Auksjon og nytt butikk-lokale!

I dag har Nina vært på auksjon.
Hver gang jeg kommer hjem fra noe sånt bruker jeg altfor mye tid til å irritere med over alt jeg ikke bydde mer på, i stendenfor å kose meg over det jeg har kjøpt. Sånn er det bare, men dagen etterpå pleier det å snu seg litt heldigvis.
Når man begynner å bli på klemme-stadiet etter den andre auksjonen med den lokale auksjonariussen, lover det vel bra...?
;)
Bilen ble overfylt denne gangen også, og jeg jublet da jeg fant jekkestropper i dørken på arbeidsbilen vår, da jeg skulle prøve å finne ut hvordan jeg skulle få med meg en gammel dør hjem. Men takket være min kjære som ikke alltid rydder ut av bilen etter material-innkjøp, og Eva fra Arbeidshuset fikk jeg døren på taket og jekket den fast.

Nå innrømmer jeg glatt å ikke være den kjappeste i oppfatningen på både kjentfolk, vitser og sport, men det er bare fordi det alltid kverner så mye annet oppi topplokket. Og i dag gikk det omternt en time før jeg skjønte at de som satt rett ved siden av meg var Eva og Stine fra Arbeidshuset, min "konkurrent" om man kan kalle de det, når de holder til 4,5 mil unna min butikk.
Jeg oppfattet dette først og fremst fordi Stine bød på akkurat de tingene jeg likte, og jeg tenkte hun der bare MÅ ha stukket hodet innom bloggverdenen! ;)
Kjempehyggelig å treffe noen likesinnede, -noen å le sammen med over pussige oppkjøpere, og irritere seg sammen over dumme damer som overbyr en. Klart, jeg måtte gi avkall på ett soveromsmøblement jeg hadde lyst på fordi Eva overbød meg, men som plaster på såret fikk jeg ett søtt skap fra settet (både jeg og Stine ville ha denne toalettkommoden i dette møblementet) så nå står det to Green Gate askjetter og venter på Stine her som takk.

Publikum lo høyt over mitt bud på 100 kr for en eske med forskjellig bestikk, men jeg ville skremme de for å by over meg, fordi jeg VILLE ha disse knivene.

Jeg fikk nemlig 6 sånne Sheffield-kniver av samboeren til onkelen min for noen måneder siden, og syns de er så innmari gode å smøre brød med, så jeg ønsket meg flere. I tillegg minner de meg sånn om bestemor der jeg vokste opp, for hun hadde maken og brukte de hver dag.
Det var 6 store og 6 små i denne pakken, + tilhørende ostehøvel, så 120 kr (inkl salær) for 18 stk -om jeg teller med de 6 jeg fikk i sommer, er ikke ille.
Nå er Norgesglasset mitt ved brødboksen fullt.

En liten smugkikk på noe av det andre jeg kjøpte, men flere bilder kommer når jeg får pakket de ut av bilen.

Det milde været i kveld, samt litt påvirkning fra en venninne inspirerte meg til å begynne å tømme arbeidsrommet i kjelleren.
Dette skal nemlig bli mitt nye butikk-lokale inntil uthuset står ferdig.
Klar det er ikke akkurat 70 kvm dette heller, men over det dobbelt så stort som det rommet jeg har nå. I tillegg har jeg lageret rett bak veggen her, og mulig for å utvide med enda 8 kvm.

Slik ser det ut nå, etter at jeg har begynt å tømme det!

Ikke det vakreste i verden, men tro meg! Jeg har sett mange stygge butikker, og med endel egenproduserte hylleknekter, vakre lamper og masse maling, så skal det nok bli brukbart. 

Shabby chic er UT, inn med furuskog og gevir!

I følge VG og interiørdesiger Halvor Bakke er alt av blonder, perler og madonnaer nå på vei ut av motebildet mens gråtoner, og gamle industrilamper er på vei til å ta over. Han sier at han er møkklei av Shabby Chic, og vil nå ha mørke, tunge farger både på møbler og interiør. Gråtoner i alle valører og jo mørkere, dess bedre.

Det er helt klart at motebildet alltid vil bevege seg over til motparten, der største kontrastene er.
Det så vi på tidlig 80-tallet da ALT i en periode skulle være trehvitt. Deretter skulle alt være hvitt og svart, og helst foliert i kunstmaterialer.

På 90-tallet bars det i vei med å lute av alle de malte møblene, mens folierte gikk på dynga, og veggene ble kulørt i alle primærfargene.  Noen år etterpå var det bare å finne frem beiskosten og brunfarge, og gi de lutede møblene ett par strøk, og heldigvis tone ned disse skrikende veggene. Når vi nærmer oss 2005 blir det mer og mer hvitt i interiøret igjen, og 5 år etter må designerne finne en ny kontrast.

 Selv føler jeg det at det jeg er mest glad i tingene jeg skaffer meg som ikke følger de typiske trendene.
Ting som enten er gamle, eller ser ut som de godt kunne ha vært laget for 80 år siden. Støpejern, håndarbeid, stukkatur, fajanse og pressglass.
Jeg tror ingen av disse gjenstandene er laget av kjente designere, eller dyre merker. Klassiske, tidløse elementer som passer inn i min lille Madicken-tilværelse er for meg sjelebot og forelskelse på en gang. Trender og moter kommer og går, mens drømmen om Madicken eller hjemmet i Den Vita Stenen har bestått i mitt hjerte i over 30 år.

Av trender husker jeg spesielt godt at i en periode skulle ALT ha kinesiske tegn. Alt fra sofaputer til telysestaker og overarmer skulle ha disse maleriene som jeg ikke skjønner det pøkk av.
I mitt hjem kom de aldri, for jeg er ikke kineser. Og når alle kjøpte seg svarte skinnsofaer, koste jeg meg godt i min kremfargede IKEA-sofa som jeg kjøpte inn i 2000. Reaksjonene var store den gangen og kommentarene haglet:
Hvit sofa! Du har jo EN unge, har du glemt det?
Nå har jeg 4 unger og 4 hvite sofaer, men ingen i min omgangskrets sier noe. Men en ting har jeg lært: Kjøp ALLTID dobbelt opp med trekk!  Min første hvite sofa hadde jeg bare ett trekk til, og det slet vi hull i før sofaen var utslitt eller jeg ble lei av den. Jeg skulle kjøpe to, men tok meg ikke råd til det, -og da IKEA åpnet i Trondheim halvannet år etterpå hadde sofaen gått ut av produksjon. Det var surt.

Halvor Bakke mener også at puter laget av resirkulert ull er trendy nå. Dette sammen med gevir og skog inne i stua er noe jeg også holder meg langt unna. Alskens skulpturer av reinsdyr og hjort i stål eller naturmaterialer får meg til å grøsse. Elg i solnedgang likeså.
Nei, da har jeg mere troen på wabi sabi, selv om det høres helt idiotisk ut. Japansk er nemlig også ett språk jeg ikke behersker. Overstt så betyr det noe sånt som ydmyk skjønnhet, og skal være det motsatte av bruk og kast.
Denne trenden er vel ikke akkurat designernes drøm, siden du da ikke skal kjøpe deg noe nytt, bare finne gamle ting du kan bruke på nytt, så Halvor Bakke nevner den ikke. ;)  Temaet er han ikke på da, det skal han ha.
I wabi sabi får man lov å ha blondeduker, noe jeg ikke vil klare meg helt uten. Ingen kritikk for gamle industrilamper, men jeg syns gamle blondeduker går fint til disse også jeg! Dessuten er ikke industrilamper noe nytt i mitt hjem, siden jeg kjøpte en sånn lampe for ti år siden. Fikk senest spørsmål om hvor jeg hadde fått tak i den hen i går. ;)

Og svært mange av de jeg har møtt i denne blogge-verden har vel som meg, funnet sin stil. Og nesten hver dag hører jeg noen si at "Nå har jeg også slått meg på den hvite bølgen!"

Jeg tror ikke det er like lett til å få alle her til å forandre stil, selv om designere sier at det er ut. For meg er dette en livsstil jeg nå kan leve helt ut siden jeg endelig har ett hus jeg syns har riktig tidsalder, samt en mann som gir meg frie tøyler. Og selv om jeg liker vegger med gråtoner og fabrikk-lamper, får ingen mann meg til å fjerne blonder, roser og fattigmannssølv fordi HAN er lei av det!

Nei, her struntar vi i trendena, og bestemmer själva. (Kan bedre svensk enn japensk, men er fremdeles ikke feilfri!)

En stor lørdagsklem fra Nina som ikke kommer til å gi seg med egne meninger enda.

PS alle bildene er plukket ut fra mitt eget hus-album av ting jeg ser meg ganske fornøyd med her i huset.

Hvordan får man unger til å rydde rommet sitt???

Min fraværendehet skyldes bare at jeg styrer med andre ting.
For uten å få påfyll av varer til butikken, har jeg brukt de to siste dagene med evig hybelkanin-jakt.
Den eldste datteren min fyller 12 år i dag, og vi liker at huset er strøkent når det kommer gjester. Dette innebærer vasking av sofatrekk og gulvmatter (Ja, ikke alle bare de jeg ikke rakk til min egen bursdag for to uker siden) og baking av kaker.

Men det aller værste er å rydde tvillingenes rom.
De to bare KAN ikke rydde!
De putter ALT i samme skuffer og blander rene og skitne klær med lego, tegnesaker og barbie. Så krydrer de det hele med kopper fra kjøkkenet og nøtter fra hagen.
I tillegg jobber de intenst for å ta bort all lysten til å fullføre jobben, og leker med alt de kan finne.
Jeg MÅ bare være der HELE tiden og hjelpe de, men det har jeg jo ikke akkurat tid til, for plutselig må jeg ett eller annet....
Når jeg da kommer tilbake har frøkene dratt 90% av lekene utover igjen.

Heldigvis er ikke Leon slik enda.
Tror ikke han skal få lov til å ha leker jeg. ;)
En annen ting er at jeg tror faren skal få ta ansvaret for dette. Tellekanter på lekebilene hadde vært noe det!
Ny gardin på rommet sitt har han i allefall fått, for jeg måtte ha noen jeg kan trekke ned når han skal sove. Disse gustavianske rullegardinene er veldig funksjonelle, og lette å trekke opp og ned igjen.
Jeg har tatt de inn i flere bredder, men også i litt andre utgaver.

Tent at det har gått 12 år siden jeg tok dette bildet.....
Tiden flyr, det er i allefall sikkert!

Egentlig har jeg ikke tid til å sitte her på rumpa, men syns jeg fortjente en liten pause etter alt jeg har gjort i dag. :)

For av og til rekker jeg mer enn jeg planlegger også.  :)

I sta skulle jeg bare ut med noe søppel, men da jeg kom inn igjen fant jeg Leon på badet (jeg hadde glemt den døra IGJEN!) i full sving med å lære fjernkontrollen å svømme i do. Dermed ble det dusjing for både Leon og fjernkontroll, mens jeg fikk vasket hele badet.

Etterpå byttet jeg og fjernkontrollen plass, så jeg også fikk dusjet. Praktisk.

Siden jeg klarer å ødelegge ALT jeg putter inn i steikovnen, har jeg nå prøvd å lage Oreo-kake. Aner ikke hvordan jeg skal klare å få av formen, men men... (PS har fått med meg at denne skal lages dagen før, så dette fikset vi i går kveld)
Ellers skulle jeg gjerne hatt tips til enkle kaker i samme stil. Snickers-kake klarer jeg å røre sammen da. Så vidt.
Skulle hatt premie for å være så elendig i å lage kaker, altså!

Jeg er i mot å lage julebutikk i oktober, men disse søte skøytene har fått lov å komme opp fra kjelleren sammen med ett lite juletre i strass. (Bilde lenger opp)

Litt gavetips fra meg.

Mye morsommore å leke butikk enn å rydde....

Nisser, sprosser og botox....

Skulle ta SÅ mange bloggebilder i dag etter at jeg hadde matet støvsugeren, men så kom han som skulle ta service på varmepumpa, og jeg fant ut at han passet ikke helt inn i interiørbildene mine....
I tillegg brukte han himla lang tid, men fikk forklaringa fr han dro: Kretskortet (hva nå enn, det er) gikk heden, så varmepumpa er død.
Oi! Ingen varmepumpe!
Bildet av kontaineren med alle panelovnene vi kastet da vi begynte å rive veggene her, dukket med ett opp på netthinnen min, og jeg så for meg 3 dager med frostrøyk og ullsokker.
Heldigvis har vi vedover i alle etasjene, og plenty av ved så vi klarer nok å holde varmen. Back to the 30'ies! ;)
Er forresten lenge siden det har vært så varmt her om kvelden, som i kveld etter 14 timer med fyring!
Litt spent på hvordan det blir i morgen tidlig, men samboeren står opp nesten en time før meg så det blir sikkert ikke så ille.
Rakk ett bilde i dagslys av dette motivet.
Blitt så glad i mine nye, gamle bilder, men har igjen å henge det andre opp skikkelig. Nå henger det på prøve på en gammel spiker i helt feil høyde. Liker å se på ting i flere dager før jeg bestemmer meg.
Dette er jeg fornøyd med da.

Hyllen fra gårsdagens innlegg i dagslys ved en svart tv-skjerm.

Må ærlig innrømme at jeg ikke liker den store, svarte flaten, men jeg holdt på å bli gal at det som var på det, for alle i serien var så utrolig sprøyta full av restylane og botox at de ikke hadde ansiktsmimikk igjen. De fikk ikke til å smile naturlig heller. Noe grusomt greier som gikk på TV3 etter Dr Phil.

Tittet litt på Dr Phil da jeg jobbet som nattevakt, siden det ikke var så mye å velge mellom kl 4 på natten. I dag tror jeg det handlet om noen som var anhenging av å drikke såpe, men jeg var som sagt opptatt med å mate støvsugeren.

Tror jeg holder meg til Colaen min, jeg selv om den trolig gir fastere avføring enn såpe.

Noen som vet?? ;)

Lurer litt på hvordan alle disse Vakre Hjemmene har tv'n sin, forresten? 

En tv passer jo aldri inn i min stil, og jeg kunne jo helst ha tenkt meg en innebygget i ett gammelt skap, men fant ikke stort nok, liksom.....

Varmepumpe-mannen spurte meg i dag om jeg hadde malt tv'n også. Haha!

Kjøper designer-varmepumpe, og maler tv'n! Sikkert!!

PS må lage meg en ny hylle, for denne ble litt liten og kjedelig. (Lei av den etter 23 år!)

Ellers har jeg skrapet og vaske vinduene i andre etasjen nå i kveld. Og etterpå fikk jeg opp de siste sprossene som jeg slipet og malte i fjor.

Ett minus: Mistet ett av festene ned i bekmørket 6 meter under meg, så en stk sprosse må vente til dagslyset kommer, siden noen hadde spist hodelykten vår.

Leons rom har nå sprosser på begge rutene for første gang på over 3 år! :)

Ble kjempekoselig! (Bilde kommer, -må bare henge opp ny gardin først, men noen har også spist opphengene. Tror jeg har en nisse i huset, -eller to...)

Pallefri plen og hylle-løsning.

Jeg fant en hylle nede i kjelleren som passet fint på veggen mellom speilet og tv'n , i steden for den fra butikken som ble for lang.
Ikke den fineste hyllen i verden, men det er den første jeg skaffet meg selv. Fant den som 15-åring i ett hus som skulle rives, og fikk stefaren min til å bytte selve platen på den, for den var ødelagt. Krokene stammer fra ett annet rivningshus, og ble reddet i siste liten før det ble jevnet med jorden.

Får duge inntil videre, lei av å ha tomme vegger.

Liker ikke å ta bilder i lampelys, men det blir slik når en står ute og maler til en ikke ser mer.... ;)

Jeg har nå malt opp 65 liter med Drygolin på denne tørste rønna, fra vi tok over i 2008, og er enda ikke ferdig. Var lei en periode i vår, men nå går det bedre, og jeg er motivert til å få det ferdig til vinteren. 5 strøk alt i alt med grunning. Puh! (sprukken, trykkimpregnert kledning som ikke var malt på 20 år)

Har også hengt opp en liten hylle i butikken, og hadde denne vært ett hakk større, tror jeg jeg heller hadde valgt denne på stua. Litt smalere denne.

Her er også litt forsiktig julepynt.

Det er godt å få til å laste opp nye bilder i bloggen, etter nesten en uke med avvisning.

Jeg hadde brukt opp gratis-minnet i blogge-albumet og måtte kjøpe mer. Det kostet bare 5 dollar, men jeg fikk beskjed at jeg måtte vente ett døgn før betalingen ble registrert. Etter fire dager fikk jeg fremdeles den samme beskjeden!

Min tålmodighet er ikke den største når det gjelder data, men heldigvis fikk jeg hjelp fra mitt datageni av ett søskenbarn på Vevang den femte dagen.

Og når i tillegg en hacker har ødelagt to av mine innlegg i bloggen, blir jeg litt oppgitt. Nå er passord både her og på Facebook endret, og jeg håper vedkommende holder seg unna.

Noen mener jeg er sliten, men jeg har akkurat hatt en hel uke med høstferie sammen med mine to menn, mens jentene har vært i Trøndelag, så jeg føler meg ikke akkurat utslitt. Men når man henger på en vegg og maler hver leding stund, er det liksom ikke så mye nytt som skjer. Ikke uten nye bilder, i allefall!

I går derimot kom Curt og flyttet alle pallene våre med skifer til garasjetomten vår, samt fjernet reservemotoren til arbeidsbilen. Å ikke ha en eneste palle igjen på plenen kjennes SUPERT, bare litt for sent til å få den grønn igjen i år. Men det er ikke noe problem å så plenfrø nå, -de vil spire når jorden blir passe varm til våren.

Så kjekt det skal bli å få tatt hagebilder uten å måtte passe på at stygge, overgrodde paller stikker frem på bildene....

En annen ting er at motoren på vår kjære gamle arbeidsbil garantert vil ryke innen en uke, nå når vi ikke har ny motor liggende! ;)

Den har vært klar for utbytting en god stund, men får gå til den stopper av seg selv pga personlig affeksjonsverdi.... ;)

Vender ikke det andre kinnet til!

Jeg tror aldri jeg har blitt så ille misforstått i ett innlegg jeg har skrevet som det i går.
Tar full kritikk av at jeg ikke leste over det skikkelig før jeg postet det, fordi jeg måtte gå, men trodde mine lesere kjente meg bedre.

I mitt hode er det mange mennesker der ute som sliter mer enn det jeg gjør.
I de siste 5 årene har mitt liv vært rikt på kjærlighet, opplevelser, utfordringer og penger, og jeg føler at jeg ikke har lidd annen nød enn å ha ett irriterende dårlig bad, som også er vaskerom og alltid kaotisk. Dette har bare vært de to siste årene da, men jeg må innrømme at jeg bare ler av det, for det er jo bare for en periode!
Ja, også bodde vi i 3 måneder uten kjøkken. Da ble jeg lei av plastbestikk!
Men i mine øyne er dette bagateller for det andre sliter med.

Å være en slag forbilde for mange når en driver å pusser opp hus er til tider litt rart.
Ja, det skal mye mot for meg å ville innrømme dette, -for jeg ser overhode ikke på meg selv som ett forbilde, langt i fra. Men alle de mailene jeg har fått der de spør om fargekoder, maling, innredning og hvor jeg har kjøpt den og den tapeten hen, er ett klart signal om noe annet. 
Og det er mye vi har kjøpt inn som ikke er billig. Som nevnt solgte jeg huset mitt, men min kjære fikk også litt forskudd på arv fra sin familie, og en bursdagsgave som alene tilsvarer oppusnings-budskjettet til min bloggevenninne Hulda.
Nei, vi er ikke dårlig stilt, og jeg ser ikke på oss som fattige. Tvert imot.

Men hver gang noen spør meg om hva kjøkkenlistene mine kostet, gremmes jeg. Selv om fikk gode rabatter kostet de ganske mange IKEA-armatur, for å si det slik. Tror nok at du får en 17 stk om jeg ikke tar feil....
Dørlistene mine var heller ikke av den billige typen, og bare frakten på de til stue, bad og gang kom på 1500 kroner, og det var ikke mer enn at stefaren min fikk alt på taket på bilen sin da han hentet det i byen. Heller ikke noe jeg anbefaler.....
Nei, jeg har lært at ting koster, og selv om jeg har forsaket en hel del for å ha råd til å ta hele huset på kort tid uten å ta i bruk krisefondet. For jeg har ett krisefond. Det er privat.
Og jeg er villig til å leve på tørt brød og cola i lengre tid, og selge det meste jeg har for å slippe å røre det. Men cola kutter jeg ikke ut! ;)

Når jeg kritiserer ett magasin som Bolig Pluss for å bevisst skjule at det i Norges vakreste hjem er brukt store midler til renovering, er ikke dette fordi jeg er misunnelig, men fordi jeg syns leserne fortjener å vite det!
Det var forresten INGEN som beskylte meg for å være misunnelig da jeg angrep TV2's Tid for hjem for å legge ett gulv som var 4 ganger så dyrt som det vi har lagt i stua.
Den gangen kritiserte jeg som nå: Hvorfor publiserer de ikke ett budskjett??

For den gjennomsnittlige Normann er ikke disse budskjettene realistiske oppnåelige mål. Altså en fjern drøm. Så mitt spørsmål er: Er det sånn vi vil ha det??
Selvsagt er det alltid noen som ikke bryr seg, men så er det andre som ønsker å innbringe sitt hode med oppnåelige eller uoppnåelige mål, inkludert de som hver uke håper på å bli lottomillinær.

Selv spiller jeg aldri lotto, men lever i troen på at gjør jeg det riktige og jobber hardt, vil lykken stå meg bi, slik den har gjort de siste 5 årene.
For øyeblikket er mitt aller største problem at mitt kommende butikk-lokale ikke blir påbegynt grunnet alle andre ballene i luften, samt at datteren min hadde glemt å stenge spiskammersdøra etter seg, slik at vi i over en time har fyrt til kråka. Nå er døra stengt og jeg er godt innpakket i pledd, men nytt og midlertidig butikk-lokale er ikke klarlagt enda, og jeg må smøre meg med tålmodighet i minst 4 dager til.
Dette gjør kanskje tonen litt kvassere enn ellers, samt at det helt klart er en risiko å leie lokale og samtidig investere i nye varer, og noen spør meg: Tør du dette da?
Vel, som jeg har testet ut gang på gang:  Den som intet våger, intet vinner!

 Så vil jeg også poengtere at: Hvorfor skulle jeg bli sur på noen jeg selv har vært med å stemt frem?
Jeg trodde det var helt klart at hjemmet til Helene og Vegard er Norges vakreste, og at dette var vel fortjent, men noen har altså sånne smålige tanker om dette.
Som jeg selv skrev til Helene så er det utrolig godt å se at noen har lagt ned så mye tid på forarbeid, og tatt tidsriktige valg for hjemmet sitt. Jeg har selv bodd i ett ett hus fra 1846, bygget i sen-empire, og i svært liten grad pusset opp siden den gang, så jeg ser sjarmen. Nå håper jeg at Helene og mannen har brukt like mye penger på isolasjon som det vi har her, viss ikke anbefaler jeg ullsokker når en skal på besøk!   På de 4 årene jeg bodde der, slet jeg ut noen par med ullsokker, men sjarmen var uforglemmelig. ;)

Helene har skrevet en lang kommentar til meg og påpekt ett par ting som jeg satte stor pris på. Blandt annet at de ikke har Molo-lysbrytere over hele huset, men 4 stk. (Jepp, helt ærlig misunner jeg deg disse Helene, men jeg skal invistere i noen jeg også. En for hver fancy lysbryter (-sånn med diodelys) samboer'n plasserer i kjelleren ;) ) Men også at hun ikke anbelafer å importere dyrt armaturer fra utlandet, -og sånt liker vi å høre. For det er ikke alle som vet hva toll, gebyrer og mva kommer på. Fortell gjerne mer om dette, for det er det nok mange som lurer på!
Kan ellers ramse opp mye jeg liker ved huset, men det var altså ikke det jeg ønsket å blogge om. Heller ikke alle disse nyrike som overhode ikke eier snøring, og tror Le Corbusier lever i beste velgånde borte i New York etter å ha designet denne fancy liggestolen. Og at Macintosh er en Apple, mens denne stolen sikkert er ett kult design fra IKEA.
Årets vinnere har en selvsikker, bevisst smak og velger svært tidsriktig. I tillegg vil jeg rose Helene for å sette focus på gamle ting som mange ser på som skrot. Jeg elsker jo både gammelt, og halvgammelt, men må liksom ha det greit uten for mye museumspreg.

Og om dere lurer, så har jeg karakter 6 i kunsthistorie,  så tror jeg vet jeg hva jeg prater om! ;)

Derimot vet jeg ikke hvem som har laget disse på min Ektorp i glassverandaen.

Ingen vits i å måle størrelsen på avtrykkene heller siden jeg har to stk med dette sko-nummeret!

Men fremdeles så syns jeg altså at bladet Bolig Pluss, -som etter det jeg kan se er skrevet for den gjennomsnitlige Nordmann, ikke er det beste bladet, men de kan trøste seg med det at Bonytt er enda dårligere!!! ;)
Det var vel alt jeg hadde på hjertet i kveld.

De to øverste bildene illustrerer noe av det jeg gleder meg over i livet mitt som ikke koster så mye penger.
Enda.....
;)

Om menn og vakre hjem....

Lørdagskveld i Paradiset, med levende lys og rødvin på bordet.

Taket over glassverandaen er tett, og Jr sover søtt i sengen sin, mens jentene fremdeles er på høstferie.

Det høres bare fryd & gammen ut, og en skulle tro at alt var strøkkent og flott denne barnefrie lørdagskvelden, men nei da!
Ikke i mitt Paradis!

Prosjekter, butikk-varer og ting flyter flere steder, og hyllen jeg skulle henge opp i kveld var for lang for veggen, så her ligger lampen som hang der på tv-benken sammen med min kjære hammer. Drill og stor hylle ligger på gulvet.....
Etter halvannet glass rødvin og magen full av biff, bryr jeg meg ikke, men prøver heller å tenke på skjebnen som for nøyaktig 5 år siden gjorde sånn at jeg kort tid etter fant min kjære.

Den 10 oktober 2005 døde nemlig bestefaren hans, og på grunn av dette fikk Andreas reise hjem fra Afganistan der han var stasjonert.
Denne natten for 5 år siden mistet jeg også min ektemann, og jeg satt helt alene med to 2-åringer og en 7-åring i ett hus som var langtfra salgbart med en lang liste med mangler, og 20 mil fra familien min.

Andreas ryddet miner i det området den norske leiren i Mazar e Sharif skulle bygges, og det var ingen internettforbindlese der enda, derfor var det logiskt at han koblet seg opp da han kom tilbake til Rena Leir etter begravelsen. 3 uker uten å sjekke mail og sånne ting....
Og vips så dukket han opp på min skjerm der jeg satt oppe i Sandbakken. Det var en tilfeldighet, eller?

Andreas hjalp meg å gjøre huset mitt salgbart, og det gav oss en fin startkapital på reniveringen av denne rønna. Klart en kommer ikke så langt med 450 000, -selv ikke når en gjør alt selv, men vi har jo fått gjort noe.

Med det tredobbelte kunne vi kanskje ha nærmet oss utseende på vinnerhjemmet som nettopp ble kåret til Norges vakreste, men min mann tjener midre i året enn hva hennes mann har i måneden, så det er MYE vi har måttet forsake.

Jeg drømmer også om armatur fra Lino Trading og New England, og kunne virkelig ha tenkt meg håndsnekret kjøkkeninnredning, men må nok ta til takke med IKEA. Håndlagede vindu og spesialtegnede dører har vi også måttet sett laaaaaangt etter, og det samme med lysbrytere fra Molo AS. 

I tillegg trenger jeg nye utelamper, men får nok aldri råd til norskproduserte støpejernslamper fra Kulturjern, men det kan vel hende at jeg kan finne noe jeg liker til en grei pris før det blir vinter....

Ja, det er mye som står på ønskelisten, men dessverre er lommeboken og kontoen tommere enn på sånn omtent 5 år. Har investert i varer til butikken for 100 000 de siste 4 ukene, så nå håper jeg bare at noen vil ha dem ellers går jeg konkurs! ;)

Når man ikke har penger, er man desto mer misunnelig på de som har det, -derfor den lille irritasjonen over det flotte huset i Bolig Pluss.

Men det som irriterer meg aller mest, er at det ikke er nevnt med ett ord hvor mye denne herligheten har kostet....

DA hadde nok flere skjønt hva jeg snakket om! ;)

Desto større grunn til å ta hatten av for Hulda og hennes mann som hadde ett budskjett på 25 000 kroner da de pusset opp sitt nyinnkjøpte hus for ett år siden. De ble kåret til Norges 3 flotteste hjem, og har gjort alt selv.  De har skapt ett utrolig koslig hjem av ett beløp som ikke dekker kostnaden på halvparten av lampene i hjemmet nevnt over.

Vi, derimot har brukt mer enn 25 000 bare på isolasjon....

Uansett har vi alle, vinnere eller slitere her kapret drømmemannen, og hvem vet hvem som er lykkeligst i lengden? 

For jeg vil heller ha en blakk Andreas og IKEA armatur på kjøkkenet, enn en noen annen mann i verden.  Kanskje vil sjebnen meg godt også de neste 5 årene.....

Som trodde leserne kjente med såpass at jeg ikke kjenner skikkelig misunnelse overfor noen, men liker å sette ting i focus.

Og om jeg svir av noen aksjer kan jeg både kjøpe drømme-armaturet og ny bordkledning, men jeg klarer meg fint uten! ;)

En liten oppdatering...

Vi har noe fantastisk nydelige oktober-dager, men det er å rekke å nyte de da, for de er jo så korte.....
Formiddagene går altfor fort, og jeg rekker ikke mer enn to ting av de ti jeg skulle gjøre.
Rotet bort halve formiddagen til å se på ett utrolig koselig butikklokale der tiden har stått stille siden 1940 omtrent. Eneste som hadde vært gjort var gjort var å fjerne disken.

Fantastisk flott (etter litt maling vel og merke) men også fantastisk kaldt vinterstid. Både enkle vindu og tak i for av enkle bord, samt uisolerte vegger ut mot bakrom. Brrr....

Nei, jeg vil IKKE handle i bobledress selv, og da skal kundene mine også slippe det.

Nå sitter jeg med to alternativ, men får ikke vite svar (mattilsynet er inne i bildet) før i neste uke.
Det er så spennende at jeg får ikke sove om natten.
Det er jo ikke til å komme bort fra at dette faktisk skal være inntekten min, selv om jeg klarer meg bra på luft og kjærlighet...
Banken blir ikke fornøyd med det, dessverre. ;)

Det er mye flott å se på ute i hagen etter så mange dager med flott vær.
Det er ikke så enkelt å få jobbet med huset samtidlig som en passer Leon, men i går og dagen før fikk jeg malt endel. Nå er jeg tom for maling, men fikk en palle med varer som jeg etter hvert fikk tømt. Kjedelig når det er så mange esker med akkurat det samme. Da er det MYE morsommere å leke med Leon.

Han har ikke helt tid til å bli tatt bilde av da når han er ute å leker. Kjører lastebil og lesser opp, og blir rasende når jeg prøver å ta han med inn.

Disse vakre kosmosene er etterkommere etter de jeg sådde i fjor. Mengder av frø på disse om noen vil komme å plukke. Frøtyveri er lov i hagen min! ;)

Monarda didyma 'Torunn' (lengst til høyre) er fin selv etter den har blomstret av. Vokser enormt her i hagen, og det er ikke mulig å se at jeg tok en svær jafs av den tidligere i sommer, slik at Line Cathrin fikk med seg en hjem til Trøndelag, og noe har også havnet i komposten. Men slik er det altså når en har for få hageintresserte venner her i Molde.

Mannen jobber på taket av veranda og glassveranda. Taksingelen her var morken, og en flott grønn presenning har dekket området i to år. Pent er det ikke, så derfor jobbes det med saken, men hovedgrunnen er at en ikke kan stole på to år gamle presenninger en vinter til.....

Tre dager har han brukt på å skrape av pappen....
Ikke morsomt, nei!

Vi har så mye å gjøre med huset fremover de neste årene at Andreas blir litt oppgitt. Føler liksom at han mangler både motivasjon og pågangsmot der han må holde på alene, men slik er det når en har en liten en.

'Nostalgi'

Neste år MÅ jeg få lagt skifer på platten min!
Det er forresten noe jeg ser litt frem til å prøve....
Fant jo massevis av skifer nedgravd i hagen, -men aldri funnet ut hvor de har vært brukt. Kanskje det vises på noen av de gamle bildene Carl har?

Noe av det som kom i dag: "Kongler". Kom også i hvit utgave.

Nei, må bare få med meg litt av Senkveld....;)

Død over hackeren!

Forbanna hacker som har hacket seg inn på bloggen min og lagt inn ett eller annet som gjør om på teksten min, slik at den blir uleselig. Samme hvor mye jeg prøver å redigere, blir den bare lik hver gang. Jeg har nå forandret passordet og håper jeg får ha bloggen i fred.

.