Høsthagen....

Forhåpentligvis har du ikke gått helt hagelei enda, for det er nå planene for neste år bør legges. 

En har selvsagt en lang og mørk vinter til å legge nye planer på, men det er nå det er lett å se hva som fungerer og ikke. Ting som må flyttes, deles eller fjernes, ser en best før det visner ned. 

Stauder som har blitt veldig store, kan med fordel deles, og jeg benytter tiden nå til å ta bilder av de jeg ønsker å dele med mine hagevenner til våren. 

Høsten er også en flott tid å stiklingsformere planter på, da mange busker best formeres med å stikke årets skudd. 

Det er også lett å se hva som ganske enkelt ikke fungerer på denne tiden av året. Stauder og busker har nådd sin max-høyde for året, og noen blir kanskje altfor stor der du har plantet de, -andre trives kanskje ikke så godt. Det siste ser jeg hver høst, da trær og busker skaper mer skygge for hvert år, samt mer tørke. Det er viktig å flytte på stauder FØR de blir kvalt, -innrømmer glatt at jeg har vært for sein flere ganger.

 Jeg liker også å ta bilder fra avstand, -som her oppe fra soveromsvinduet, for å vurdere helhet, flyt og form. De fleste kantene er lett å justere, -sånn er det i hele hagen, bortsett fra i Versaillesbeddet.
Bildene studeres gjerne hele vinteren.

Av og til får du overraskelser når ting blomstrer for første gang på mange år. Her i for av brannbilfarget daglilje, sammen med mørkrosa og burgunder blomster. Blir bare helt feil i mitt hode, selv om blomsten er fin. Den er finere et annet sted!

En må også tenke på løk for tidlig vårblomstring i hagen nå, og bestille. I tillegg til at jeg hvert år kjøper inn nye tulipanløker, er jeg også glad i de orientalske liljene. Disse blomster litt lenger enn de asiatiske, og tåler mer regn har jeg erfart. De kommer riktignok ganske sent, men da er det jo ikke så mye annet som blomster, så de får virkelig den oppmerksomheten de fortjener.

 Jeg som ikke er plantesamler, men litt mer sånn planterasist, har nå kommet så langt at jeg utviser glatt stauder som ikke opprører seg slik jeg ønsker. Nå i høst skal en hunn-skogskjegg ut, da den frøsår seg så sinnsykt at jeg gidder ikke mer. Også enda en hvit løytnantshjerte skal ut, da den er så stygg allerede i begynnelsen på august. Jeg har vel enda 2 igjen, etter at jeg telte 5 stk i fjor og kastet ut 2 av de. Jeg kjenner bare at jeg ikke orker høstgule blader i slutten av juli. Sliter nok med humørsvingningene mine uten at jeg skal bli påmint om at høsten nærmere seg allerede så tidlig.
Da er det mer fornøyelig å plante noe som holder seg fint lenger, og det trenger ikke nødvendigvis å blomstre.

Bladverk er virkelig min greie, og etter over 20 år som hagegnom har jeg begynt å fått dreisen på plantesammensetninger som fungerer greit hele sesongen.

 En av mine problemer med bladfetisj og kjærlighet for Hosta, er at hver oktober har vi et ekteskapsproblem.
Hostaene takker for seg, og kryper bokstavelig talt inn i sitt gode skinn hver høst, og du står igjen med en brun jordflekk etter å ha fjernet de visne bladene.  Jeg bor på Vestlandet, og har generelt lite snø. Vi kan få en meter snø på en natt, men 4 dager etter kan det ligge 2 centimeter igjen. Stort sett snøfri vinter, derfor er vintergrønt kjærkomment, og hosta er lagt under hat. Sist vinter dekket jeg alle de bare staudebeddene mine med granbar bare for pyntens del. Dette var egentlig litt mye jobb, derfor prøver jeg å redusere den i år.

Hasselurt danner grønne tepper, og overlever faktisk fint under bladverket til hosta-beistene hele sommeren. I tillegg har jeg plantet flere rododendron, buksbom, lyng, vintergrønne bregner, og mange juleroser. Noen typer gress er også pene på vinteren, i tillegg har jeg kjøpt inn ende dekor som skal stå ute hele året. To digre krukker, samt endel blomster, bladdekor og elementer i rust.

Pen vinterhage er mitt kompromiss mot å leke bjørn. Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå i dvale eller reist bort hele vinteren, men det forenes litt dårlig med jobb og barn. Da må jeg hage så fremt det går. Bare å rusle en runde gjør godt for en vinter-hater, så lenge en får se noe grønt. Er det snø, graver jeg meg ned i sofaen og trøste-surfer på Pinterest. Det er jo vanvittig mange flotte hagebilder der. 

La denne høsten være lang og fin!