Lunsj til middag!

I går hadde jeg en delvis dårlig dag, da jeg våknet opp på grunn av smerter i albuen min, og ble liggende å tenke på hvordan det skal gå om jeg ikke blir kvitt disse plagsomme betennelsene. 

Hørte at enda en interiørbutikk var slått konkurs denne uken, og hvilket nummer den er i rekken i år, vet jeg ikke, men med fysiske plager hengende over meg, nedgangstider, og mye tøffere konkurranse, blir man ikke mindre bekymret for fremtiden. 

Helgahandelen ble ett ork, og jeg gadd ikke planlegge søndagsmiddag, -det holdt med en god en til lørdagskvelden, så fikk jeg ta søndag på søndag. 

Fordi vi skulle i kirka på presentasjon av konfirmantene denne søndagen, ble frokosten litt mer amputert enn vanlig, så jeg planla en bedre lunsj, og fant frem litt småplukk fra fryseren. Men da jeg hadde tenkt at vi skulle spise, kom gutta hjem fra våre venner, Ingrid og Robert, med magene fulle av boller, så jeg måtte utsette lunsjen litt. Derfor ble det egentlig lunsj til middag! 

 Men med egg og røkt ørret, stekt, marinert kylling (rester) roastbeef fra Sverige-turen i sommer, pølse fra Paris og ost fra Skålasenteret, ble dette en fortreffelig lunsj-middag, og alle var innmari fornøyd.

 Jeg er så glad for at ungene mine spiser alt mulig, og ikke er noe redd for å prøve noe nytt. Oppskriften på dette er vel at vi har belønnet de fra de var små, om de turde å smake. Is og dessert vanker til de som smaker på alt! :)

Må innrømme at det på bildene var dekket på til en for lite, men han dukket opp i siste liten, så vi var samlet hele gjengen.
Det har vært for kaldt i helgen til å spise ute, men å sitte i hagestua med en liten lunk på varmovnen, føles det akkurat ut som å spise ute. Grunnen er lyset ovenfra.

 Ett lite glass vin til maten, svært så fornøyde barn og en arbeidslysten mann med godt humør, fikk meg til å hoppe i "søndagsbuksa" og gjøre det siste hjørnet av bakgården nesten ferdig.

-Ja, når har den vært nesten ferdig i ukesvis, men ting tar mye lenger tid enn man tror når man gjør noe for første gang i sitt liv.  Vi måtte frem med hodelyktene begge to denne gangen da kvelden kommer før det passer oss, så jeg gleder meg til å få sett det i dagslys!
Nå mangler vi bare EN ENESTE stein for å få skifermuren vår helt komplett. Kjære vene for ett puslespill det har vært! Jeg som hovedsakelig enhåndsbruker, og Andreas har løftet på seg en skade og må på sykehuset for nærmere undersøkelse i morgen.
Hadde vært artig å funnet ut hvor mye vi hadde måttet betalt for dette, om vi skulle ha leid inn noen! Men det vi liker aller best er å kunne si at vi har gjort det selv! -Vi og lillesøstra mi! :)