Når man bare kapitulerer.....

Jeg er litt usikker på hva som skjedde med meg, men jeg tror jeg kan ha tråkket på hageriva og fått skaftet i hodet, for hodet har vært som tåke i flere dager. 

Joda, en kan bli sliten i hodet, selv om kroppen ikke sier stopp, det har jeg forstått nå, og grunnen er ikke det på bildet under, men forberedelsene og forventningene til konfirmasjonen for to uker siden. 

Siden far og hans familie bor i Trøndelag, har jeg selvsagt ordnet med mye selv, og hatt alt ansvaret med en dobbel konfirmasjon. Jeg har jo prøvd dette før, så det var ikke så mye nytt, men prestasjonsangsten var noe større siden jeg har en forhenværende svigermor som er temmelig proff på å arrangere selskaper, og det betydde så mye for meg at hun og resten av familien var fornøyd. Geografisk avstand, og 12 år med mindre kontakt har ikke ført til at respekten fra min side er mindre, og derfor noe prestasjonsangst. 

Nå ble selskapet fantastisk flott, med trivelig selskap, veldig god mat og nydelig vær, og alle var meget fornøyde, men dagen etterpå gikk luften ut av meg, som en luftmadrass i nærkontakt med en nål. Jeg var trolig så anspent på forhånd, at hodet mitt ganske enkelt kapitulerte, og jeg legger ikke skylden på noen andre enn meg selv, for det er jo jeg som satt kravene høyt. 

Heldigvis er kroppen bygget sånn at med bare litt hvile, så blir man som regel samme gamle igjen, og med noen feriedager til gode, og nesen i en bok, var sagmuggen under parykken tilbake til normalen. Sjelebot er det da å kunne grave i hagen, og lykken er da å være to kilo lettere, og faktisk kunne bevege seg i bikini uten å være redd for at Greenpeace tar feil. PS Hvaler bruker også sjelden solbriller og caps, men det gjør altså jeg i hagen!

Selv om jeg ikke er ferdig, -men har heldigvis enda noen feriedager å gå på (oppspart fra 2010) er jeg ikke helt ferdig med "Prosjekt Mini-Versailles" i hagen, men det kommer seg. Ikke super-imponerende for fagfolk, kanskje, men jeg er utdannet aktivitør, og har gjort alt helt alene. (Bortsett fra granitt-trappen er det stefaren min som har ordnet. Ett trinn veier sikkert 200 kilo ) 

For litt over en måned siden så det slik ut!  ;) 

 Lover å lage ett innlegg med bilder før, og underveis for det er det flere som har spurt om.

Ellers holder jeg på å forberede til hagedag førstkommende søndag, der jeg inviterer til sosialt lag der vi kan bytte plante-overskudd, drikke kaffe og kose oss. For de som ikke har noe å bytte, kan de både få kjøpe planter, og jeg har mye jeg gir bort som plukkes rett fra hagen. (Husk poser/bøtter og evt kaffe/brød)
Klikk her for å melde deg på: HAGEDAG, Arrangement.