Når jeg har hatt ledig tid, har jeg jobbet litt med gangen. Jeg er ferdig med veggene i
trappeoppgangen, og nesten ferdig med panelveggene nede. Her oppe har det imidlertidig stått i stampe pga. ett stort, stygt
sikringsskap som skal skiftes. Platene som skal fjernes ligger selvsagt bak spapet, og skruene for å ta det ned, ligger bak alt det elektriske inne i sikringsskapet.....
I dag var det derimot en
engel her mens vi var på jobb. Han fjernet skapet, og laget ett midlertidig kunstverk i vinduet:
Andreas fjernet plater og panel, dermed fikk vi denne utsikten:
Rett inn på Nathalies rom.
Nathalie hadde en hylle inne i veggen, som her er revet for å gi plass til det nye skapet som skal felles inn i veggen, så langt det går. På den biten som stikker ut i rommet, må nok Andreas kle med vegger og skapdør, for det er ikke akkurat vakkert det nye heller....
På mandag kommer engelen min tilbake og monterer det nye skapet. Da får Nina strøm på kjøkkenet sitt, og slipper å dra rundt på Curts orange kabel-trommel for å få lys og varme! :)
Når skapet er på plass, kan jeg gjøre ferdig male-prosjektet mitt, og fjerne de røde veggene, samt mulig male taket?? ;) Nede i den nye delen av gangen (fra 1990) skal vi legge tapet. Jeg valgte denne orginale saken, bare for å være litt sprø:
Gulvet skal slipes og behandles med Faxelut og mattlakk, slik som flere av gulvene i andre etasje.
For å vise hvor store blomsterrankene virkelig er, la jeg en telefon på tapeten:
Tapeten er kjøpt hos Marita, selvfølgelig!
På jobben går det egentlig ganske greit. Unntakstilstand er når lille Nina blir plassert oppi en traktor med lesse-apparat, med beskjeden: Fyll opp med grus, og kjør på den andre siden av kirkegården! *gulp*!
Nina har aldri kjørt traktor før, bortsett fra en gang da jeg styrte traktor og leste blad, samtidlig mens bonde og co plukket stein. Jeg var gravid, og traktor gikk i sneglefart. Ikke prøvde jeg å gire heller....
Siden jeg er odelsjente og eier en gård (-jeg har derimot aldri bodd på en!) kunne jeg jo ikke si at JEG IKKE KAN KJØRE TRAKTOR! Og siden familien min eier ett stort entrepenørfirma med en haug gravemaskiner, er det da også veldig flaut å si at jeg er faktisk ikke sikker på at jeg klarer å få grusen opp i den skuffen.... Men jeg måtte bare prøve. Heldigvis var jo alle beboerne der allerede døde, da jeg duret over kirkegården i den der traktoren. Tro meg, men jeg måtte kjøre temmelig mange turer før jeg fikset å fylle skuffen full av grus! Har aldri vært så svett etter å ha flyttet på litt stein, jeg!! ;)
I dag slapp jeg traktoren, men fikk utlevert en motorisert trillebåre i stedet.
100 meter hekk har for meg fått en ny betydning, etter at jeg måtte luke denne distansen, og fylle min nye trillebår med gresset. Ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle starte vidunderet, så jeg måtte bare holdt på til en kollega kom og sa at nå holdt de andre på å skifte.... Jeg klarte å få start, men oppdaget fort at sånne kjøretøy ikke er beregnet for en med 7 cm lange fingre, da jeg hadde store problemer med å klare å klemme rundt "kjør-hendelen" samtidig som jeg holdt rundt håndtaket. Temmelig sliten i fingrene kom jeg da omsider frem til fyllinga, og fikk tømt den, men da ville selvfølgelig ikke den motoriserte saken stilles i revers! Noen frustrert prøvde jeg å konsentrere meg om bruksanvisningen, men jeg følte øynene til mine 4 mannlige kolleger i vinduet, og hadde problemer med å fokusere. Jeg mente at jeg gjorde akkurat slik som sto der, men det nyttet ikke! Forbannet snudde jeg saken rundt med superspagetti-muskelkraft, gav full gass, og masjerte inn i garasjen! Etterpå kunne de fortelle at vidunderet av og til ikke ville i revers uten noen triks, men det kunne de ikke si da de sto og så på!
Jeg føler altså at jeg har blitt en slagt ny underholdning for gjengen i Parkvesenet. Ikke det at det plager meg da, siden jeg liker gjengen kjempegodt, og beundrer de for å være så tålmodig med meg. Så jeg gleder meg til å komme meg på arbeid hver dag, enda... -det har enda ikke pøsregnet! Vi er jo ute, uansett vær!! :?
Klem fra Spagetti-Nina, still going strong!
I min nye jobb som anleggsgartner har jeg ganske mange forskjellige oppdrag. Noen er ganske kjedelige, andre innmari morsomme, og spennende.
Selvportrett. ;)
Min grønne, lille arbeidsbil blir parkert alle mulige, tenkelige steder i byen. Her, nesten oppe på kirketrappa, og bare en halvtime før sto den omtrent midt i rundkjøringen ovenfor Roseby, der vi gravde opp Canna og pelliser. (derfor refleksvesten jeg har på meg!)
Nå har hun ganske mange kurver å putte stæsjet sitt i, samt sitteplass til vennebesøk.
Har ikke funnet ut hva vi skal henge over benken enda, men det blir enten ett bilde eller en hylle.
Ellers må jeg takke for utrolig flott tilbakemelding på kjøkkenet mitt, noe som varmer stort i dette renoverings-kaoset. Så håper jeg at jeg får anledning til å blogge mer denne uken. Grunnen til sporadisk blogging er først og fremst at det er altfor kaldt å sitte oppe på 
Klarer aldri å rydde bort alt, så dette lille rotet får stå til stua er ferdig. innholdet på brettet skal nemlig dit.
Dette er bare under-gulvet, og faktisk ikke alt, for svigermor rakk ikke stable alt! 
Nå har samboern sloknet på sofaen, og jeg sitter nesten oppå han og blogger. 
Etter to dager med riving (det var to lag med gulv) og ett helt hengerlass med sagflis, ble gulvet slik:
