Det er vel ikke noe problem å skaffe seg pene ting når man driver butikk!!

Det er sikkert flere som har tenkt tanken, eller uttalt seg om hjemmet mitt på denne måten.
Det har jeg selv gjort om hjemmet til andre butikk-eiere.
Men etter min mening så er det det sjeldne og unike som skaper karakter og særpreg i ett hjem, ellers blir det som min venninne Ingrid uttalte seg om diverse blogger: "Det ser ut som de alle handler på den samme butikken!"

Det er helt klart umulig å ikke plukke med seg noe av tingene i butikken for å ta med opp, men nå er det også slik at for å få dette til å gå i rundt, er jeg avhengig av å selge, og jeg kan ikke ta ut alt jeg vil ha (til innkjøpspris) for da har jeg jo ikke fortjeneste på varen. Og når man lever på kontantstøtte, er jo ikke lønnen særlig fet....
Derfor ønsker jeg å trekke frem ting jeg har som dessverre ikke finnes i butikken min!
Det er ting jeg har samlet på i årevis, forhandlet meg frem til, eller funnet på bestemors mørkeloft.
Slike ting skulle jeg gjerne selge i butikken, men klarer ikke å skaffe de til en så fin pris at videresalg er mulig med god samvittighet.
Populæriteten har jo økt betraktelig, og dermed også prisen fra selgerne. (PS jeg skaffer av og til noe småtteri, men det fyker så fort ut igjen at jeg står bare og gaper)

Det første bildet her (over) er fra gangen min.
En salig blanding av nytt og gammelt på en vegg egentlig uten særlig funksjon. Det henger en klokke der som jeg aldri husker å se på, og når jeg en sjelden gang kommer på det, oppdager jeg at den ikke går rett... (fremdeles sommertid)
De gamle skoene er ett minne, og ett lite funn, og kostet ingenting mer enn 5 år med slit... Kofferten er fra bestemorsloft, hentet ned av den da 15 år gamle Nina på jakt etter gamle skatter. Hyllen er bare 6-7 år gammel, men malt i senere tid.

Spisestuen min meklet jeg til meg da jeg kjøpte huset her. Den tilhørte den forrige eieren og skulle sendes til brukthandleren i Molde.

Jeg fikk den på en betingelse: At jeg også tok resen av de gamle møblene som sto her i huset, deriblandt dette bordet:

Akk så trist, sier jeg bare... ;)

Sjenken her var også med, mens bildet er bursdagsgave fra kjæresten min. (Fikk to like rammer, med machende bilde, men dessverre får de ikke henge sammen nå)

Under varmepumpen, -som før øvrig er en av de bedre innen design, henger hyllen jeg kjøpte i julegave til med selv for 5 år siden.
Denne hyllen her ny, men laget på samme måte som de gamle antikke fra Orkdalen. Selv om den ikke er gammel, later jeg som den er det ;) og stæsjer den opp med gamle ting kjøpt på auksjoner og en bruktforretning. Det billigste her er vel den hånddekorerte lyspakningen fra Jeanne d'Arc Living, og det sier vel litt.... (JDL-produktene er jo kjent for å koste litt...)

På soverommet har jeg deler fra ett soveromsmøblement jeg kjøpte på Finn.no. Nattbord og denne toalettkommoden. Resten av møblene står på rommet til tvillingene, unntatt sengen som står uoppusset i kjellere. Litt synd egentlig, for den er innmari fin, problemet er jo lengden på den, men slik er det alltid. Men det er jo ikke verre enn å bytte ut side-bordene.
Budalsstolen er fra bestemors hus, og putetrekkene er også gamle. Sinkbøtten ble funnet på uthuset vårt, og håndspeilet (liggende på toalettkommoden) ble funnet i kjelleren på det forrige huset mitt. Speilet er knust, så det ligger med "nesen" ned.

På min egensnekrede kjøkkenhylle, står det flere ting som betyr noe for meg. Flaskene med patent-topp kjøpte jeg i Trondheim da jeg var 15 år og gikk på skole i Nord-Trøndelag. Iskremformen er fra Brukt & Antikk i Orkdal og kopp + fløtesett fra bestemor. (Jeg vokste opp i huset hennes, -eller bodde der til jeg var 9 og foreldrene mine & jeg flyttet inn i nytt hus på nabotomta)

I den rosa hyllen, -som ser gammel ut, men er ny og hentet opp fra butikken. Der står det askjetter fra auksjon og mugge fra Bruktlåven. Boken Junkstyle er en gave fra en god venninne.

De rosa muffinsformene bruker jentene til lørdagsgodtet sitt, og jeg innser at jeg om ikke lenge må hente opp en maken i blått til den lille godtegrisen, som i dag strakk seg opp på tå og fisket tak i smågodtposen fra kjøkkenbordet. Han gliste bra fornøyd da, mens han mumlet nammenam! (Leon er ganske dårlig til å prate enda, -stort sett mamma, pappa og Nina det går på.)

Husker at min førstefødte ikke fikk smake på godteri før hun sikkert var 3 år, så jeg må innrømme at jeg bare blir mer og mer slepphendt med årene...

Jeg har også flere sånne hyller rundt omkring på kjøkkenet, men nytt og gammelt om hverandre. Muggesamlingen min står på en, og andre ting jeg er glad i på en annen. Mugger blir jeg nok aldri lei av.

Jeg liker gamle ting, men kan ikke la det bli som å leve i ett museum. At all pynten som står fremme ikke egner seg til noe annet enn å samle støv, blir litt for enkelt for meg. Jeg foretrekker å ha bilder av mine kjære, kunne tenne lys, fylle vaser og krukker med blomster, eller å ha ting i de for oppbevaring.

Eksembelvis inneholder en av de tingene jeg har blogget om i dag, mynter i påvente av neste Tyrkia-tur. Ingen store verdier, akkurat, men man kan jo ikke kaste de heller! ;)