Sunday, September 1, 2019

Høsthagen....

Forhåpentligvis har du ikke gått helt hagelei enda, for det er nå planene for neste år bør legges. 
En har selvsagt en lang og mørk vinter til å legge nye planer på, men det er nå det er lett å se hva som fungerer og ikke. Ting som må flyttes, deles eller fjernes, ser en best før det visner ned. 
Stauder som har blitt veldig store, kan med fordel deles, og jeg benytter tiden nå til å ta bilder av de jeg ønsker å dele med mine hagevenner til våren. 

Høsten er også en flott tid å stiklingsformere planter på, da mange busker best formeres med å stikke årets skudd. 

Det er også lett å se hva som ganske enkelt ikke fungerer på denne tiden av året. Stauder og busker har nådd sin max-høyde for året, og noen blir kanskje altfor stor der du har plantet de, -andre trives kanskje ikke så godt. Det siste ser jeg hver høst, da trær og busker skaper mer skygge for hvert år, samt mer tørke. Det er viktig å flytte på stauder FØR de blir kvalt, -innrømmer glatt at jeg har vært for sein flere ganger.
 Jeg liker også å ta bilder fra avstand, -som her oppe fra soveromsvinduet, for å vurdere helhet, flyt og form. De fleste kantene er lett å justere, -sånn er det i hele hagen, bortsett fra i Versaillesbeddet.
Bildene studeres gjerne hele vinteren.
Av og til får du overraskelser når ting blomstrer for første gang på mange år. Her i for av brannbilfarget daglilje, sammen med mørkrosa og burgunder blomster. Blir bare helt feil i mitt hode, selv om blomsten er fin. Den er finere et annet sted!
En må også tenke på løk for tidlig vårblomstring i hagen nå, og bestille. I tillegg til at jeg hvert år kjøper inn nye tulipanløker, er jeg også glad i de orientalske liljene. Disse blomster litt lenger enn de asiatiske, og tåler mer regn har jeg erfart. De kommer riktignok ganske sent, men da er det jo ikke så mye annet som blomster, så de får virkelig den oppmerksomheten de fortjener.
 Jeg som ikke er plantesamler, men litt mer sånn planterasist, har nå kommet så langt at jeg utviser glatt stauder som ikke opprører seg slik jeg ønsker. Nå i høst skal en hunn-skogskjegg ut, da den frøsår seg så sinnsykt at jeg gidder ikke mer. Også enda en hvit løytnantshjerte skal ut, da den er så stygg allerede i begynnelsen på august. Jeg har vel enda 2 igjen, etter at jeg telte 5 stk i fjor og kastet ut 2 av de. Jeg kjenner bare at jeg ikke orker høstgule blader i slutten av juli. Sliter nok med humørsvingningene mine uten at jeg skal bli påmint om at høsten nærmere seg allerede så tidlig.
Da er det mer fornøyelig å plante noe som holder seg fint lenger, og det trenger ikke nødvendigvis å blomstre.
Bladverk er virkelig min greie, og etter over 20 år som hagegnom har jeg begynt å fått dreisen på plantesammensetninger som fungerer greit hele sesongen.
 En av mine problemer med bladfetisj og kjærlighet for Hosta, er at hver oktober har vi et ekteskapsproblem.
Hostaene takker for seg, og kryper bokstavelig talt inn i sitt gode skinn hver høst, og du står igjen med en brun jordflekk etter å ha fjernet de visne bladene.  Jeg bor på Vestlandet, og har generelt lite snø. Vi kan få en meter snø på en natt, men 4 dager etter kan det ligge 2 centimeter igjen. Stort sett snøfri vinter, derfor er vintergrønt kjærkomment, og hosta er lagt under hat. Sist vinter dekket jeg alle de bare staudebeddene mine med granbar bare for pyntens del. Dette var egentlig litt mye jobb, derfor prøver jeg å redusere den i år.
Hasselurt danner grønne tepper, og overlever faktisk fint under bladverket til hosta-beistene hele sommeren. I tillegg har jeg plantet flere rododendron, buksbom, lyng, vintergrønne bregner, og mange juleroser. Noen typer gress er også pene på vinteren, i tillegg har jeg kjøpt inn ende dekor som skal stå ute hele året. To digre krukker, samt endel blomster, bladdekor og elementer i rust.
Pen vinterhage er mitt kompromiss mot å leke bjørn. Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå i dvale eller reist bort hele vinteren, men det forenes litt dårlig med jobb og barn. Da må jeg hage så fremt det går. Bare å rusle en runde gjør godt for en vinter-hater, så lenge en får se noe grønt. Er det snø, graver jeg meg ned i sofaen og trøste-surfer på Pinterest. Det er jo vanvittig mange flotte hagebilder der. 

La denne høsten være lang og fin! 



Monday, August 12, 2019

En dam blir til

Jeg har hatt en fordervelig diger buksbom i hagen i 11 år. Den har riktignok stått her i over 70 år, -og så ut deretter. Selv om jeg har klippet og prøvd å fikse den, har den alltid vært stor og stygg, så i sommer tok jeg spaden fatt, og gravde den bort. 
Jeg har tenkt i flere år på å lage en dam til, -siden å utvide den jeg har blir for vanskelig. Dette er den beste stedet, om jeg skal benytte samme pumpe og filter. 
 Det tok sin tid å få opp beistet, og selvsagt delte busken seg i flere biter. Noe tok jeg vare på, resten dumpet jeg. Klarte jo knapt å slepe den, så stor og tung var den.
 Sånn så det ut etter jeg hadde fått buksbomen bort.
Ser omtrent ut som et månekrater!
 I juli var det så varmt at jeg klarte faktisk ikke å gjøre noe her, men nå i august begynte jeg møysommelig å grave. Det tok litt tid, fordi jeg ville bruke den fine jorden å fylle på i beddene rundt omkring, -og da jeg løftet på planter og busker for å legge jorden der, fant jeg også litt ugress som først måtte bort. I tillegg var det så tørt etter en måned uten regn, at jeg også måtte vanne, vanne og vanne.

På tirsdag benyttet jeg noen timer med skygge til å utvide stien, -for jeg ønsker minst mulig plen.
 Den opprinnelige stien ble laget for 11 år siden, og er like fin i dag som da.  Jeg kan ikke få understreket hvor deilig det er å ha grusganger det ikke gror ugress i, derfor fortsetter jeg på samme måte som det jeg gjorde den gangen. Graver med ned 40cm, legger grov pukk (jeg hadde ikke pukk, så jeg brukte stein som jeg tidligere har plukket fra beddene) og singel på toppen.
 Enda så mye jord og dritt jeg søler i stiene mine, så ser det altså like bra ut etter 11 år! Ikke en spire, faktisk!! Deilig å slippe å luke der.
 Mye arbeid, men det er jo ikke mer jobb i de neste årene som kommer.
Tirsdag kveld så det sånn ut. 
Dammen nærmer seg ferdig utgravd
 Torsdag kveld er det på'n igjen og formen er vel så og si klar her.
Fredag fortsetter jeg, og her tilpasser jeg steinene siden det blir mye rot, tilpassing og jordsøl.
Rettholt er et flott hjelpemiddel for å vatre kantene. Det anbefaler jeg. Har du ikke rettholt, kan du bruke en bjelke og en vanlig vater.
 Så er det første forsøk med vann.
Under duken ligger det tykk fiberduk.
Dessverre var det en rift i duken (ligget i kjelleren i 11 år, så sånt kan jo skje. Derfor måtte jeg tappe ut, flytte duken litt og begynne på nytt. Kunne ha bøtt hullet, men jeg regnet med at det tok lenger tid da gummiduken måtte være tørr før vi la på bot. (Jeg hadde jo ikke fylt i mer enn halvfullt med vann)
 Min mann liker kvinnfolk som klarer alt selv, derfor er "Bjørn" (Sekketralla) min gode venn. Og hvordan jeg klarte å få denne svintunge, -og tykke steinen på plass i enden av dammen, er jeg ikke sikker på, bare at jeg bestemte meg for å klare det.
 Den største hellen i bakkant av dammen, klarer jeg heller ikke å løfte, men jeg la steinheller langs kanten av dammen, og fikk sklidd den på plass.

Jeg ville ha store heller der slik at jeg kan stå på de når jeg skal stelle beddet bak dammen.
 Dagens lærdom: Det er veldig fancy med glidelås bak på støvler, men DET ER IKKE VANNTETT! Ikke mine iallfall.
 Jeg hadde samlet opp stein i lang tid, men det går alltid mer enn man tror. Jeg måtte derfor supplere med stein gravd opp i hagen. All stein jeg finner i hagen har rustflekker, og er derfor ikke innmari fine. Elvastein er mye finere, men mangler elv....
Derfor ble ikke mine "bekk" optimal, men den skal jo beplantes også, så pytt pytt.
 Lørdag kveld har jeg endelig fått begynt å plante litt, -selv om jeg tydelig mangler noen steiner. Må en tur i fjæra og se om jeg finner noe jeg kan bruke i morgen. 
 Så i dag fikk jeg fisket opp ene vannliljen fra gamledammen, byttet ut vannet og plantet rundt. Ser jeg sliter med overgangen mellom dammene, da jeg ikke ville ha bekk og bro, men rør. Noe vann lekker ut mellom duken og røret, men ikke mye.
 Det er også en utfordring å fikse spruten på toppen av bekken. Skulle vel ha hatt en svakere pumpe. Håpe det blir mindre trykk når jeg får satt på filteret.
 Dammen er ikke så veldig dyp. Vannliljen er plantet i en fordypning midt i dammen, men rotsystem og leire fyller hele dette "hullet". Savner en sånn løsning i min gamle dam, der er hele bunnen dekket av leire og sand.
Litt for mange småplanter til at jeg er helt fornøyd, men det går seg nok til til neste år.
 Den gamle dammen min er mye større, men den er så gjengrodd at den nesten ser mindre ut.
 Fra enden av dammen, skimter man også den nye.
Legg forresten merke til "Soria Moria" på toppen av åsen. Ser ut til å bli et råflott hus, -for å ikke snakke om utsikten!
Dette er tatt fra naboeiendommen, men på bakkeplan.
-Forestill deg 2 etasjer lenger opp....... *Drømmeland


Tuesday, June 25, 2019

Hosta-hagen.

For et år side begynte jeg på et nytt prosjekt i hagen min.
Området bak dukkestua har tidligere vært kun plen, et epletre og tre blåbærbusker, i tillegg til beplanting rundt den digre steinen vi fant da vi grov ut garasje-tomta.

Jeg har alltid prioritert den delen av hagen som er nærmest huset, men nå er den jo temmelig OK, så spaden min trengte ny upløyet mark, -eller blanke hageark om en vil.
 Siden jeg er litt lei av å gå rundt å klippe av visne eller råtne blomster, ville jeg her prøve å plante mest bladplanter som tåler at himmelen åpner sine sluser i dagevis, slik den ofte gjør her på Vestlandet.
Jeg elsker jo Hosta, bregner og gress, så det er ikke akkurat et vanskelig valg å droppe endel blomster.
 De store runde bladene er Darmera peltata, skjoldsildre. Disse plantet jeg her i 2009, sammen med de største hostaene, og kardemommebusken. Resten kom på plass i fjor.
 Jeg har planer om et annet fokuspunkt enn naboens bobil, altså, -men det blir ikke i år.
I år har jeg holdt på med to digre, fargerike bedd på hver side av buen på den andre siden av gjerdet, men det er ikke så frodig enda, og noen busker står på vent i Vestfold. I tillegg har har jeg fjernet en 70 år gammel buksbom fra damhagen, og skal lage enda en dam og nye bedd der.
Motsatt vei, ser det sånn ut:
Under det gamle epletreet er det enda mange mini-planter, og siden de er så nye må mange av de ha lappen på til hukommelsen er med. Hostaene mine skal få permanente navnelapper, for å huske hundreogettellerannet forskjellige navn på de, klarer jeg ikke. De to på bildet her er 'Spilt Milk' og 'So Sweet', men jeg kjøpte 45 nye sorter i fjor, og av de tror jeg at jeg kan 4! 🙈
 De grønne, runde bladene rundt buksbomen er europa-hasselurt, -en av mine må-ha planter. Helt nydelig som kantplante, og frø-ugress som kommer flygende, klarer ikke å spire i den pga mangel på lys.
 Som kontrast til alle de grønne bladplantene har jeg valgt å dekorere med endel rust-dekor. Kulene er fra Paradiset Interiør, og bordet med bollen (som ikke kommer frem på dette bildet) er fra Syverud Gaard.
 Liljene mine er også fra Syverud Gaard.  Søker du på Nina der inne, kommer faktisk denne liljen opp 🙋
 Bak bregnene skal jeg plante barlind-hekk, men jeg tror jeg venter til etter ferien, da jeg er redd for tørke. Vi får se, -kjenner jeg meg selv rett kommer jeg sikkert til å kjøpe noen allerede i morgen....
Blomstene skal ikke dominere her, -men disse mørke irisene er så mørk at de blir litt anonyme. Bladverket er flott til Hosta da.
Men irisen under, ble TOTALT kræsj!
-Jeg trodde den skulle være hvit, -men siden den ikke har blomstret før i år, ble jeg litt paff. Det værste er jo at jeg faktisk ikke liker fargene. Vet ikke om jeg skal le eller grine... 😂
I morgen venter jeg plantepakke fra Sandefjord med flere Hosta (bytte-planter), og noen av de skal få flytte inn i denne delen av hagen. Har enda litt plass på siden der jeg skal plante hekk. Ellers må vel noen bo i potter til jeg får nydammen ferdig.
 Alltid gøy med nye prosjekter, -og bortsett fra tivoli-irisen og noen dumme Hosta som ikke vil vokse skikkelig, er jeg rimelig fornøyd så langt.








Friday, June 7, 2019

Er livet så idyllisk?

Av og til ser livet så idyllisk ut....
 Kos & hygge......
 Det gode liv.....
 -Men ER DET DET???
5 minutt på rumpa i bakgården og jeg holder på å tørne. 
-Det er jo SÅÅÅÅÅÅ kjedelig!!! 😬😬😬

Nei, gi meg heller en spade og en trillebår, eller en bøtte i krisetilfeller, -alt er bedre enn å sitte på rumpa!
 Jeg må liksom kreere noe.....
-selv om ikke alt ser like bra ut med en gang...
Blir det ikke så værst etterpå 😊 (vet det gjenstår en bit, men der skal jeg gjøre noe annet.)
 Men det er altså sånn jeg lager stiene. Graver 40cm ned, fyller med grov pukk (eller som her stein, da jeg mangler pukk her hjemme) Så singel og sand. Steinene hamres nedi sanden med gummiklubbe.
 Etter to år er ikke sanden like fin i dette fuktige mosevokseklimaet, men med en stålbørste koster man fort bort mosen, og fyller etter med sand. Også lurt å gå over med stiv kost et par ganger i året for å hindre at ting gror. Det er allikevel enklere enn å klippe plen 😊
 Mye bedre for skapergleden og fysikken, enn å ligge i bakgården å stirre ut i luften.
 PS Jeg må nesten innrømme at jeg liker å lese bøker da, -så da girer jeg ned. Ulempen er at da stopper jeg ikke før boka er slutt. Helst kl 05 om morgenen....


PS Kopper & oppdekking finnes i nettbutikken min: Paradiset Interiør