Edder og galle!

Jeg kom over dette utsagnet på nettet, -fra Meryl Streep, -ikke ante jeg at jeg hadde så mye til felles med denne flotte ikonet av en dame! 

Jeg har ikke lenger tålmodighet med visse ting, ikke fordi jeg har blitt arrogant, men rett og slett fordi jeg har nådd et punkt i livet hvor jeg ikke ønsker å kaste bort mer tid på ting som kjennes ukomfortabelt eller sårer meg. Jeg har ingen tålmodighet med kynisme, overdreven kritikk eller krav av enhver art. Jeg har mistet viljen til å like dem som ikke liker meg, å elske dem som ikke elsker meg, og å smile til dem som ikke ønsker å smile til meg.

Jeg ønsker ikke lenger å bruke et eneste minutt på dem som lyver eller ønsker å manipulere. Jeg har bestemt meg for ikke å omgås lenger med bortforklaringer, hykleri, uærlighet og billig ros. Jeg tolererer ikke selektivitet i lærdom eller akademisk arroganse. Jeg nekter å tilpasse meg til populærsladderen. Jeg hater konflikter og sammenligninger.

Jeg tror på en verden av motsetninger og det er derfor jeg vil unngå folk med stive og lite fleksible personligheter. I vennskap misliker jeg svik og mangel på lojalitet. Jeg unngår dem som ikke vet hvordan man skal gi et kompliment eller et ord til oppmuntring. Overdrivelser kjeder meg, og jeg har problemer med å akseptere de som ikke liker dyr. Og på toppen av alt har jeg ingen tålmodighet med folk som ikke fortjener min tålmodighet.

- Meryl Streep 

En roter nemlig seg borti mye rart når en jobber i ett typisk kvinnemiljø. Enkelte er bare sånn skapt at det er viktigere med materialistiske ting enn ærlighet og lojalitet. Selv ble jeg direkte backstapped (-i mangel på ett godt norskt ord), her i vinter, da en jeg trodde jeg kunne stole på gikk til andre innen bransjen og la ut om at jeg ikke gjorde jobben min, eller betalte de som jobber for meg, og la ut om at jeg hadde en "diagnose".   Nå en forteller noen sånne ting, vil en jo naturlig nok tenke det værste, og selv om ingenting er sant, er det vel vanskelig å tro når en ikke kjenner vedkommende. 

Jeg ble faktisk så satt ut at jeg gikk i ukesvis var lei meg, sint og forbannet, og angret som en hund på at jeg hadde latt en jeg hadde en rar magefølelse på, slippe så innpå meg. Jeg har vært naiv, lettlurt og latt meg bli manipulert til å tro på mengder av ting som bare er oppspinn og fantasi, men har heldigvis fått god støtte av noen som har vært borti vedkommende tidligere. 

Nå har det gått 4 måneder, men jeg er enda redd for at denne dama skal fortsette å spre falske rykter om meg og butikken min.  Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, og forsøker å gjøre alle til lags, selv om jeg får innmari mange mailer med forskjellige spørsmål jeg ikke alltid kan svare på. I perioden som har vært har mine ansatte vært en utrolig stor støtte, og hjelp, men det er ikke alt de vet fasiten på heller, så om noen ikke føler at de har blitt hørt, er det fordi pågangen på mail har vært stor, og de som besvarer ikke er de som bestiller inn varer, eller betaler de, eller vet hvor alt kommer fra....

I håp om at vedkommende ikke snakker om meg, legger jeg ut bilde av det viktigste her i livet: Merke-vesker,  tilbehør og kunstige blomster! 

Pent er det, men HALLO!!-det er da vel viktigere å være ett godt menneske, spre ekte glede, gjøre opp for seg, leve etter evne og være ærlig! 

Jeg har ett styremøte å rekke, -og kanskje jeg til og med har tid til å kjøpe meg en bukett med ekte roser, -fordi jeg fortjener det! 

Ha en fin dag!!