Jeg har aldri hatt de største bekymringene når det melder full storm på nyhetene.
Eiendommen vår ligger ikke så utsatt til for storm, og nordavinden tar jo ikke i det heletatt pga fjellhammeren bak oss.
Orkanen Dagmar bråkte fælt her andre juledag, men da jeg gikk ut på verandaen hørte jeg godt at vinden tok mye mer utover
Nesjelandet. Alikevel var det i kun de få husene nederst i Paradiset og oppe på Steinsåbeget som ble mørklagt i over 24 timer her i bygda. En større skade på en trafo etter ett smell oppe på Berg var visst grunnen, men det visste jo ikke jeg da jeg våknet andre juledag og fant ut at strømmen fremdeles var borte.
Allerede før jeg kom ned på stua hadde jeg notert meg følgende:
1.Naboene i Saksegjerdet (rett over veien) hadde strøm
2.Mitt eneste kommunikasjonsmiddel når Internett er borte, altså mobilen, var også død.
3. Jeg ventet 9 middagsgjester denne kvelden, og skulle steke en 8 kilos kalkun......
Familien min bor i nabokommunen, 3,5 mil unna, og jeg fikk ikke gitt de beskjed om at jeg ikke ville klare å servere en stekt kalkun.....
Uansett om vi hadde fått start på mitt defekte strømaggregat, hadde vi jo ikke fått koblet dette på steikovnen som har påmontert 3-fas kontakt.
Jeg kjente jeg virkelig begynte å svette, og hjertet banket.
På dette tidspunktet var jeg jo helt klar over at det ikke var noe som var ødelagt for oss. Jeg var ute etter at stormen løyet på natten, med hodelykt for å sjekke min kjære hage. Og hvordan det sto til andre steder, ante jeg jo ikke, men var klart veldig urolig.
Heldigvis var nettet oppe og gikk på Andreas sin telefon, og jeg fikk gitt beskjed til mamma at de måtte ordne seg mat selv, og få kalkun en dag senere.
Noen kilo lettere, men fremdeles litt irritert for at vi ikke hadde noe alternativ julemiddag, så det ble pizza og vårruller fra Delias Kro Andre Juledag på oss.
Derimot ble det en Andre Juledag vi lenge vil huske, for jeg hadde kjøpt ett brettspill til Nathalie til jul, og dette ble så populært at flere av klassekameratene hennes kom hit for å spille sammen med oss.
Opplyst av 17 levende lys, satt vi godt opplyst i glassverandaen og spilte i flere timer.
Bildene her er av Nathalie da vi spilte hennes første runde Første Juledag.
-Ingen blits, bare levende lys..... ;)
Utpå kvelden dagen etter ble jeg lei av møkkete kopper, for oppvaskmaskina var selvsagt stappfull. Da stilte jeg meg opp og vasket kopper med hodelykt. (-Skulle vel ha vært avbildet!)
Tanken om hvor lett vi har det i dagens samfunn, slo meg mange hundre ganger i løpet av disse to dagene, og det eneste jeg klaget over var vel at fryseren smeltet ned. (Vi måtte opp med den flere ganger for å hente frem mere mat)
Kjøleskapet ble også fort varmt, siden det står inntil pipa, men spiskammerset fungerte fint som kjølerom når vinduet sto på vidt gap, så det var ikke noe problem.
Strømmen kom tilbake da jeg hadde kommet så langt på oppvasken. Da var 8-åringene ikke sene om å slå på tv'n! ;)
De jeg ikke fikk laget middag til var denne gjengen + samboerne (-som står og knipser bilder):
Mamma ønsket ett familiebilde på julaften med alle barna sine sammen med de.
Bildet har jeg stjålet fra
bloggen hennes, der hun har laget ett SÅ koslig sammendrag av jula, med mengder av familie-bilder.
PS Brettspillet heter forresten
Settlers fra Catan, og vi har også kjøpt ett av påbyggingsspillene som gjør det enda morsommere.
Dette er uten tvil en flott måte å bli bedre kjent med tenåringens venner, eller samle familien.
Anbefales!
Nina
PS Takk for lån av bilde-link fra bloggen til Vandreren, som jeg kom over da jeg googlet etter bilder fra Nesje. (Anbefaler en kjøretur ut dit, for de som er innom meg)