Da har vi omsider fått møtt den lille, som har sparket meg utålmodig i magen under hvert skrevne blogginnlegg de siste månedene.
Lillebror veide 3470 g og målte 51 cm, så han var sånn akkurat helt passe.
Han ble født kl 23.32 søndag den 26 juli, akkurat 28 minutter før pappaen sin 30-årsdag, så Andreas fikk verdens flotteste bursdagsgave!
På bildet under får han pupp for første gang, ikke mange minuttene gammel....
Lillebror har vært eksemplarisk fra første sekund, og har sjarmert hele familien allerede. Storesøstrene kan ikke se seg mett på han, og pappa innrømmer at han er dønn forelsket!
Sjarmøren har de morsomste grimaser, og gaper etter alt som nærmer seg....
I tillegg har han ett sovehjerte av gull, og han sover seg gjerne gjennom både bleieskift og blodprøvetaking....
Nettopp dette med blodprøven var grunnen til at vi i går fikk beskjed om å pakke i all hast, og reise til Ålesund med ambulanse. CRP-verdien i blodet skal ligge på ca 7, men hos lillebror var den i går på 48.
I Molde har de ikke barnelege på vakt etter kl 16.30, derfor ble vi sendt til barneintensiven i Ålesund. Ambulansemannskapet fikk til og med holdt igjen ferga, så vi rakk å være med...
Her har lillebror fått veneflon i hånden sin, og er på vei til Ålesund i ambulansen.
En tøff liten kar dette, for selv om plastrørene fra veneflonen skrapet han opp i ansiktet (-han må jo prøve å spise på alt!) og de stakk han med nåler over alt, var han stort sett like fornøyd. (Bortsett fra i dag tidlig da mamma var sein med å komme med puppen da....!)
På bildet under ligger lillebror i sengen sin på Neonatal Intesivavdeling, men skjønner svært lite av hva som foregår i rundt han. Heller ikke at mamma og pappa overnatter over en halv kilometer unna, med ett tonn bekymringer, mens han har verdens dyreste barnevakt....
Heldigvis ble det bare ett døgns opphold på Åse med oss, før CRP-nivået hadde sunket så mye at vi fikk dra hjem.
Så i kveld har omsider hele familien blitt samlet hjemme i Paradiset for første gang. Lillebror koser seg stort i vognen sin, som står inne som "dagseng" selv om søstrene bruker vognen som klatrestativ, og bråker noe helt utrolig.
Her i huset hysjer vi altså ikke på ungene, for den lille må lære seg å tåle leven!
God natt!
Lillebror veide 3470 g og målte 51 cm, så han var sånn akkurat helt passe.
Han ble født kl 23.32 søndag den 26 juli, akkurat 28 minutter før pappaen sin 30-årsdag, så Andreas fikk verdens flotteste bursdagsgave!
På bildet under får han pupp for første gang, ikke mange minuttene gammel....
Lillebror har vært eksemplarisk fra første sekund, og har sjarmert hele familien allerede. Storesøstrene kan ikke se seg mett på han, og pappa innrømmer at han er dønn forelsket!
Sjarmøren har de morsomste grimaser, og gaper etter alt som nærmer seg....
I tillegg har han ett sovehjerte av gull, og han sover seg gjerne gjennom både bleieskift og blodprøvetaking....
Nettopp dette med blodprøven var grunnen til at vi i går fikk beskjed om å pakke i all hast, og reise til Ålesund med ambulanse. CRP-verdien i blodet skal ligge på ca 7, men hos lillebror var den i går på 48.
I Molde har de ikke barnelege på vakt etter kl 16.30, derfor ble vi sendt til barneintensiven i Ålesund. Ambulansemannskapet fikk til og med holdt igjen ferga, så vi rakk å være med...
Her har lillebror fått veneflon i hånden sin, og er på vei til Ålesund i ambulansen.
En tøff liten kar dette, for selv om plastrørene fra veneflonen skrapet han opp i ansiktet (-han må jo prøve å spise på alt!) og de stakk han med nåler over alt, var han stort sett like fornøyd. (Bortsett fra i dag tidlig da mamma var sein med å komme med puppen da....!)
På bildet under ligger lillebror i sengen sin på Neonatal Intesivavdeling, men skjønner svært lite av hva som foregår i rundt han. Heller ikke at mamma og pappa overnatter over en halv kilometer unna, med ett tonn bekymringer, mens han har verdens dyreste barnevakt....
Heldigvis ble det bare ett døgns opphold på Åse med oss, før CRP-nivået hadde sunket så mye at vi fikk dra hjem.
Så i kveld har omsider hele familien blitt samlet hjemme i Paradiset for første gang. Lillebror koser seg stort i vognen sin, som står inne som "dagseng" selv om søstrene bruker vognen som klatrestativ, og bråker noe helt utrolig.
Her i huset hysjer vi altså ikke på ungene, for den lille må lære seg å tåle leven!
God natt!