Er også svært glad i denne søtnosen som heter Anemonella thalictroides. Har ikke funnet noe annet norsk navn på den enn anemonella, som betyr liten anemone. Thalictroides-navnet kommer av at bladverket ligner på Thalictrum, (akeleiefrøstjerne) Hos meg er jubelen stor da jeg ser bitte-bittesmå spirer av denne, selvfrøsådd, så disse må voktes godt.

Selv om det enda tar en liten stund før den blomster, etter denne kalde april-måneden, er klosterpion, Paeonia officinalis,  veldig dekorativ der den står og brisker seg. Disse pionene er enkle, og ikke så spennenden i blomsten som sin søster silkepionen, men kommer jo en måned tidligere, og det liker vi!

Jeg er også svært glad i denne godbiten av en tidligblomstrende staude. Den heter visst Fingertannrot på svensk, og tror den skal kalles det samme på norsk, men jeg har fått den som Cardamine pentaphyllos.  Ja, en må gjenta disse botaniske navnene noen ganger før de sitter, men det er utrolig hvor mye en klarer å huske når en interesserer seg for det. Skal en google navn for å finne bilder, nytter det jo ikke noe særlig å google de norske navnene. Da dukker det kanskje opp ett par bilder, mens om man søker på det botaniske, dukker det opp hundrevis.

 Om jeg må velge meg ut kun 10 stauder for å ha meg på eventuelt flyttelass, tror jeg at mine kjære Brunnera'er bare må bli med Den heter Forglemmegeisøster på norsk, men akk så langt navn...
 Disse kommer tidlig, har nydelige blå, -eller hvite blomster, og har resten av sesongen ett fantastisk bladverk. Her er  'Jack Frost' som også er snill å frøså seg bittelitt i hagen min.

Dette er Brunnera 'Mr Morse' -som er albinoutgaven av den over. Min er bittelitt treig i år, fordi den er tatt opp og flyttet, men kommer snart rikelig.

Brunnera 'Mr Morse'

 Denne varianten heter 'King's Ransom' og er virkelig lekker.  I tillegg har jeg 'Hadspen Cream' og den vanlige 'Variegata', men 'Looking Glass' døde i flyttelasset mitt på vei hit fra Orkdalen. (Om det er noen som har denne, bytter jeg GJERNE)
Bladene vokser seg større utover sesongen, og er ganske store når blomstene forsvinner. Superflott staude, og anbefales på det sterkeste!

Brunnera 'King's Ransom'