Siden jeg ikke hadde noen avtaler i dag, fikk de det.
Koste oss stort med lunsjen som besto av te, ciabattabrød, egg og diverse tapas fra Ridderheims.
Nathalie er en helt annen type enn tvillingen, og har aldri brydd seg om leker, foretrekker å klatre i trær, finne steiner og lage ting av pinner. Hun er en mester med all slags leire, men bryr seg ikke om tegning. Ellers er hun veldig aktiv, så lenge hun ikke sitter med nesen i en bok. Alle lekene hennes er derfor enten like fine, eller tråkket på....
Da Nathalie bare var baby, og jeg var hjemmeværende, henten jeg oppover dukkehuset mitt og demonterte det fullstendig. Min kjære lillebror hadde nemlig funnet det på mørkeloftet da han var mindre, og siden han aldri har vært kjent for å være særlig lett på labben, bar huset tydelig preg etter det. Ikke ett vindu var igjen, og tapetene hang i laser.....
Dukkehuset mitt var av typen Carolines Home, og var det kjæreste jeg eide. Jeg fikk det til jul av foreldrene mine i 1979 da jeg var 6 år gammel. (Ti hi! dukkehuset mitt er like gammelt som Andreas, kjæresten min!!)
I 1999 pusset jeg det opp innvendig og utvendig (bortsett fra taket, noe jeg ikke var motivert til, siden jeg bestemte meg for å legge takstein av ispinner...) Inne bærer det nok litt preg av 90-tallet, siden endel av tapetene er rester fra mamma og Maritas hus (jeg leide jo enda, da så jeg hadde ikke så mye sånne ting...) Noen av tapetene og gulv er kjøpt gjennom Panduro.
Utvendig er det kledt med vanlig papp som jeg har preget med linjal og stoppenål for å illudere bordkledning. Og malt. Grunnmuren er en strukturtapet fra Marita med samme oljemalingen som på dør og skodder.
Utrolig nok klarte jeg å finne alle skoddene, men rutene måtte jeg lage nye. Stefaren min kuttet plexiglass etter mål fra meg på tlf. Og jeg borret hull i topp og bunn, og brukte avklippede stifter som hengsler. De kan derfor både åpnes og lukkes! ;)
Trappen hadde heller ikke rekkverk, så dette laget jeg også. Trappehullet forble lite barnevennlig, for utfordringen ble for stor! ;)
Laget også to sånne ørelappstoler etter en modell i en bok. Ganske fornøyd med disse da.
Jeg laget også en haug med kaker i fimo-leire, men disse forelsket tvillingene seg i for litt over ett år siden og spiste pynten av de. Denne lille var den eneste som hadde overlevd!
Sysaker må en syglad ha! Noen har brukt opp den gule trådsnella! Esken har jeg også laget.
Disse dukkene fikk Nathalie på rommet sitt da hun var to år. Måtte da sy ny kjole til dukken til venstre, fordi den ikke var gammeldags nok! Stoffet er rester fra ett sengesett jeg sydde til henne. Det har hun selvsagt vokst ut av for leeengst!
Ett nattbord til 60,- på auksjon! Halverte lengden på bena, laget "rygg" og byttet knottene som var innmari stygge da! (ikke at disse er så vakre, men for 8 år siden var det ikke så mye å velge i på Inderøya!)
Hyllen ble opprinnelig laget for å henge over nattbordet, og har lik "rygg". Er ikke så fornøyd med denne, men så er det en av de første, om ikke den aller første hyllen jeg laget. (om en ikke teller med de jeg laget på skolen! )
Kalle Kanin fikk Nathalie på sykehuset av meg. Hun elsker kosedyr! Sengesettet klarte jeg å mase meg til på en by-tur jeg og mamma var på. Jeg var vel ca 8 år den gangen, og begynte allerede å like den stilen! Dynetrekket er litt utvasket da, og er bøtt en gang, men det er verdens mykeste....!
En søt hylle jeg kjøpte på Steinkjer for 9 år siden, da den definitivt ikke var moderne enda!
Det forelskede paret knipset i sofaen med ett mobil-kamera.
Kan ikke akkurat si det er fælt i Trøndelag på vinteren heller...


Dette bildet er av Charlotte 2 uker gammel. Har maken av Maria også.
Nathalie som brudepike i mitt bryllup sommeren 2002. (Det er 
